Benedikte Høgberg, Anine Kierulf, Adele Matheson Mestad og Jette Christensen var blant innlederne under et grunnlovsseminar som ble arrangert i Gamle festsal på Universitetet i Oslo.
Benedikte Høgberg, Anine Kierulf, Adele Matheson Mestad og Jette Christensen var blant innlederne under et grunnlovsseminar som ble arrangert i Gamle festsal på Universitetet i Oslo.

- En grunnlovsreform med få utslag - og det er som det skal være

Fem år er gått siden menneskerettighetene fikk et eget kapittel i Grunnloven. Endringen har ikke gitt så store utslag, ifølge Regjeringsadvokaten.

Publisert   Sist oppdatert

Under et grunnlovsseminar i anledning femårsjubileet for grunnlovsendringene kom regjeringsadvokat Fredrik Sejersted med en oppsummering av erfaringene så langt. Han mente at det er for tidlig å vurdere de praktiske konsekvensene av grunnlovsreformen, men at det foreløpig ikke har gitt de største utslagene.

– Og det er som det skal være. Det var lovgivers intensjon, fastslo Sejersted, som mente at endringen som fikk størst utslag var styrkingen av folks rett til et godt miljø.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var blant de mange som tok ordet under seminaret.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var blant de mange som tok ordet under seminaret.

- Trussel mot demokratiet

Arbeiderpartiets Jette Christensen var saksordfører for komiteens innstilling til Stortinget om de nye rettighetene i Grunnloven fra 2014, og innledet også under Grunnlovsseminaret, som ble arrangert av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter i samarbeid med Forskergruppen for konstitusjon og rettigheter.

Hun mener at det var helt nødvendig å få inn flere menneskerettigheter og rettighetsfeste ulike sosiale goder til befolkningen i Grunnloven.

– Gjennom arbeidet med dette ble vi utsatt for en del kritikk. Den rareste kritikken var at det å implementere menneskerettigheter i Grunnloven ville være en trussel mot demokratiet, og mot politikere. Og ja, det er en trussel mot politikere som bryter menneskerettighetene. Men ikke noe mer enn det, sa Christensen.

- Rettsliggjør kritikk

Tidligere Frp-leder Carl I. Hagen, som satt i Menneskerettighetsutvalget som utredet og fremmet forslagene til endringene i Grunnloven, advarte mot det han kalte rettsliggjøring av kritiske utspill.

– Jeg synes vi må være veldig forsiktige med utviklingen vi nå ser på ytringsfrihetsfeltet. Vi må være på vakt så vi ikke, i higen etter en saklig politisk dialog, faller for fristelsen til å bruke negative karakteristikker om motparten, begynner å snakke om «hatkriminalitet», og overlater disse sakene til domstolene. Vi må virkelig ta de politiske og sivile rettighetene på alvor. Ytringsfriheten er en av de fundamentale rettighetene i samfunnet, sa Hagen.

– Domstolene må passe på at de ikke blir lakeier for dem som vil stoppe kritikk og synspunkter de er uenige i. Er man en del av det politiske miljøet, må man tåle en del, sa Hagen.

- Etter min oppfatning skal det veldig mye til for at noen skal straffes for å ha ytret seg, mente Frp-veteran og Domstolkommisjon-medlem Carl I. Hagen.
- Etter min oppfatning skal det veldig mye til for at noen skal straffes for å ha ytret seg, mente Frp-veteran og Domstolkommisjon-medlem Carl I. Hagen.

-Ikke vær lydhøre

Den tidligere Frp-nestoren er også er en del av Domstolkommisjonen som skal legge frem forslag til ny domstolstruktur til høsten.

– Min oppfordring til domstolene er at de ikke må være lydhøre for populære stemninger blant politikere og befolkningen. Domstolens må være sin uavhengige rolle bevisst, og være en bremsekloss. Utviklingen med manglende uavhengighet i domstolene i Polen og Ungarn viser hvor ille det kan gå, sa Hagen.