Høyesterett øker den normerte oppreisningserstatningen til etterlatte etter forsettlig drap

Økningen er en naturlig konsekvens av at det har skjedd en betydelig straffskjerpelse.

Publisert Sist oppdatert

Høyesterett har i HR-2024-219-A  – som ble avsagt 30. januar 2024 – økt den normerte oppreisningserstatningen til etterlatte etter fortsettlig drap fra 2,5 til 3 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Først litt om bakgrunnen:

Som kjent har Høyesterett for enkelte forbrytelser etablert et normalnivå for oppreisningserstatning. Normalnivået kan bare fravikes dersom det foreligger særlige grunner.

I Rt-2001-274 fastsatte Høyesterett den normerte oppreisningserstatningen til etterlatte etter forsettlig drap til 120.000 kroner.

Normalbeløpet ble så oppjustert til 200.000 kroner i Rt-2010-1203 på grunn av endringen i pengeverdien siden sist. Her slo Høyesterett også fast at det ikke skal differensieres mellom ulike grupper av etterlatte.

Kobling til folketrygdens grunnbeløp ved forsettlig voldtekt

Også ved forsettlig voldtekt til samleie der overgriper og offer er voksne, har det vært benyttet en normert oppreisningserstatning.

Gjermund Aasbrenn

Gjermund Aasbrenn er opprinnelig fra Rendalen, en sidedal til Østerdalen, der han er oppvokst på et småbruk.

Gjermund Aasbrenn er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Han har vært førstekonsulent i Justisdepartementets lovavdeling, advokatfullmektig i Arntzen de Besche, dommerfullmektig og konstituert tingrettsdommer ved Sør-Trøndelag tingrett, utreder i Høyesterett og konstituert lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett.

Aasbrenn er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

På grunn av endringene i pengeverdien og den økonomiske utviklingen siden 2011, da Høyesterett i Rt-2011-743 fastsatte denne normalerstatningen til 150.000 kroner, ble det normerte beløpet forhøyet i HR-2022-980-A.

Samtidig benyttet Høyesterett anledningen til å knytte normalerstatningen til en faktor av G slik at det normerte nivået for fremtiden ville gjenspeile den allmenne lønns- og velstandsutviklingen i samfunnet. Beløpet på 150.000 kroner tilsvarte omtrent 2 G i 2011.

På domstidspunktet i 2022 utgjorde 2 G 212.798 kroner. Høyesterett avrundet til nærmeste 10.000, altså til 210.000 kroner.

Det hører også med å nevne at Høyesterett har etablert en veiledende norm ved grovt uaktsom voldtekt. I Rt-2012-201 avsnitt 22 ble denne satt til 90.000 kroner.

Tilsvarende kobling ved grovt uaktsomt drap

I HR-2023-1035-A gjorde Høyesterett så en tilsvarende kobling til G ved grovt uaktsomt drap.

Ved den forrige justeringen i Rt-2014-892, da beløpet ble økt fra 75.000 kroner til 125.000 kroner, tilsvarte det nye beløpet i underkant av 1,5 G på domstidspunktet.

Ettersom 1,5 G på domstidspunktet i 2023 tilsvarte 177.930 kroner, ble oppreisningserstatningen fastsatt til 180.000 kroner.

Tilsvarende kobling ved forsettlig drap

Vi skal snart se nærmere på HR-2024-219-A. Først skal vi imidlertid raskt innom en annen viktig avgjørelse.

Også rett før årsskiftet – i HR-2023-2361-A –justerte nemlig Høyesterett den normerte oppreisningserstatningen til etterlatte etter forsettlig drap.

Også her ble normen koblet til G. Førstvoterende forklarte det slik (avsnitt 45):

«Dette tilsier etter min mening at det nå er naturlig å knytte den normerte oppreisningserstatningen til etterlatte etter forsettlig drap til folketrygdens grunnbeløp, med utgangspunkt i normeringen i Rt‑2010-1203. I 2010 utgjorde 200.000 kroner noe over 2,5 G. På tidspunktet for lagmannsrettens dom i saken her tilsvarte 2,5 G 278.693 kroner, noe lagmannsretten avrundet til 280.000 kroner.»

Et annet spørsmål var om den straffskjerpelsen som har funnet sted for forsettlig drap siden 2010, burde føre til at normalerstatningen til etterlatte oppjusteres med mer enn det fallet i kroneverdien skulle tilsi.

Dette gikk imidlertid ikke Høyesterett inn på, ettersom det av prosessuelle grunner uansett ikke var aktuelt å gå ut over erstatningsnivået fastsatt i lagmannsrettens dom.

De prosessuelle grunnene Høyesterett siktet til, handlet– enkelt sagt – om at dersom de etterlatte skulle vært tilkjent mer i oppreisningserstatning enn de fikk av lagmannsretten, måtte de ha anket. Det var imidlertid bare gjerningspersonen som hadde anket.

Dermed var det heller ikke riktig å benytte grunnbeløpet på tidspunktet for Høyesteretts dom, noe som ville økt erstatningsbeløpet fra 280.000 til 300.000 kroner.

Økning ved forsettlig drap

Siste skudd på stammen er altså HR-2024-219-A.

