Allerede mandag ble det kjent at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å øke rettshjelpssatsen med femti kroner fra 1.juli 2024. Satsen vil da øke med 85 kroner totalt i 2024, det høyeste på over ti år, og utgjøre 1265 kroner.
Advokatforeningens aksjonskomité skal i et møte 16.mai diskutere om streiken skal fortsette, opplyste Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen, til Advokatbladet i går.
– Det
er viktig at dyktige advokater tar på seg oppdrag i straffesaker og saker om
fri rettshjelp, også i fremtiden. Regjeringen strekker seg nå langt for å
imøtekomme Advokatforeningen og forventer nå at den uhjemlede aksjonen
avsluttes, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i en melding.
Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem i dag, lanserte justisminister Emilie E. Mehl (Sp) det hun kaller et «rettsikkerhetsløft».
– Regjeringen legger nå frem med et solid rettssikkerhetsløft for å ivareta folks rettssikkerhet. Rettssikkerhetsløftet kommer i en pakke som inneholder både økonomiske og strukturelle grep som sikrer rettssikkerheten i hele landet. Regjeringen foreslår også en betydelig økning i rettshjelpsatsen, sier Mehl.
Vil lovfeste rettssteder
Regjeringen foreslår også å endre strukturen i seks domstoler, noe de berørte sorenskriverne advarer mot i sterke ordelag.
I 2022 - i sitt høringssvar til regjeringens forslag om å reversere domstolsreformen - foreslo Domstoladministrasjonen å ta den nåværende domstolstrukturen for tingrettene og jordskifterettene - inkludert alle rettsstedene - inn i domstolloven for å sikre at terskelen for å endre domstolsstrukturen ble så høy som mulig.
Regjeringen foreslår som kjent å endre den nåværende strukturen, men ønsker likevel en lovendring:
«Ansvaret for domstolstrukturen bør etter regjeringens syn ikke ligge til den til enhver tid sittende regjering, men i stedet overføres til Stortinget ved at rettsstedene fastsettes i lov», skriver regjeringen i proposisjonen.
«Det vil bety at fremtidige endringer i strukturen vil kreve flertall i Stortinget, noe som vil sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring og et bedre vern mot fremtidige nedleggelser enn det rettsstedene har i dag.»
Seks og en halv millioner kroner til lyd- og bildeopptak
Det foreslås å øke posten til utrulling av utstyr til lyd- og bildeopptak ved alle rettssteder med 6,5 millioner kroner.
Det er i 2024 bevilget 15 millioner kroner til formålet, ifølge proposisjonen, og «økningen vil legge til rette for at det i løpet av 2025 skal være mulig å ta opptak ved minimum ett rettsted i hver rettskrets», ifølge forslaget.
Fortsatt advokater på verv i Spesialenheten
Som Advokatbladet skrev om i forrige uke, har advokater på verv i Spesialenheten for politisaker blitt varslet om at de ikke ville bli tildelt nye oppdrag på grunn av et stramt budsjett. Nå foreslår regjeringen å øke bevilgninger til Spesialenheten for
politisaker med fire millioner kroner.
Pengene skal blant annet dekke lønn til ansatte og godtgjøring til advokater på
verv.
«Spesialenheten har høyere kostnader enn forventet, blant
annet til å dekke nødvendige IT-investeringer», heter det i proposisjonen.
Midlertidig prosjekt i Gjenopptakelseskommisjonen
Posten til Gjenopptakelseskommisjonen øker med 3,5 millioner
kroner.
«Kommisjonen har de senere årene opplevd en stor økning i
antall innkomne begjæringer om gjenåpning, og saksbehandlingstiden har derfor
økt. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen i årene 2024–2026 til et
midlertidig prosjekt for å arbeide ned restanser og redusere
saksbehandlingstiden i kommisjonen», skriver regjeringen.
Helårseffekten av tiltaket i 2025 er seks millioner kroner,
fremgår det av budsjettet.
Posten til Kontoret for
voldsoffererstatning øker med to millioner kroner som følge av store restanser
av ubehandlede saker.
Lønnsjustering for høyesterettsdommere
Samlet bevilger regjeringen 4,3 millioner kroner til
Høyesterett i revidert budsjett.
1,1 millioner av disse er øremerket
Høyesteretts ankeutvalg, med formål om å styrke det administrative og juridiske
støtteapparatet etter hvert som arbeidsbyrden har økt.
De resterende 3,2 millionene skal benyttes til en lønnsjustering for
høyesterettsdommerne, da denne justeringen ikke var fastsatt da det opprinnelige
budsjettforslaget for 2024 ble lagt frem i fjor.
Endringene har virkning fra perioden 1. oktober til 31.
desember 2024, ifølge budsjettproposisjonen.
Ti millioner kroner til å utrede nytt kvinnefengsel
For å styrke kriminalomsorgens økonomiske situasjon, foreslår regjeringen å
bevilge ytterligere femti millioner kroner . Ti av disse skal gå til å
utrede nytt kvinnefengsel på Østlandet.
«Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt stengte midlertidig
1. mars 2024 etter en brannteknisk gjennomgang som viser at opphold i bygget
representerer en fare for liv og helse. Det er viktig å få etablert en
langsiktig løsning for denne type soningsplasser for kvinner på Østlandet»,
skriver regjeringen.
Ubrukte midler som ble bevilget til Bredtveit i 2023 og 2024 skal brukes til å styrke kvinners generelle soningsforhold. I tillegg får Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) fem
millioner kroner til arbeidet med et forprosjekt om utvidelse av Ilseng fengsel
som erstatning for Oslo fengsel.
«Regjeringen har konkludert med at det skal arbeides videre
med å erstatte Oslo fengsel, gjennom å etablere høysikkerhetsplasser på de tre
lokasjonene Ullersmo, Ilseng og Oslo (Grønland)», kan man lese i proposisjonen.
