Tor Mikkel Wara er skeptisk til å innføre gjeldstak i saker om familieinnvandring, men mener en bedre oversikt likevel er en god idé. Foto: First House
Tor Mikkel Wara er skeptisk til å innføre gjeldstak i saker om familieinnvandring, men mener en bedre oversikt likevel er en god idé. Foto: First House

Mener gjeldstak i reglene for familiegjenforening
fører til unødvendig byråkrati

Nå avgått justisminister Tor Mikkel Wara frykter det vil havne på kollisjonskurs med den effektive saksbehandlingen av familieinnvandring.

Publisert   Sist oppdatert

I slutten av februar kunne Advokatbladet fortelle om Haugesund-advokat Gisle Stødle som vil inkludere gjeldstak i reglene for familiegjenforening. I et innlegg i Dagens Næringsliv hevdet han at kostnadene for nettopp familiegjenforening veltes over på kreditorene i flere tilfeller hvor skyldneren får minimert lønnstrekket i gjeldsordningen som følge av forsørgeransvar.

Han skrev blant annet at:

«Reglene stiller i dag ikke krav om at referansepersonen må være gjeldfri. En person kan skylde penger til offentlige og private aktører, som barnebidrag, skatt og forbrukslån, uten hinder for adgangen til å få familiegjenforening.»

Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) lot seg engasjere av Stødles påstander, og sendte skriftlig spørsmål til justisministeren for å sjekke om de stemte. Like før Tor Mikkel Wara tok ut sin mye omtalte permisjon, kom svaret.

- En vanskelig oppgave

Wara mener det vil være en «svært krevende oppgave» om utlendingsforvaltningen skulle skaffe et helhetlig bilde over hva en referanseperson i en gjenforeningssak netto har å leve for i året.

«Oversikt over gjeld vil bare vise en liten del av dette bildet. For å vite om referansepersonen har økonomi til å betjene gjelden, måtte man også ha oversikt over hvilke andre utgifter vedkommende har, f.eks. til bolig, transport, samt nedbetalingsvilkår for de enkelte lånene.»

«Av samme grunner vil det også være vanskelig å fastsette hvilken øvre grense man skulle ha for lån i disse sakene. Her måtte man i det minste variere den øvre grensen ut fra inntektsnivå, men også de nevnte bo- og levekostnadene vil være avgjørende for om referansepersonen kan betjene gjelden.»

Frykter for effektiviteten

Wara skriver videre at det ville være en dårlig idé å gjøre reglene rundt familieinnvandring enda mer komplisert enn de allerede er i dag.

«Effektivitets- og kostnadshensyn samt hensynet til mindre byråkratisering tilsier at vi ikke innfører et nettoinntektsbegrep her. Det norske underholdskravet er å anse som strengt i europeisk sammenheng.»

Samtidig skriver den nå avgåtte justisministeren at det ville være gunstig å få en bedre gjeldsoversikt, og mener de nye gjeldsinformasjonsforetakene som fikk tillatelse av regjeringen i fjor, vil være til god hjelp her.

«Når det er sagt, er jeg enig i at det er svært uheldig at man har sett enkelte eksempler på at det er referansepersonens kreditorer eller samfunnet som i realiteten må betale for familiemedlemmene som kommer til Norge.»

«Jeg er heller ikke fremmed for å se nærmere på et «tak» for hvor mye gjeld referansepersonen i en familieinnvandringssak kan ha, men det forutsetter at vi finner måter å praktisere et slikt vilkår på som ikke skaper urimelig fordyrende eller forsinkende merarbeid for utlendingsmyndighetene.»

Krever mer

Advokat Gisle Stødle har i et nytt innlegg i Dagens Næringsliv, respondert på Waras svar til Høyres Ole Trellevik. Han er bare halvt fornøyd og mener de nye gjeldsregistrene ikke er nok.

«Det er halve historien, fordi gjeldsregistrene etter regelverket i dag ikke forhindrer familiegjenforening (jf. regelverket) og fordi de ufrivillige kreditorene ikke kan velge om de vil gi kreditt. Gjeld i form av barnebidrag, restskatt, moms og lignende oppstår på annen måte enn ved ordinær kredittgivning – ved at skyldner lar være å betale en forpliktelse til sitt barn eller kemneren. Dette sier justisministerens svar ikke noe om.»

«Ministeren er ikke fremmed for å se på spørsmålet om gjeldstak, men er bekymret for at det vil gå ut over UDIs effektivitet. Dette er byråkratisk jamring. For eksempel kan en betalingsanmerkning i dag hindre en person å få mobilabonnement – men ikke familiegjenforening. En sjekk av gjeld vil være ukomplisert, og enkle løsninger finnes. Samfunnsgevinsten vil være betydelig, både moralsk og økonomisk.»