Lyd- og bildeopptakprosjektet i to tingretter og to lagmannsretter er blitt evaluert.
Lyd- og bildeopptakprosjektet i to tingretter og to lagmannsretter er blitt evaluert.

OPPTAK I RETTEN

Lyd- og bilde-prosjektet evaluert: Positive erfaringer, men behov for regler og forenklinger

Det er ikke bare å trykke på play: Skal alt som sies i retten tas opp? Hvor lenge skal opptak lagres? Skal pressen få innsyn i opptak? Hvordan finne tilbake til riktig opptak? Og hva med rekkefølgen ved avspilling i ankesaker?

Publisert Sist oppdatert

Dette er noen av problemstillingene som drøftes i en evalueringsrapport fra arbeidsgruppen som står bak prosjektet Opptak i retten.

Prosjektet ble etablert i 2018 av Domstoladministrasjonen, og to tingretter og to lagmannsretter har deltatt i prøveprosjektet; Nord-Troms og Senja tingrett og Sør-Rogaland tingrett, samt Hålogaland og Gulating lagmannsretter.

Nord-Troms tingrett startet for øvrig opp med opptak i retten allerede i 2016, mens Gulating og Sør-Rogaland kom med i prosjektet­ i 2019.

I tingrettene har man gjort opptak av vitne- og partsforklaringer i hovedforhandlinger, mens man i de to lagmannsrettene har gjenbrukt disse i ankeforhandlinger.

- Tillitsskapende effekt

Opptak i retten (OiR)

Hovedformålet med prosjektet er å skaffe til veie et kvalifisert beslutningsgrunnlag for praktisk innføring av opptak i retten og gjenbruk av opptakene i domstolene. Blant annet har det vært et mål å avdekke hvilke forutsetninger som må være på plass for at opptak i retten skal kunne tas i bruk i alle domstoler, og skaffe til veie et kvalifisert vurderingsgrunnlag med tanke på en bred videreføring av ordningen og ved et mulig regelverksutviklingsarbeid knyttet til ordningen.

Kilde: Evalueringsrapport fra prosjektet, som er ledet av seniorrådgiver Trond K. Almås i Domstoladministrasjonen

Prosjektledelsen, som består av lagmenn, tingrettsdommere og seniorrådgivere fra Domstoladministrasjonen, har utarbeidet en sytti sider lang erfaringsrapport fra prosjektet, som før jul ble presentert for styret i Domstoladministrasjonen.

Generelt er erfaringene i det vesentlige gode, og ikke bare er dommerne fornøyd, men også partene, som mener opptak i retten har en tillitsskapende effekt:

«Ved å foreta opptak, sørger man for å unngå at det kan oppstå tvil om hva som kom fram under rettsmøtet. Som nevnt har utprøvingsdomstolene fått tilbakemeldinger fra parter som ser det som en selvfølge at det foretas opptak av muntlige forklaringer for dokumentasjonsformål», heter det i rapporten.

Lyd- og bildeopptak har en annen mulig positiv effekt som vanskelig lar seg påvise, heter det i rapporten:« At bevisstheten om at forklaringene blir tatt opp i enkelte tilfeller kan gi økt motivasjon til å snakke sannferdig.»

Ønsker automatisert opptaksfunksjonalitet

Arbeidsgruppen tar for seg flere punkter som den mener bør være på plass før lyd- og bildeopptak kan rulles ut til alle domstoler, blant annet:

  • Etablering av en felles løsning for lagring av opptakene og en sikker løsning for deling av opptak.
  • Forenkling av den praktiske gjennomføringen av opptak og gjenbruk av opptak.
  • Automatisering av opptaksfunksjonen i størst mulig grad.
  • Gode tekniske løsninger for gjenfinning og avspilling av relevante deler av opptakene.

Mye å huske på for dommerne

En opptaksplikt kan bli en ekstrabelastning for dommerne, ifølge rapporten:

«I tingrettene sitter den ene fagdommeren alene med dette ansvaret, i tillegg til oppgavene med å administrere saken for øvrig, føre rettsbok, håndtere digitale dokumenter, fjernmøteløsninger mv. En mulig negativ effekt av dette er at dommerens oppmerksomhet og konsentrasjon om saken kan bli forstyrret, hvilket i så fall kan gå ut over kvaliteten på saksbehandlingen. »

Opptaksfunksjonen bør automatiseres eller i alle fall gjøres så enkel som mulig, mener dommerne, og viser til at i andre land, blant annet i Sverige, så er rettens leder assistert av en protokollfører. Denne har ansvar for alt av teknikk og opptak, i tillegg til protokollføringen.

Lyd- og bildeopptakssystemene som er testet ut i Norge, må slås av og på av dommeren, og bokmerkes. Dersom det skjer noe uforutsett, har det skjedd flere ganger at dommeren har glemt å skru på opptaket, eller å skru det av, ifølge rapporten.

Tingrettene: Målet er i stor grad oppfylt

De to tingrettene som har deltatt i prosjektet, er godt fornøyde med ordningen: Opptak sikrer notoritet omkring forklaringene, opptakene er av høy kvalitet, og målene for ordningen er i stor grad oppfylt, ifølge rapporten.

