Norsk folkerettsprofessor fikk kongelig hedersutmerkelse i Storbritannia

LONDON:

– Eirik Bjørge er ubetinget Norges største folkerettslige talent. Arbeidet hans er ikke bare imponerende i norsk sammenheng, men han har også slått gjennom i England på en måte som ingen andre har.

Det sier professor og tidligere spesialrapportør til FN, Mads Andenæs. Han veiledet professor Eirik Bjørge under doktorgraden, og var til stede da Bjørge mottok den prestisjetunge tittelen Honorary Kings Counsel i ni hundre år gamle Westminster Hall den 23. mars.

Utmerkelsen har røtter tilbake til 1500-tallet; den tildeles årlig til individer som har gitt et betydelig positivt bidrag til engelsk og walisisk rett. I år var det åtte personer som fikk tittelen.

Andre kongelige medalje

Eirik Bjørge er professor ved University of Bristol, der han har undervist siden 2016. Nordmannen har tidligere vært Junior Research Fellow ved Jesus College i Oxford, og vært tilknyttet Columbia Law School og New York University.

I 2014 utga han doktorgradsarbeidet sitt i form av boken The Evolutionary Interpretation of Treaties på Oxford University Press. For dette arbeidet fikk han kongens gullmedalje, som deles ut til fremdragende yngre forskere for arbeid som er bedømt ved UiO.

Det skulle ikke bli siste gang en monark ble imponert over Bjørges arbeid.

– Givende å bli brukt i praksis

Det britiske justisdepartementet trekker i sin begrunnelse blant annet frem Bjørges bidrag til forståelsen av folkerettslige prinsipper, som har vært sitert i blant annet britisk høyesterett og EMD.

Det var da det kom opp en sak om diplomatisk immunitet at Englands høyeste domstol støttet seg på Bjørges doktorgradsarbeid The Evolutionary Interpretation of Treaties.

Å se at innsatsen fikk betydning i praksis var motiverende, forteller Bjørge.

– Det var givende å se at arbeidet ble brukt i den virkelige verden, og ikke bare tok del i en debatt ulike elfenbenstårn imellom. Det er også noe spesielt med at det er nettopp doktorgraden som blir brukt. Jeg husker godt at jeg satt og tenkte over akkurat de samme spørsmålene som skulle dukke opp for høyesterett 15 år senere, det er godt å se at det man har jobbet med ikke bare er av teoretisk verdi.

– Nysgjerrig på verden

Bjørge forteller at han lot seg begeistre av det aller meste av rettsvitenskap han ble presentert for på studiet, men folkeretten pekte seg allerede den gang ut som et særlig spennende felt.

– Én ting var det internasjonale elementet i folkeretten; jeg har alltid syntes det er spennende å lære om fremmede språk. I tillegg var jeg interessert i norsk og internasjonal historie. Da fant jeg etter hvert ut det det fagfeltet hvor alt dette løp sammen, var folkeretten.

Fagfeltet har også gitt mye personlig berikelse, forteller Bjørge.

– Det er en virkelig glede å treffe kolleger fra hele verden, både advokater, klienter og akademiske kolleger. Det er noe som på det personlige plan har vært ekstremt givende.

Klimaendringer, okkupasjon og idealisme

Bjørges arbeid har ikke utelukkende vært av rent akademisk karakter.

Ved siden av jobben som professor ved Universitetet i Bristol har han også rådgitt stater i saker som går for ICJ i Haag. 

Han bistod blant annet stillehavsstaten Nauru i forbindelse med ICJs rådgivende uttalelse om staters klimaforpliktelser i fjor sommer, og Jordan med en tilsvarende uttalelse om Israels folkerettslige forpliktelser på okkuperte palestinske områder.

Arbeidet, som i Naurus tilfelle ble gjort pro bono, føles prinsipielt viktig, forteller Bjørge.

– Slik jeg ser det fortjener alle stater en representasjon, enten det er en lutfattig lilleputtstat, eller et fast medlem av FNs sikkerhetsråd. Det er veldig engasjerende å jobbe pro bono for stater som ellers ikke ville vært i stand til å la seg bli representert.

– Folkeretten vil klare seg

Man kan si at Bjørges fagfelt har sett lysere dager. Invasjonen av Ukraina, kidnappingen av Venezuelas president Nicolás Maduro og krigen i Iran er bare noen av eksemplene som har fått folk til å stille spørsmål ved om folkeretten fortsatt har noe for seg.

Selv om Bjørge deler bekymringene, mener han det er grunn til å være optimistisk.

– Når man studerer folkerett, som handler om internasjonal politikk og historie, blir man nødt til å innta et langsiktig perspektiv. Selv om det kan være ganske deprimerende å se hva som foregår akkurat nå, må man minne seg selv på at folkeretten har overlevd større trusler enn Putin og Trump.

– Jeg tror fremdeles at det folkerettslige systemet statene har skapt seg imellom, er skapt fordi de innser at det er et nyttig system. På lengre sikt så vil nytten av systemet vise seg også for de statene som i dag er de verste til å bryte folkeretten.

Bjørge viser til at oljeselskapene Trump inviterte til Venezuela i etterkant av intervensjonen i januar, takket nei til tilbudet.

– De takket nei til tilbudet fordi det viktigste for dem er juridisk beskyttelse for sine investeringer, ikke invasjoner og kanonbåtdiplomati. Slik beskyttelse er vanskelig uten en fungerende folkerett; det kommer Trump også til å innse etter hvert.