- Hun blir «nesten trodd», og han blir «nesten frikjent», sier Elden-partner Morten Andreassen.
- Hun blir «nesten trodd», og han blir «nesten frikjent», sier Elden-partner Morten Andreassen.

18-åring ble frikjent for voldtekt, men dømt til å betale en kvart million i oppreisning

- Alle er vel enige om at systemet ikke fungerer på dette området, sier mannens forsvarer, Morten Andreassen i Elden. Han varsler anke.

Publisert Sist oppdatert

 - Min klient er blitt både frikjent og domfelt for det samme forholdet i en og samme dom. På tross av at han går strafferettslig klar, blir han like fullt stemplet som en voldtektsmann av retten, i kraft av at han er blitt dømt til å betale en erstatning som ødelegger alle hans fremtidsmuligheter.

Det sier Morten Andreassen i Elden, forsvareren til en 18-årig mann som tidligere denne måneden ble dømt til å betale oppreisningserstatning på 240.000 kroner for å ha opptrådt erstatningsbetingende overfor en jevnaldrende kvinne på et utested i Oslo.

NRK omtalte saken først.

Satt under tiltale for «sovevoldtekt» 

Mannen var tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med fornærmede, som etter tiltalen var «bevisstløs» eller «av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». 

I sin forklaring redegjorde kvinnen for at hun var «ekstremt full» og at hun «husket lite» av den aktuelle kvelden. Hun mente selv at hun måtte ha fremstått som overstadig beruset, samt at hun hadde vanskelig for å gå og snakke.

Hun slapp likevel inn på utestedet, og kort tid etter ankomst gikk hun på toalettet sammen med en venninne. Her møtte hun tiltalte, som hadde gått på feil toalett. Begge beskrev i sine forklaringer at de flørtet og kysset frivillig. Det videre hendelsesforløpet, og hva som skal ha foregått inne på toalettbåsen, er de to uenige om.

Delvis frikjent, delvis dømt

Ved bevisvurderingen kom flertallet, bestående av to meddommere, at verken den objektive gjerningsbeskrivelsen eller det fornødne krav til skyld var oppfylt. Tiltalte ble således frifunnet for straffekravet.

Et annet flertall, rettens leder og en meddommer, mente samtidig at vilkårene for å dømme oppreisningserstatning etter skadeerstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3, var oppfylt.

Sakens parter

Rettens leder var tingrettsdommer Kaja Midtbø Stadshaug. 

Påtalemyndigheten var representert av politiadvokat Kari Kirkhorn.

Tiltalte var representert av advokat Morten Andreassen.

Selv om det ikke var bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte har forholdt seg som angitt i tiltalebeslutningen, mente flertallet altså likevel at det var bevist med klar sannsynlighetsovervekt at tiltalte hadde hatt samleie med fornærmede, til tross for at hun var i en tilstand der hun var ute av stand til å motsette seg handlingen. 

Andreassen i Elden forteller at dommen vil bli anket til lagmannsretten.

- Denne dommen kan ikke bli stående. Å ødelegge livet til en 18-åring for noe retten mener han ikke har gjort, fremstår umenneskelig, sier han.

- Reiser flere prinsipielle problemstillinger

Elden-partneren mener at dommen reiser flere prinsipielle problemstillinger, både knyttet til beviskravet i sovevoldtektssaker og sammenhengen mellom den strafferettslige og erstatningsrettslige vurderingen.

- Uavhengig av skyld, så tenker jeg denne saken belyser en betydelig svakhet i systemet. Jeg vet ikke hvor mange vi har av dem i året. Alle er vel enige om at systemet ikke fungerer på dette området, sier han. 

Ordningen der tiltalte frifinnes for straff, men dømmes til å betale erstatning, har lenge vært gjenstand for debatt i norsk rettspleie. Slik herværende sak viser, kan tiltalte i straffesaker, etter dagens straffeprosesslov, bli frikjent for straff, men samtidig bli dømt til å yte erstatning til fornærmede dersom det er klar sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har begått den skadevoldende handlingen. 

Foreslo ny ordning

Det er blant annet blitt tatt til orde for at ordningen med borgerlige rettskrav utfordrer uskyldspresumsjonen, nedfelt i § 96 og EMK artikkel 6. 

I 2016 foreslo straffeprosesslovutvalget derfor å innføre et ensrettingsprinsipp, der frifinnelse i straffespørsmålet automatisk skulle lede til frifinnelse i erstatningsspørsmålet. 

Av utredningen fremgikk det blant annet:

«Utvalget mener et slikt sprikende resultat i samme sak er problematisk, fordi det svekker frifinnelsen for straffekravet. Dessuten byr det på betydelige utfordringer å behandle sivile krav etter en frifinnelse for straffekravet, særlig fordi det følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2 at retten i en slik situasjon ikke kan uttrykke seg på en måte som sår tvil om skadevolders strafferettslige uskyld. Med et ensrettingsprinsipp unngår man disse uheldige virkningene.».

For samtidig å kunne ivareta fornærmedes interesser, foreslo utvalget  opprettelsen av en statlig garantiordning for erstatningskrav i tilfelle strafferettslig frifinnelse. Da ville staten overta ansvaret for å dekke eventuelle sivile erstatningskrav. Dette forslaget fikk støtte av blant annet Advokatforeningen:

«Dette gir den beste løsningen ved at man da unngår at domstolen kommer med en avgjørelse av det sivile krav som setter spørsmålstegn ved frifinnelsen. Advokatforeningen er enig med utvalget i at fornærmedes interesser vil bli vernet med utvalgets forslag om en statlig garantiordning basert på at tiltalen vil gi en sterk presumsjon for at erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag foreligger.».

- Svært uheldig

Forslaget møtte likevel kritikk fra flere hold, særlig fra påtalesiden, og ble ikke fulgt opp av departementet. Flere advokater har i ettertid kritisert Justisdepartementet for nettopp dette. 

Advokat og partner i Schjødt, Halvard Helle.
Advokat og partner i Schjødt, Halvard Helle.

– Det er svært uheldig at Justisdepartementet ikke grep den anledningen man hadde til å endre ordningen. Økonomisk sett ville nok dette ha spilt svært liten rolle. Beløpene vil stort sett vært så små at de ville stått i et klart misforhold til betydningen av de prinsippene som settes i spill i hver eneste sak der dette skjer. Det gjør alltid sterkt inntrykk når en tiltalt som er frifunnet for straff, likevel blir stemplet som en forbryter på grunn av erstatningskravet, sa Schjødt-advokat Halvard Helle, til Advokatbladet i 2021.

- Jeg mener det samme i dag, svarer Helle på spørsmål om hans vurdering av den generelle rettstilstanden, uten å knytte uttalelsen til den angjeldende saken som ikke er rettskraftig avgjort.

Powered by Labrador CMS