Dommen i Frostating

LF-2013-16252

INSTANS:   Frostating lagmannsrett- Dom

DATO:   2013-09-27

foreldet. Han hadde ikke forvisset seg om at en annen advokat hadde påtatt seg oppdraget. Advokaten burde ha iverksatt fristavbrytende tiltak. Vist til det strenge aktsomhetskravet for profesjonsutøvere i Rt-1995-1350.

Sunnmøre tingrett TSUM0-2012-106198- Frostating lagmannsrett LF-2013-16252 (13-016252ASD-FROS).

A (advokat Jon Asbjørn Danielsen) mot B (advokat Jan Kristian Matei Arhaug).

Lagdommer Arne K. Uggerud. Lagdommer Knut Røstum. Ekstraordinær lagdommer Guri Grønflaten.

Premisser

Saken gjelder profesjonsansvar for en advokat. Tvisten knytter seg særlig til i hvilken utstrekning advokaten hadde omsorgsplikt for klienten etter at advokatoppdraget var avsluttet, nærmere bestemt om advokaten var å klandre for at klientens krav mot et forsikringsselskap ble foreldet.

B pådro seg skader etter en trafikkulykke sommeren 2006. Etter først å ha blitt bistått av en annen advokat, engasjerte hun i april2008 advokat A. Det aktuelle forsikringsselskapet, Protector Forsikring ASA (Protector) tilbød 25. mars 2011 B 202.048 kroner som fullt og helt oppgjør etter skaden med fradrag for tidligere utbetaling på 75.000 kroner. B aksepterte ikke tilbudet.

Forsikringsselskapet skrev til advokat A 24. mai 2011 og viste til at tilbudet ikke var akseptert, og varslet at selskapet ville påberope foreldelse om 6 måneder. Det ble opplyst at foreldelsesfristen kunne avbrytes ved å ta ut forliksklage/stevning eller klage til Finansklagenemnda. Det fremgår av brevet at det ble sendt kopi til B.

Den 25. mai 2011 ble det holdt et møte mellom advokat A og B hvor temaet syntes å være om B skulle gå videre med sitt krav overfor Protector. Det er uenighet mellom pmiene om foreldelsesspørsmålet ble tatt opp på møtet.

Det er fremlagt et brev datert 30. mai 2011 fra advokat A til B. Brevet har slik ordlyd:

VEDRØRENDEFORELDELSE

Vedlagt følger brev fra Protector vedrørende foreldelse. Dersom ikke saken bringes inn for klagenemnda eller forliksrådet innen 24.11.2011 så vil kravet bli foreldet.

Dette til orientering.

Etter dette synes det å ha væ1i liten kontakt mellom B og A. Den l. november 20 Il sendte B

følgende epost til advokat A under emnet«  Ny advokat»:

Hei, siden jeg, tross gjentatte purringer, ikke har hørt et ord fra deg siden mai, har jeg bedt adv. C om å ove1ia min(e) sak(er). Jeg har ikke verken råd eller tid til å kaste bort flere måneder nå ... Saken har stått bom fast siden desember 2010.

E-posten ble sendt i kopi til advokat C.

Det er videre fremlagt et brev datert l. november 2011 fra advokat A til B. Fra brevet gjengis:

VEDRØRENDE AVSLUTNING AV ERSTATNINGSSAK- PROTECTOR

Det vises til Deres epost av i dag, der De ønsker at advokat C skal overta saken. For ordens skyld presiseres at advokat C ikke er ansatt her, han driver egen praksis i kontorfellesskapet. De må derfor ta kontakt med C for videre fremdrift i saken Deres og få bekreftet at han påtar seg oppdraget. Alternativt må De oppsøke en annen advokat. Jeg har nå tatt på meg andre oppdrag og har ikke kapasitet til å bistå Dem videre.

For øvrig så bemerkes til Deres epost at De har væ1i vanskelig å få kontakt med i perioder.

Sakspapirene er gjort tilgjengelig her.

