I dag har man rett til tolk selv om man er norsk statsborger og har bodd her i 20 år. For liberalt, mener FrP, som vil stramme inn.
– Utgiftene til tolkning er i ferd med å sprenge det norske rettsvesenet totalt på grunn av de totale ressurser dette krever. Både politi og domstoler peker på dette som en av de faktorer som gjør budsjettene deres blir totalt uforutsigbare og i tillegg er det med på både å forsinke etterforskning og saker, men binder også opp betydelig med personellfokus, sier FrPs justispolitiske talsmann Hans Frode Asmyhr, som nå etterlyser en total gjennomgang av hele ordningen, både hvordan den er organisert og hvem som skal ha tilgang til tolk.
– Vi lever i en internasjonal verden og tiltalte skal ha en forsvarlig rettergang, men når man har flyttet til et land og fått statsborgerskap er det ikke for mye å kreve at de kan språket og kan orientere seg i samfunnet på en normal måte. Jeg mener at regjeringen snarest bør sette ned et hurtigarbeidende utvalg som gjennomgår hele problematikken og at vi må få en helt annen tolketjeneste enn det vi har i dag, slik at den er kvalitetssikret og at vi får kontroll på kostnadene. Da må man også se nærmere på hvem som skal ha rett til å få tolk og om det bør settes ytterligere krav til folk som er statsborgere eller har bodd i landet over lengre tid. Et alternativ er jo også om man ser på om engelsk kan benyttes i noen utstrekning og gjerne i internasjonalt rettede saker, for eksempel hvor alle de tiltalte er av utenlandsk bakgrunn. I tillegg må vi organisere bruken av tolker på en annen måte som gjør at det totalt sett blir mer kostnadseffektivt for staten. Da må vi vurdere om tolker skal ansettes i en egen tolketjeneste hvor vi har kvalitetssikret tolkene på en bedre måte. Kvaliteten på tolken avgjør også hvor lang tid saken tar. I tillegg bør vi se på om det kan gjøres prosessmessige forenklinger som gjør at slike saker kan gå raskere unna i retten. Bør for eksempel alle dokumenter oversettes, eller kan det holde med kortere sammendrag, foreslår Asmyhr.
Også Høyres André Oktay Dahl mener at tiden er overmoden for full gjennomgang av politiets og domstolenes tolkebruk.
– En ting er situasjonen for domstolene som får dette finansiert mer direkte fra justisdepartementet. For politiets del er situasjonen enda mer alvorlig da det må dekkes over deres ordinære driftsbudsjetter. Både rent økonomiske hensyn, hensynet til rettssikkerheten og opplysningen av saker tilsier at man går inn i dette med et friskt blikk, sier Dahl.
Få unntak
Domstolene er bundet av domstollovens regler (som gjelder både i straffesaker og tvistesaker) og hvor det i § 135 heter at "Skal noen som ikke kan norsk ta del i forhandlingen, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent". Det finnes i bestemmelsen noen få men praktisk sett uvesentlige unntak, herunder at tolk ikke er nødvendig hvis retten og partene kan det fremmede språket. Retten til tolk er en menneskerett. EMK artikkel 6 nr. 3 e lyder: "3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: ----- e) å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.
– For rettens del blir det med andre ord ikke spørsmål om statsborgerskap eller ei, eller hvorvidt vedkommende burde ha lært seg norsk. Det avgjørende er om vedkommende faktisk ikke forstår eller ikke kan snakke norsk; da utløses retten til tolk. Og i "vederlagsfri" ligger at vi ikke kan få tolkeutgiftene dekket inn fra en part via saksomkostningene i straffesaker. I dette ligger at domstolene ikke har noen praktisk mulighet til å begrense bruken av tolk i retten. Og på bakgrunn av EMKs regel er det nok også vanskelig for lovgiver å gjøre noe vesentlig, sier Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.
Vil betale mindre for de dårlige tolkene
Langbach medgir at utgiftene til tolk er høye. Domstolenes utbetalinger til rettstolker har økt fra 75 mill. i 2009 til 100 mill. i 2011. Tolker godtgjøres med 4/5 av den offentlige salærsatsen uavhengig av hvilke formelle kvalifikasjoner tolken har; dvs. at tolker som har utdanning (for eksempel som translatører) får samme timebetaling som en tolk helt uten utdanning. Domstoladministrasjonen har foreslått overfor justisdepartementet å nyansere betalingen etter kvalifikasjoner, uten at det er fulgt opp.
– Det er god grunn til å se på selve systemet med tolking i retten og i justissektoren. Et forbruk for domstolenes del på 100 millioner i året er svært mye; i tillegg kommer politiets forbruk. Det er jo ikke umulig at justissektoren kunne organisere en egen tolketjeneste med kvalitetssikrede tolker. Men det krever i tilfelle en gjennomtenkning og utredning, sier Langbach.
Tidligere fikk tolkene betalt etter full salærsats. At man knytter tolkeutgiftene til salærsatsen, kan være en av grunnene til at det er så vanskelig for Advokatforeningen å overbevise politikerne om at den offentlige salærsatsen er for lav. Å heve satsen gir ringvirkninger ut over advokatenes inntekter.
Nytt EU-direktiv på vei
Også i Sverige har kostnadene for tolking i domstolene økt de siste årene, og Johan Sangborn, jurist i Sveriges advokatsamfund tror økningen kommer til å bli betydelig når EUs oversettings- og tolkedirektiv implementeres i Sverige. Svenskene ser imidlertid ikke dette som et økonomisk problem, men som et resultat av at man vil opprettholde grunnleggende menneskerettigheter, sier Sangborn.
– Redan idag är domstolarna relativt generösa med att förordna tolk för part i en domstolsprocess, trots att det egentligen inte finns någon skyldighet att överhuvudtaget förordna tolk ("rätten må förordna"). Genom tolkningsdirektivet uppställs däremot ett krav på tolkning under vissa angivna förutsättningar, som sannolikt kommer innebära en ökning av tolkningsuppdrag, särskilt under förundersökningsstadiet. Rätten/ möjligheten att få tolk förordnad för sig är betingat av bristande språkkunskaper (att tala och förstå det svenska språket) och är inte kopplat till medborgarskap. Det är ju trots allt fråga om en rättssäkerhetsprincip; att en person ska förstå vad han eller hon är misstänkt för eller vad käromålet i en tvist handlar om, skriver Sangborn i en mail til Advokatbladet.
NOU til behandling
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at rapporten “Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess”, som ble sendt på høring i 2007, er til behandling i departementet. Justis- og beredskapsdepartementet har startet et arbeid med å gjennomgå og kartlegge bruk av tolk i justissektoren. Organiseringen av tolketjenestene, tiltak for å redusere kostnadene og om retten til tolk bør nyanseres med videre, er spørsmål som det er naturlig å vurdere nærmere i det videre arbeidet, opplyser Tonje Torsgard i departementet.
