– Er det en bransje som kunne trengt en psykolog på huset, så er det jo forsvarerne

Henriette Willix ble partner i Sulland som 32-åring, og ved årsskiftet tok hun over som daglig leder etter 27 år med Frode Sulland ved roret.

Hva slags lederstil hun har, er hun fremdeles i prosess med å finne ut av.

– Det er tidlig å si, for stilen blir nok litt til mens jeg går. Samtidig vil jeg kanskje tro at jeg er en trygg og tydelig leder. Det har vært viktig for meg å fremme for de ansatte at jeg vil ha dem med på laget og at jeg er lydhør for innspill – både om interne forhold, om advokatbiten, arbeidsmiljøet og hva enn det måtte være.

Hos Willix skal skuldrene være lave og takhøyden stor.

– Særlig med tanke på den arbeidshverdagen vi har, som til tider kan være både tung og krevende, er det viktig at vi er en slags enhet i det hele. Advokater er ofte selvstendige i sitt virke, og mange er også selvstendige som mennesker og med sterke personligheter. Til syvende og sist er vi likevel en liten gjeng som gjør dette sammen, og som er nødt til å ta godt vare på hverandre, forklarer hun.

– Spenningsforhold mellom midler og ambisjoner

Det er flere grunner til at det siste – behovet for tett oppfølging av hverandre – kanskje er ekstra viktig i denne delen av advokatbransjen.

For eksempel er ressursnivået vanligvis noe helt annet for strafferettsfirmaer enn for forretningsadvokatfirmaer.

– Vi hører stadig oftere om advokatfirmaer som ansetter ledere med faktisk lederutdanning – ja, til og med psykologer – for å optimalisere arbeidsplassen. Vi ser absolutt fordelen med det, og skulle gjerne gjort slike grep selv, sier Willix.

For et firma som Sulland, der hovedvekten av porteføljen betales etter offentlig rettshjelpssats, er det derimot begrenset hva det er mulig å få til, forklarer hun.

– Er det en bransje som kunne trengt en psykolog på huset, så er det jo forsvarerne, poengterer hun.

– Derimot er det dessverre et spenningsforhold mellom hvordan vi ønsker å følge opp våre ansatte, og midlene vi har til rådighet til faktisk å gjennomføre det. Vi skulle gjerne vært med alle våre fullmektiger i deres første rettssaker, for eksempel, men rettshjelpssatsen gir dessverre ikke rom for det.

Rekrutterer med omhu

Samtidig er det selvsagt ikke slik at advokatfullmektigene i stedet kastes til ulvene første dag i ny jobb, tilføyer Willix.

– Vi ville aldri sagt «ha det bra, lykke til» og sendt en fersk fullmektig uforberedt til retten. Vi tar ikke lett på det, og sørger for å gi tett oppfølging når det gjelder håndtering både av sakene og av klientene deres. Vi debriefer hverandre når det trengs, og det er alltid åpent for å spørre om hjelp og for å sette egne grenser.

Like fullt er det viktig å være klar over at forsvareryrket kan innebære møter med mennesker som går ordentlig inn på en, påpeker hun.

Dette gjør at Willix som arbeidsgiver må tenke seg godt om allerede i rekrutteringsprosessen for at riktige og egnede kandidater skal komme med.

– Personlig egnethet er et must. Engasjement og faglig dyktighet er selvsagt sentralt, men like viktig er hvem du er som menneske, og hvordan du vil takle å stå i en hverdag som den du vil møte hos oss. Det gir en unik mulighet til å påvirke folks liv.

– Fordel om motgang gir motivasjon

Det er også disse elementene som på samme tid kan gjøre jobben krevende.

– Hvordan møter du mennesker i livskrise, for eksempel? Det er et tankekors at hverken jusstudiet eller advokatkurset gir en innføring i slik tematikk, konstaterer Willix.

Ettersom personlige og mellommenneskelige egenskaper er avgjørende for innpass, kan det vært lurt å reflektere over hva man motiveres av, tilføyer hun.

– Et stikkord i forsvarerhverdagen er «motgang», for den møter vi stort sett fra alle hold – fra politiet, påtalemyndigheten, domstolen og fra staten med alle dens organer. For meg er motstanden motiverende, men for andre kan det ha motsatt effekt. De små seirene må behandles som store, og disse er det viktig at man greier å ta vare på.

– Så fint at det er til å grine av

Selv om det til tider kan være utfordrende å være leder i et firma som opererer i denne delen av advokatbransjen, er hun likevel klar på én ting:

– Det er kjempegøy å lede en gruppe med så dedikerte og engasjerte folk. Det er rett og slett luksus å få lede mennesker som brenner for det de gjør. Det er så fint at det noen ganger er til å grine av, faktisk.