Sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors utenfor Indre Finnmark tingrett i Tana.

Frykter at arbeidsplasser står på spill etter at domstolen mistet en tredjedel av sakene

– Hvis rettsstedet Tana ikke får tilført flere saker, frykter vi en overbemanning der stillingsreduksjon og en svekkelse av rettstilbudet for den samiske befolkningen blir resultatet.

Publisert

TANA: Det lille knutepunktet i Øst-Finnmark grenser i sør til Finland, og ved enden av den severdige Tana bru ligger Indre og Østre Finnmark tingrett, der sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors er øverste leder.

Det som før strukturreformen bare het Indre Finnmark tingrett, ble opprinnelig etablert i Tana for å ivareta den samiske dimensjonen i norske domstoler.

– Hos oss snakker alle ansatte samisk, og har god kunnskap om samisk språk og kulturarv. Da Domstolkommisjonen la frem forslaget om en sammenslåing av Indre Finnmark tingrett i Tana og Øst-Finnmark tingrett i Vadsø, var det mye skepsis blant folk i de samiske miljøene. Mange var redde for at fokuset på samisk rettskultur skulle forsvinne, noe vi delvis også kan se tendenser til nå, forteller Selfors.

– Rettsstedet ble svekket

Før domstolsreformen var fem samiskspråklige kommuner tilknyttet tingretten i Tana. Etter strukturendringen er det kun fire, og rettsstedet har ifølge Selfors mistet omtrent én tredjedel av sakstilfanget.

– I forbindelse med reformen byttet Porsanger kommune rettskrets, og tilhører i dag Vestre Finnmark tingrett. Dette var den kommunen som bidro med høyest tilfang av samiskspråklige saker hos oss, så denne omstruktureringen har medført en uheldig svekkelse av domstolen i Tana.

Indre Finnmark tingrett ble opprettet i 2004, og dekket opprinnelig kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger og Kautokeino. Med domstolsreformen ble Porsanger flyttet til Vestre Finnmark tingrett, noe som bekymrer sorenskriver Selfors.

Ettersom sakstilfanget i Tana er begrenset, har man lenge fryktet at løsningen etter hvert må bli et kutt i antall stillinger, forklarer Selfors.

– I dag er vi to tingrettsdommere og én dommerfullmektig som primært holder til i Tana, og vi er selvfølgelig redde for at vi vil få en overbemanning dersom flere saker ikke blir henvist til oss. Jeg har luftet et forslag for Domstoladministrasjonen om å legge til rette for en prosess der flere saker med en side mot samisk språk og rettskultur kan overføres til behandling her. En slik endring i vernetingsreglene, i tillegg til en tilbakeføring av Porsanger kommune, kan være med på å hindre en overbemanningssituasjon der arbeidsplasser står på spill.

Problemer med habilitet

Også tidligere har det vært oppe et forslag om å tilby en frivillig overføring av samiskrettslige saker til tingretten i Indre Finnmark. Med flere praktiske utfordringer var dette vanskelig å realisere før fjorårets domstolsreform.

– Indre Finnmark tingrett var i mange år et enedommerembete med én tingrettsdommer og én dommerfullmektig. Dersom partene skulle overført saker hit frivillig, ville dette vært i strid med tilfeldighetsprinsippet: Man skal jo ikke kunne overføre saken sin til behandling hos én bestemt dommer. Med enedommerembete ville dette vært vanskelig å unngå.

– I tillegg har habilitetsspørsmål vært en utfordring i en liten domstol på et såpass lite sted som dette. Hvis sorenskriver som eneste dommer er inhabil, vil også dommerfullmektigen være inhabil. Da må saken flyttes til behandling i en annen domstol, uavhengig av om det er en sak med en klar samisk dimensjon som med fordel burde gått for en samisk rett, forteller Selfors.

Selfors i en av rettssalene i Indre Finnmark tingrett.

Fordel med større domstol

Etter sammenslåingen med Vadsø har disse praktiske utfordringene blitt mindre aktuelle.

– Selv om den samiske dimensjonen ved flyttingen av Porsanger ble noe svekket med reformen, har vi helt klart sett at det er store fordeler med en domstol som er litt større. Vi er mer fleksible og kan utnytte ressursene på en bedre måte, og dommere kan flyttes mellom rettsstedene for å hindre at for eksempel inhabilitet setter en stopper for saksavviklingen.

– Med flere dommere kan det også tenkes at det etter hvert vil bli aktuelt å henvise flere samerettslige saker til behandling i Tana, slik at sakstilfanget blir mer bærekraftig og at rettstilbudet kan bestå uten at nedbemanning skal bli nødvendig. Ut fra disse forutsetningene mener jeg at løsningen etter reformen er godt tilpasset situasjonen i Finnmark, og ser derfor ikke behov for en reversering ut over en mulig tilbakeføring av Porsanger kommune, understreker Selfors.

Powered by Labrador CMS