Mediene misbruker inhabilitetsreglene til å så tvil, mener Tore Bråthen og Mimi Berdal, som kritiserer styremedlemmer som erklærer seg inhabile mest av bekvemmelighetsgrunner.
Styremedlemmene skal ivareta selskapets interesser, sier BI-professor Tore Bråthen. På Fagdagene holdt han kurs om styremedlemmers interessekonflikter, og brukte flere ganger nedleggelsen av Norske Skog Union i 2006 som eksempel på hvordan både politikere og presse blander inn helt andre ting.
Utgangspunktet er at det er den langsiktige aksjonærinteressen som skal være styrets målestokk, sier Mimi Berdal. Advokaten omtales gjerne i mediene som «styregrossist», og med bred erfaring fra en rekke styreverv utfylte og kommenterte hun presentasjonen til Bråthen.
Skal mye til
Inhabilitet er en viktig del av debatten om interessekonflikter. Bråthen og Berdal er skjønt enige om at pressen vil ha leserne til å tro at reglene er langt strengere enn de faktisk er. – Det skal mye til før et styremedlem i et AS eller et ASA blir inhabil. Det skal mye mer til enn det pressen vil ha oss til å tro. Pressen misbruker jo habilitetsreglene til å så tvil i stor utstrekning, sier Tore Bråthen. Men typiske eksempler som han trekker frem kontrakter som man har direkte interesse i, søksmål mot seg selv og lån eller kreditt til seg selv.
– Renommérisiko tilsier ofte at inhabilitetsreglene praktiseres strengere enn loven krever. Men som styremedlem har man som sin fordømte plikt å være med på å ta standpunkt også i ubehagelige saker. Ansattevalgte styrerepresentanter kan ikke uten videre erklære seg inhabile ved upopulære avgjørelser om for eksempel innstilling av driften ved en avdeling, sier han.
Ingen popularitetskonkurranse
Har man akseptert styreverv, så har man akseptert å være med på beslutninger. Et styreverv er ingen popularitetskonkurranse, istemmer Berdal. – Jeg blir oppgitt når jeg ser i media at man erklærer seg inhabil nærmest av bekvemmelighetsgrunner. Det ville vært interessant å teste rettslikt man, uten å være inhabil i lovens strenge forstand, melder seg ut av saksbehandlingen fordi man synes det er ubehagelig å delta, sier hun.
Berdal bruker Entra-saken som eksempel på en sak der det ikke er snakk om noen inhabilitet slik som mediene har hevdet. Hun peker på at formuleringer i forvaltningsretten om inhabilitet, ikke finnes i aksjeretten.
– Jeg savner de styremedlemmene som retter ryggen når pressen kommer stormende, og sier at sorry, men her forekommer det ikke inhabilitet, sier Tore Bråthen.
BI-professor Tore Bråthen etterlyser styremedlemmer som retter ryggen og forteller journalistene at det ikke er snakk om inhabilitet.
Du er ikke inhabil når du ansetter en daglig leder selv om du har politiske relasjoner eller har vært i samme klubb, konstaterer Mimi Berdal, med referanse til Entra-saken
