Domstoladministrasjonen mener at antall meddommere må reduseres av smittevernhensyn.
Domstoladministrasjonen mener at antall meddommere må reduseres av smittevernhensyn.

Et mulig meddommer-kutt vil ikke bli permanent, lover regjeringen

Regjeringen har ikke bestemt seg for om den vil gå videre med forslaget fra Domstoladministrasjonen om å kutte ut meddommere i tingretten og redusere antall meddommere i lagmannsretten. Men dersom et slikt forslag fremmes, vil det ha en konkret utløpsdato, lover Justis- og beredskapsdepartementet.

Publisert Sist oppdatert

Det er nå tre uker siden Domstoladministrasjonen leverte et lovforslag til Justis- og beredskapsdepartementet om å redusere antall meddommere som et tiltak for å få avviklet rettssaker under korona-pandemien.

I forrige uke ble forslaget sendt på høring, uten at departementet tok stilling til forslaget.

Advokatforeningen har protestert kraftig mot forslaget.

- Forslaget er lite gjennomtenkt, og her sies ikke ting som de er. I beste fall tilslører forslaget realitetene. Innsalget i notatet er ordet «midlertidig», som brukes mange ganger. Men det er ikke noe som heter midlertidig lov i Norge, og her foreslås det en varig og permanent lovendring som må oppheves av Stortinget, noe som kan ta lang tid, sa Marius Dietrichson til Advokatbladet i forrige uke.

- Omstridte saker skal fremmes for Stortinget

Advokatbladet har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om hvorfor lovforslaget ble fremmet som formell lovendring, og ikke som en unntaksforskrift hjemlet i koronaloven.

- Det er av flere grunner lite aktuelt å bruke koronaloven som et hjemmelsgrunnlag. Det følger av koronaloven § 1 annet ledd at den ikke kommer til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Under behandlingen i Stortinget ble det dessuten gitt klare føringer om at politisk omstridte saker skal fremmes og behandles på ordinær måte, sier senior kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i Justisdepartementet.

- For øvrig er verken regjeringen eller Stortinget innstilt på å forlenge lovens varighet ut over 27. mai 2020. Frem til dette skal loven brukes med stor forsiktighet, understreker hun.

Forslaget i korthet

  • Straffutmålingsanker i seksårssakene skal kunne behandles uten meddommere hvis partene samtykker og retten finner det forsvarlig.
  • Hovedforhandling i tingretten skal kunne avholdes uten meddommere dersom partene samtykker til det og retten ikke finner en slik behandlingsmåte betenkelig.
  • Adgangen til tilståelses-pådømmelse utvides ved at kravet på ti års strafferamme oppheves.
  • Endringer i reglene om meddommervalg, trekningskretser og tilkalling av meddommere.

Kilde: Forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket

Hun forteller at regjeringen ikke har tatt stilling til om den skal gå videre med forslagene fra Domstoladministrasjonen.

- Uansett er det klart at forslagene er av en slik karakter at det er nødvendig med en betryggende lovbehandling i Stortinget. Både demokratihensynet og rettssikkerhetshensynet tilsier på generelt grunnlag at sentrale saksbehandlingsregler vedtas som lov, og ikke gjennom forskriftsregulering, sier Hafstad.

- Ikke permanente endringer

- Hvorfor inneholder ikke lovforslaget en konkret bestemmelse som sier at den skal opphøre på et bestemt tidspunkt, eller bli erstattet av en ny lov?

- Departementet mener på generelt grunnlag at midlertidige lover skal inneholde et konkret opphevingstidspunkt. Dersom departementet følger opp forslagene fra Domstoladministrasjonen, vil et slikt tidspunkt bli fastsatt. Eventuelle endringer av rettens sammensetning vil med andre ord ikke være permanente, sier Hafstad.

Hun viser til at det fremgår av lovforslaget at det oppheves automatisk 31. desember 2020.

- Det er likevel presisert i proposisjonen at Stortinget i et nytt lovvedtak vil kunne forlenge lovens varighet dersom konsekvensene som følge av covid-19-utbruddet vedvarer ut over dette tidspunktet. Det vil også være mulig å oppheve loven tidligere dersom det ikke lenger er behov for den.

- Selv om det er usikkert hvor lenge smitterisikoen vil vedvare og hvilke tiltak og anbefalinger som gjelder fremover tid, må vi være forberedt på at det i mange måneder fremover er nødvendig med tilpasninger av prosessregelverket for å gjøre det mulig å opprettholde en viss saksavvikling i domstolene og i andre deler av justissektoren, sier Hafstad.

Ikke bundet av forslaget fra DA

Justisdepartementet understreker i høringsnotatet at det ikke har tatt stilling til Domstoladministrasjonens forslag om å redusere bruken av meddommere i en begrenset periode.

- Det er korrekt at Domstoladministrasjonens lovforslag ikke inneholder et konkret opphevingstidspunkt, selv om det understrekes i notatet punkt 9.2 at reglene er ment å gjelde midlertidig. Det må her skilles klart mellom Domstoladministrasjonens notat og regjeringens videre oppfølging av forslagene. Domstoladministrasjonens forslag er sendt på høring og regjeringen er ikke bundet av forslaget, sier Hafstad.

I høringsnotatet ber departementet høringsinstansene om å uttale seg om enkelte av forslagene bør endres, «for eksempel slik at adgangen til å behandle en sak uten meddommere i tingretten gjøres avhengig av at lovbruddet er under en viss strafferamme, i tillegg til de foreslåtte vilkårene om at partene samtykker og retten ikke finner en slik behandlingsmåte betenkelig».

Skriftlig behandling i jordskifteretten

Samtidig ber departementet om synspunkter på flere andre midlertidige lovendringer, blant annet om elektronisk og telefonisk forkynnelse, fleksible regler for overføring av saker mellom sideordnede domstoler, skriftlig behandling i jordskifteretten, utvidede frister for tilrettelagt avhør og endring av reglene om konstituering av statsadvokater.

Høringsfristen for Domstoladministrasjonens forslag om meddommer-kutt er torsdag 30. april. Les forslaget her.