Men erfaringsmessig gjøres det en del feil, fordi dommeren i tingretten er alene om de administrative oppgavene: Dommeren skal ha oppmerksomheten mot sakens opplysning, men skal samtidig håndtere opptaksfunksjonen og merke forklaringene.

«I tingretten, der det er kun en fagdommer i så å si alle saker, blir dommeren sittende alene med alle disse oppgavene. Erfaringsmessig blir det også gjort en del feil. Mest vanlig er glemme å starte eller stanse opptakeren, å merke opptaket med rett navn og å gjøre opptak riktig sted (i sal kontra på video).»

- Ikke tilstrekkelig for å kutte tidsbruk

De to lagmannsrettene konkluderer med at gjenbruk av forklaringer fra tingretten ved opptak i retten er et godt og egnet bevismiddel, at det vil spare vitner for å møte flere ganger i samme sak, og sikre kontinuitet i bevisførselen.

Men opptak i retten er ikke et tilstrekkelig virkemiddel for å kutte tidsbruken i lagmannsrettens ankebehandling: I beste fall vil man stå igjen med samme tidsbruk som i første instans, dersom bevisføringen for lagmannsretten skal være lik den for tingretten, heter det i rapporten.

Og «dersom det skal stilles supplerende spørsmål, noe det er adgang til under gitte vilkår, vil tidsbruken i lagmannsretten overstige tidsbruken i tingretten».

«En annen sak er at avspilling av særlig partsforklaringer i sivile saker kan få en både materiell og pedagogisk skjevhet i lagmannsretten. Dersom saksøker for tingretten vinner saken, er det saksøkte som anker. Da skal akende part (saksøkte for tingretten) normalt forklare seg først under ankebehandlingen. Rekkefølgen når opptak ble gjort i tingretten stemmer da ikke med rekkefølgen forklaringene skal avgis i lagmannsretten.»

- Slaget står i tingretten

Å gjenbruke opptak i lagmannsretten kan få som konsekvens at partene vil bruke mer tid på behandlingen i tingretten, pekes det på i rapporten:

«Gjenbruk i lagmannsretten vil nok kunne få den konsekvens at partene vil ha fokus på at «slaget står» i tingretten og at dette i utgangspunktet er den muligheten man har til å få alle sider av saken belyst. Dette kan resultere i økt tidsbruk/unødige spørsmål i tingretten, noe som vil medføre at man totalt sett ikke får noen effektivitetsgevinst ved gjenbruken. »

Kan fange opp fortrolige samtaler i pausene

Straffeprosesslovutvalget foreslo i NOU 2016: 24 punkt 6.5.4.5 at hoved- og ankeforhandlinger burde tas opp i sin helhet. Arbeidsgruppen mener at dokumentasjonshensyn, sammen med praktiske hensyn, taler for dette.

Men dette vil kunne føre til at man kan få opptak av fortrolige samtaler mellom partene i pausene, påpekes det. Slike opptak bør ikke omfattes av pressens innsynsrett, heter det i rapporten.

Fra domstolene i prosjektet er erfaringen at det så langt har kommet få begjæringer om innsyn i opptakene.

«Dette kan skyldes at opptaksordningen som følge av manglende utstyr i de fleste rettssaler hittil er praktisert i nokså liten skala, og det kan nok særlig fra pressens side forventes en stigende interesse for innsyn i opptakene etter hvert som opptak i retten blir en mer alminnelig ordning.»

DA: - Ikke egnet for bruk i alle domstoler

Avdelingsdirektør Ingrid Olsen i Domstoladministrasjonen er prosjektansvarlig for lyd- og bildeprosjektet, og forteller at DA vil følge opp erfaringene som hittil er gjort.

- Utprøvingen og erfaringer med annen teknologi under pandemien viser at løsningen som ble testet i utprøvingsdomstolene ikke er egnet for bruk i alle domstoler, og at regelverket for opptak, lagring og gjenbruk må endres, sier Olsen til Advokatbladet.

- Domstoladministrasjonen vil derfor i 2023 arbeide for å få på plass løsninger som muliggjør opptak av forhandlingene i alle domstoler, og arbeide for å få på plass nødvendige endringer i regelverket. Innføring i alle domstoler krever også finansiering over statsbudsjettet, sier Olsen.

Skal jobbe med regelverket

Blant annet ønsker Domstoladministrasjonen å få på plass et regelverk som åpner for retting og redigering av opptak, og vurdere behov for endring i reglene for bevaring og eventuell kassering av opptak.

Under prosjektet har de deltagende ankedomstolene kunnet gjennomføre ankebehandlinger med gjenbruk av opptak som følge av forskriften om opptak i retten, § 6 fjerde ledd. Prosjektgruppen ønsker å gi forskriften § 6 generell anvendelse, men DA mener dette ikke fremstår som en god løsning, og vil vurdere presiseringer knyttet til eventuell gjenbruk.

DA ønsker også å se nærmere på hvilke tiltak som bør settes inn for å bedre arbeidssituasjon til dommere som gjør opptak.

Det bør også vurderes å gi nærmere regler eller retningslinjer for praktiseringen av spørsmål om innsyn i opptak, mener DA.

Og selv om utprøvingsprosjektet nå er avsluttet, bør de deltagende domstolene fortsette med opptak og senere, i forbindelse med anke, gjenbruk i lagmannsrettene, mener direktør Sven Marius Urke.

Powered by Labrador CMS