Saken gjaldt det såkalte NAV-drapet i Bergen. Høyesterett skulle utmåle straff og oppreisningserstatning for forsettlig drap og forsøk på drap.

Det sentrale spørsmålet under straffutmålingen var om vilkårene for forvaring var oppfylt, noe et flertall på tre dommere kom til at de ikke var. Straffen ble i stedet satt til fengsel i 21 år. Dette lar jeg ligge.

Det interessante med avgjørelsen i vår sammenheng er nemlig oppreisningserstatningen. På dette punktet er dommen enstemmig.

Sakens aktører

Advokat Nils Christian Nordhus bisto den tiltalte.

Advokat John Christian Elden representerte fem parter: offerets fire barn og en fornærmet.

Statsadvokat May-Britt Erstad representerte påtalemyndigheten.

Dommere i saken var Aage Thor Falkanger, Per Erik Bergsjø, Espen Bergh, Thom Arne Hellerslia og Are Stenvik.

Førstvoterende viste til at oppreisningsnivået ved forsettlig drap har ligget fast på rundt 2,5 G siden 2001, samtidig som det har skjedd en betydelig straffskjerpelse.

Et annet ledd i argumentasjonen var at oppreisningsnivået ved forsettlig voldtekt har fulgt straffenivået. Førstvoterende konstaterte at det «ikke [er] lett å se grunner til å vurdere oppreisningsnivået ved forsettlig drap annerledes» (avsnitt 78).

Førstvoterende la også vekt på «at det er et visst sammenfall mellom de hensyn som ligger bak henholdsvis oppreisning og straff, noe som kan tilsi at oppreisningsnivået følger straffenivået», men han understreket at det «ikke [er] fullt sammenfall mellom hensynene» (avsnitt 80).

Sammenhengen med oppreisningsnivået ved forsettlig voldtekt og grovt uaktsomt drap kunne ikke være noe avgjørende argument mot heving, men kunne tilsi at nivået ikke løftes for mye.

Dette ledet frem til følgende konklusjon (avsnitt 83):

«Fastsettelsen av nivået må nødvendigvis bli noe skjønnsmessig. Etter en samlet vurdering er jeg kommet til at normalnivået for oppreisning ved forsettlig drap bør heves til 3 G. Med dagens grunnbeløp tilsvarer dette et utgangspunkt på avrundet 350.000 kroner i saken her.»

For ordens skyld: Det stadig G på domstidspunktet som er den relevante størrelsen, og beløpet skal stadig avrundes til nærmeste 10.000.

Ingen normering av påslaget

Normert oppreisningserstatning kan fravikes dersom det foreligger «særlige grunner», se HR‑2024-219-A avsnitt 85 med videre henvisninger.

Partene i saken var enige om at det burde gjøres et påslag i oppreisningserstatningen til de etterlatte fordi drapet skjedde på en spesielt brutal og gruvekkende måte.

Bistandsadvokaten hadde argumentert for at også påslaget burde normeres, men dette førte ikke frem. Et eventuelt påslag må med andre ord vurderes konkret.

Påslaget ble satt til 75.000 kroner, og samlet oppreisning til hver av de etterlatte ble dermed 425.000 kroner.

Ingen normering ved drapsforsøk

Oppreisningen ved drapsforsøk er heller ikke normert. Dette ble gjentatt i HR‑2024-219-A.

Ved drapsforsøk fastsettes oppreisningen i stedet «etter en konkret vurdering hvor konsekvensene for den fornærmede står sentralt», likevel slik at «[r]ettspraksis kan […] gi veiledning om nivået» (avsnitt 89 og 90).

Den konkrete vurderingen gav et beløp på 375.000 kroner.

Hva med andre forbrytelser?

Man kan spørre om det ligger til rette for en tilsvarende kobling til G for andre forbrytelser enn forsettlig voldtekt, grovt uaktsomt drap og forsettlig drap.

For flere forbrytelser har Høyesterett uttrykkelig sagt at det ikke gjelder noe normalnivå for oppreisning. Drapsforsøk er allerede nevnt. Andre eksempler er kroppskrenkelse og kroppsskade (Rt-2011-100 avsnitt 24), misbruk av overmaktsforhold (HR-2016-2492-A avsnitt 27), trusler (HR-2019-1922-A avsnitt 64) og seksuell handling uten samtykke (HR-2021-1438-A avsnitt 47).

Koblingen til G ved forsettlig voldtekt, grovt uaktsomt drap og forsettlig drap er etter mitt syn ikke noe argument for å normere tilfellene hvor Høyesterett uttrykkelig har sagt at det ikke gjelder noe normalnivå for oppreisning. I det hele tatt ser jeg ingen grunn til å normere mer nå enn før.

Har Høyesterett derimot fastsatt en norm til et kronebeløp, er det naturlig at normen heller kobles til G.

Så vidt jeg kjenner til, er dette nå bare aktuelt for grovt uaktsom voldtekt. Men tematikken vil også bli aktuell hvis Høyesterett skulle finne grunnlag for å normere en annen forbrytelse, og også da vil en kobling til G være naturlig.

Powered by Labrador CMS