Illustrasjonsfoto: Henrik Evertsson
JU§NYTT
TV 2 får ikke bruke privat lydopptak fra straffesak i true crime-serien «Direktøren»
Under dissens 3-2 har Høyesterett kommet til at personvernhensynet taler mot bruk av lydopptaket i TV-serien. Mindretallet mener derimot at domstolene skal være varsomme med å blande seg i pressens faglige vurderinger.
– I et personvernsperspektiv er dommen positiv, fordi det gjør at personer lettere kan forklare seg for retten uten å frykte at det se sier havner på internett og lignende. Men i den konkrete saken er det litt vanskelig å se at det er behov for det, sier John Christian Elden, som var advokat for den domfelte direktøren i den opprinnelige straffesaken.
Produksjonsselskapet Indie Film har laget true crime-serien «Direktøren» på oppdrag for TV 2. Serien handler om forretningsmannen Øystein som blir knivstukket og hardt skadd etter å ha invitert et amerikansk ektepar hjem til seg på middag.
Den amerikanske mann ble først siktet for knivangrep og satt nær 260 dager i varetekt før saken mot han senere ble henlagt. Norske Øystein ble i 2015 dømt til åtte måneders fengsel for vold mot den amerikanske venninnen i forkant av knivstikkingen. Dommen fra tingretten ble anket til lagmannsretten, hvor straffen ble redusert med én måned.
Spørsmålet for Høyesterett var om produksjonsselskapet kunne benytte et privat lydopptak av forklaringen og forsvarerens innlegg fra ankebehandlingen i TV-serien. Under dissens 3-2 har retten konkludert med at det ikke er tilfelle.
Vektlegger personvernet
Flertallet, bestående av dommerne Henrik Bull, Ragnhild Noer og justitiarius Toril Marie Øie, konkluderer med at ytringsfriheten må veies opp mot hensynet til ekteparets personvern, samt at det etter domstolloven § 131 a er nødvendig med rettens tillatelse om et slikt opptak skal kunne benyttes i en tv- eller radioproduksjon.
«I denne saken gjør altså personvernhensynene seg i sterk grad gjeldende for de personene som domfelte og ‒ legger jeg til grunn ‒ forsvareren omtaler i lydopptaket. Det fremsettes beskyldninger mot dem om drapstrusler. At de som fremsetter beskyldningene, har samtykket i offentliggjøring, får da liten betydning. Det må legges til grunn at fornærmede og ektefellen ikke ville ha samtykket om det hadde vært mulig å kontakte dem», skriver førstvoterende Bull.
«Det fremstår som problematisk holdt opp mot uskyldspresumsjonen om domstolene skulle medvirke til at beskyldninger mot konkrete personer om alvorlige straffbare handlinger som strafferettsapparatet ikke har funnet grunnlag for, fremføres på en måte som gir dem større «validitet» og «nærhet». Dette veier etter min mening tungt. De færreste av dem som ser den aktuelle programserien, vil lese straffedommen. I allmennheten vil det være det inntrykket som programserien gir, som vil feste seg.»
Flertallet lander på at anken må forkastes.
Advokat Elden har vanskelig for å se hvorfor dommen endte slik.
– Det foreligger samtykke fra de to personene som TV2 ville ha lyden fra. De har sagt det er helt greit. TV2s alternativ er ikke å ikke bruke lydopptakene, men at de sender dem med teksten lest av skuespillere istedenfor. Derfor har jeg litt problemer med å se hvorfor de ikke kan tillate at dette brukes, sier Elden.
- Redaksjonelle vurderinger bør pressen selv foreta
Mindretallet, bestående av dommerne Cecilie Østensen Berglund og Espen Bergh, vurderer personvernhensynet annerledes.
Indie Film ble representert av Jon Wessel-Aas. Som partshjelp stilte Norsk Redaktørforeningen med Halvor Manshaus. Domfelte i straffesaken ble representert av John Christian Elden.
Fra Regjeringsadvokaten møtte Lisa-Mari Moen Jünge.
«Ved vurderingen av om personvernhensyn er til hinder for at det gis tillatelse, må det ses hen til at både fornærmede og hennes ektefelle lot seg intervjue av mediene under sakens gang. Beskyldninger som ble fremsatt i retten og som vil fremkomme av lydopptaket, er blant annet i denne sammenheng tidligere gjort offentlig kjent. Selv om dette ligger tilbake i tid, mener jeg det har en viss vekt.»
Annenvoterende mener det avgjørende i saken er at domstolene bør være varsomme med å overprøve pressens faglige vurderinger.
«Slik jeg oppfatter lagmannsrettens begrunnelse i saken, nærmer domstolen seg her den redaksjonelle vurderingen som det er pressen selv som skal foreta. Det er pressens oppgave å sørge for en balansert fremstilling, å ivareta en eventuell tilsvarsrett mv., noe også Indie Film i sin søknad har redegjort for. Selv om også jeg har forståelse for at fornærmede og hennes ektefelle vil kunne oppfatte dokumentaren som belastende, mener jeg vilkårene for å gi tillatelse etter domstolloven § 131a andre ledd er oppfylt.»
Mindretallet mener også at uskyldspresumsjonen «er ivaretatt gjennom begrunnelsen som er gitt i straffedommen, der det fremkommer at retten ikke festet lit til beskyldningene fra domfelte.»
Avgjørelsen i sin helhet kan du lese her!
