Justisminister Monica Mæland (til v.) la frem det alternative forslaget til domstolstruktur på en pressekonferanse 2. mars. Tilstede var også statsrådene Linda Hofstad Helleland, Kjell Ingolf Ropstad og Sveinung Rotevatn.
Justisminister Monica Mæland (til v.) la frem det alternative forslaget til domstolstruktur på en pressekonferanse 2. mars. Tilstede var også statsrådene Linda Hofstad Helleland, Kjell Ingolf Ropstad og Sveinung Rotevatn.

Domstolhøring med spørreundersøkelse

Synes du at antallet rettskretser bør reduseres til seks eller 22? Og bør antall rettssteder være 24, 30 eller 60? Enig, uenig eller ingen formening?

Publisert Sist oppdatert

Domstolkommisjonens forslag til ny domstolstruktur ble denne uken sendt på høring.

Det litt uvanlige med høringen, er ikke bare at Justis- og beredskapsdepartementet har laget sitt eget alternative forslag, men at høringen ledsages av en kort spørreundersøkelse med svaralternativene enig, uenig eller ingen formening.

I spørreundersøkelsen, som består av fjorten spørsmål, skal man si seg enig eller uenig i at Domstolkommisjonens forslag, NOU 2019:17, gir et dekkende bilde av utfordringene domstolen står overfor.

Videre blir man bedt om å være enig eller uenig i at kvalitet, tilgjengelighet og effektivitet er de overordnede hensynene som bør ligge til grunn ved utformning av ny domstolstruktur.

Mange eller få rettssteder?

Så følger spørsmål om antallet tingretter bør reduseres. Deretter om antallet rettskretser bør reduseres til 22 med 30 rettssteder, slik Domstolkommisjonens flertall foreslår, eller reduseres til 6, med 24 rettssteder, slik mindretallet i kommisjonen foreslår.

Man blir selvsagt også spurt om man heller foretrekker Justisdepartementets eget forslag, altså 22 rettskretser, og opprettholdelse av samtlige rettsteder.

Det spørres også om rettsgrensene mellom Borgarting og Eidsivating lagmannsrett bør endres, i tråd med kommisjonens forslag, og rettsgrensene mellom Borgarting og Agder lagmannsrett.

Også jordskifterettene er viet fire egne spørsmål.

Enklere å sammenligne svarene

Justis- og beredskapsdepartementet har valgt denne løsningen for at det skal være enklere for høringsinstansene å trekke ut hvilke overordnede spørsmål høringen reiser, forklarer senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i departementet.

- Og for at departementet skal kunne systematisere, sammenligne og presentere høringssvarene fra mange høringsinstanser på en god måte. Vi presiserer at skjemaet ikke er ment å erstatte et ordinært høringssvar, og at dette kommer i tillegg, sier Bondevik.

- Positivt for overordnede spørsmål

Advokat og daglig leder Aslak Runde i Advokatfirmaet Thallaug på Lillehammer har i et innlegg her i Advokatbladet etterlyst et større engasjement blant advokater i debatten om fremtidens domstolsstruktur.

Sammen med sine kolleger vurderer han å skrive et eget høringssvar.

- Det er veldig viktig å gå konkret og detaljert til verks i denne høringen, så vi kommer absolutt til å engasjere oss. Konkrete spørsmål innenfor den enkelte rettskrets vil ikke fanges opp av denne enkle spørreundersøkelsen, sier Aslak Runde.

Han synes at spørreundersøkelsen likevel er interessant, fordi den kan komme til å gi en pekepinn på om hovedgrepene som foreslås er riktige eller ikke.

- For de overordnede spørsmålene, er det positivt med en slik undersøkelse, men den vil langt fra være tilstrekkelig, men må ledsages av fyldige høringsuttalelser, sier Runde.

Vil at lovendringer vurderes

Hvem bestemmer hvor mange rettssteder det skal være i en rettskrets? Ifølge domstolloven § 25 første ledd er det Domstoladministrasjonen som faststetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene, men det er uklart hvor langt denne myndigheten rekker, påpeker departementet i høringsbrevet.

For å klargjøre rettstilstanden ber departementet høringsinstansene om å vurdere å lovfeste å overføre myndigheten til å fastsette rettssteder til Kongen, altså regjeringen.

«Departementet mener at det bør reguleres hvilke bemannede rettssteder som eksisterer, og som ikke kan legges ned uten endringer i forskrift», heter det i høringsbrevet.

For å bevare kompetansearbeidsplasser i distriktene og sikre brukerne den samme nærheten til domstolene som i dag, kan det bli aktuelt å lovfeste en minimumsbemanning i forskrift, for eksempel at hvert rettssted skal ha minst én tilstedeværende dommer, foreslår departementet.

Høringsfristen er 2. mai.