- Umulig å følge opp eksportfanger

– Om norske innsatte skal sone i Nederland vil det oppstå helt nye problemstillinger som vil kreve ekstra advokatbistand.

– Flere av disse blir oversett av Justisdepartementet, mener advokat Frode Sulland.

Dersom Stortinget sier ja, skal Norge begynne å ta i bruk fengselet i Norgerhaven fra 1. september 2015, opplyser statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet.

Frode Sulland mener at det ut ifra høringsnotatet er umulig å se hvordan Justisdepartementet har tenkt at norske advokater skal klare å følge opp sine klienter i Nederland.

– Soning i Nederland skaper nye problemstillinger som gir et særlig behov for rettshjelp. For eksempel tvangsflytting og soning under et regime bestående av utenlandske betjenter som mangler kunnskap om det norske rettssystemet. Dett vil gi behov for advokatbistand også selv om straffeprosessen er over, sier Sulland.

[caption id="attachment_5193" align="alignleft" width="271"] Vidar Brein Karlsen, statssekretær.[/caption]

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen er uenig med Sulland, og mener at det ikke vil bli problematisk for norske advokater å følge opp sine klienter selv om de soner langt unna.

– Det er kun dem som allerede er dømt og som har fått en rettskraftig dom, som skal sendes til soning i Nederland. Når straffeprosessen er over, blir behovet for oppfølging av klienter vesentlig mindre. Jeg ser ikke at det skal få noen konsekvenser at en advokats klient sendes til soning i Nederland.

Brein-Karlsen understreker at behovet for advokatbistand er mye mindre etter endt straffeprosess.

– Jeg tror ikke det vil by på noen praktiske problemer for advokaten. I så fall vil vi gå i dialog med advokaten og Advokatforeningen for å finne en løsning.

– Det er naturlig at klient og advokat opprettholder en viss kontakt, og det skal vi legge til rette for gjennom enklere tilgang til telefonsamtaler, samtaler over Skype, eller besøk. Men jeg ser ikke for meg at det vil bli et stort behov for advokater å besøke sine klienter i Nederland. Dersom det skulle bli dyrere eller vanskeligere å følge opp klienten, vil de se på dette om nødvendig.

Sulland er ikke beroliget.

– Mange advokater følger opp sine klienter på en pro bono-basis, altså uten å ta betalt for det. Dette er en ordning som blir utelukket når noen sitter i Nederland, mener Sulland.

I tillegg peker han på tvangsflytting som et sårbart aspekt, og spør seg om rettssikkerheten blir godt nok ivaretatt dersom det begås straffbare handlinger mellom ansatte og innsatte, eller de innsatte imellom.

Den belgiske regjeringen foreslår å kutte soningskøer ved å fjerne alle fengselsstraffer som er kortere enn ett år. Da vil man ikke kunne havne i fengsel dersom man blir dømt til ett års fengsel eller mindre, men straffes på andre måter.

– Belgias forslag er veldig interessant. Det er nok ikke så dumt å se til andre land for å lære av dem, sier Sulland.

Å la flere sone med fotlenke, øke bruken av samfunnsstraff og redusere bruken av varetekt er alternativer som kan tas i bruk her hjemme for å kutte soningskøen, og vil være bedre løsninger for samfunnet, og billigere og bedre for de innsatte, mener Sulland.

Justisdepartementet har undertegnet en avtale om leie av 242 fengselsplasser i Nederland. Om lag 1300 personer venter på å sone ubetingede dommer i Norge.