Fersk gransking: Norske meddommere er eldre, rikere og mindre mangfoldige enn snittet

NRK har gjennomført en omfattende gransking av den norske meddommer-populasjonen, der ni tusen tingrettssaker fra hele landet er blitt gjennomgått.

De fleste blir ikke dømt av sine likemenn, konkluderes det.

Resultatene etter granskingen viser at norske meddommere i snitt tjener to hundre tusen mer og er ni år eldre enn den øvrige befolkningen som kvalifiserer til meddommerverv. 

I tillegg er 92 prosent av meddommerne født i Norden og har et norsk-klingende navn.

Dette får direktør for Domstoladministrasjonens rettsavdeling, Solveig Moen, til å reagere.

– Det er viktig at meddommerne representerer det mangfoldet vi har i samfunnet. Undersøkelsen viser at man ikke har lyktes med det, uttaler Moen til NRK.

Tjener dobbelt så mye som tiltalte

I utgangspunktet kan hvem som helst mellom 21 og 70 år som snakker og forstår norsk, og som anses personlig egnet for oppgaven, være meddommer. Kriteriene fremgår av domstolloven. 

Det er i tillegg lovfestet at «utvalgene av meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen».

Dette er for å sikre at tiltalte i straffesaker dømmes av sine likemenn.

Tallene fra NRK viser derimot at alderssnittet blant meddommere er 53 år, mens gjennomsnittet blant den øvrige befolkningen mellom 21 og 70 år, er 44 år.

Videre har meddommere i snitt en årslønn på 845.000 kroner, mens snittet ellers ligger på 635.000 kroner. 

De tjener også mer enn dobbelt så mye som den gjennomsnittlige tiltalte, som har en snittlønn på 400.000 kroner.

Flere enn 9 av 10 har nordisk bakgrunn

Granskingen har i tillegg tatt for seg meddommernes etniske bakgrunn, og tallene viser at 92 prosent av norske meddommere er født i Norden og har et norsk-klingende navn.

For den øvrige befolkningen som kvalifiserer til meddommerverv, er tallet 76 prosent. 

Til sammenligning er det 67 prosent av de tiltalte som har nordisk bakgrunn.

Det er vanskelig å avgjøre om den homogene sammensetningen av meddommere har en reell innvirkning på utfallet i konkrete saker, men ifølge jussprofessor Maria Astrup Hjort ved UiO, er det ikke usannsynlig at dette kan være tilfelle. 

– Ser man i store tall, så vil en tydelig skjevhet i sammensetningen av meddommere også øke sannsynligheten for at det blir en skjevhet i den enkelte sak, uttaler Hjort til NRK.

Ifølge NRKs statistikk vil meddommere oftere frikjenne eller gi lavere straff enn fagdommere. Dette gjelder særlig meddommerne som tjener minst og har en annen etnisk bakgrunn enn norsk, viser tallene.

Resultatene viser også at de yngste meddommerne dømmer strengere enn de eldre i saker som omhandler trafikkovertredelser og seksuallovbrudd.