Jeg ber om at De informerer advokat C, eller Deres nye advokat, om at det i brev av 24. mai 20 Il er gitt en 6 måneders frist i forhold til foreldelse. I dette ligger at kravet vil bli foreldet (De vil ikke ha rett til utbetaling etter utløpet av fristen- den 24.11.2011). Det er ikke tatt grep for å avbryte denne foreldelsesfristen herfra. Dette må ny advokat se til blir gjmi, alternativt at De tar kontakt med forsikringsselskapet.

Saken avsluttes derfor ved mitt kontor i dag.

B tilskrev advokat C l. desember 2011 og viste til sin tidligere henvendelse. Foreldelsesfristen var da gått ut. Advokat C har senere opplyst at han den gang ikke påtok seg oppdrag for B. Ny advokat ble ikke engasjert.

B tok ut stevning 25. juni 2012 for Sunnmøre tingrett med krav om fastsettelsesdom for at advokat A er erstatningsansvarlig for økonomisk og ikkeøkonomisk tap hun er blitt påført som følge av at erstatningskravet mot Protector ble foreldet. Advokat A tok til motmæle. Tingretten avsa 26. november 2012 dom med slik domsslutning:

l. Advokat A er erstatningsansvarlig for det økonomiske og ikke økonomiske tap B er påført som følge av at erstatningskravet mot Protector AS etter skade den l. juli 2006 er foreldet.

2. Advokat A dømmes til å betale saksomkostninger til B /det offentlige med etthundreogtjuetotusenfemhundreogti- 12251O- kroner og med tillegg av rettsgebyr med firetusentrehundre- 4300- kroner innen to uker fra dommens forkynnelse.

Advokat A har anket dommen til Frostating lagmannsrett. B har tatt til motmæle. Ankeforhandling fant sted 29. august 2013 i Ålesund tinghus. A og B var til stede og forklarte

seg. Det ble hørt ett vitne og foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboka.

Advokat As påstandsgrunnlag:

Det bestrides ikke at det er et strengt ulovfestet profesjonsansvar for advokater, men rettspraksis viser at ikke enhver feil eller unnlatelse er ansvarsbetingende.

Det må tas utgangspunkt i at det var B som avsluttet oppdraget ved sin epost l. november

20 Il. Hun informerte da om at hun hadde bedt en annen advokat overta saken. Samme dag bekreftet advokat A pr. brev at oppdraget var avsluttet i tråd med hennes ønske. I brevet understreket han at fristavbrytende skritt ikke var tatt, og opplyste hva B eller hennes nye advokat måtte foreta seg for at kravet ikke skulle bli foreldet.

Det gjensto på dette tidspunkt vel tre uker til kravet var foreldet. Dette må være nok tid til å ta de nødvendige skritt til å avbryte foreldelsen.

B kan ikke høres med at hun ikke var kjent med brevet og foreldelsesfristen. Foreldelsesspørsmålet var dessuten tema på møtet 25. mai 2011. Det må også legges til grunn at hun mottok brevet 30. mai 2011 hvor brevet fra Protector av 24. mai 2011 var vedlagt. Sistnevnte brev mottok hun også direkte fra forsikringsselskapet.

I denne situasjonen har A ivaretatt sin omsorgsplikt på en aktsom og god måte. Det vil være å legge terskelen for aktsomhet urimelig høyt når han ved flere anledninger har informert sin klient om foreldelsesfristen og hvilke fristavbrytende skritt som måtte tas.

B har ikke sannsynliggjort at A har opptrådt uaktsomt.

Det er lagt ned slik påstand:

l. Advokat A frifinnes.

2. Advokat A tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.

Bs påstandsgrunnlag:

Advokater har et særlig strengt ansvar for å unngå at klienter lider rettstap på grunn av foreldelse. Selv om det er klienten som sier opp oppdraget, har advokaten en plikt til å gjøre det som er nødvendig for å hindre at klienten lider rettstap, og særlig sørge for at frister ikke oversittes. Omsorgsplikten skjerpes når klienten er en ukyndig privatperson.

Advokat A ble sittende på saksdokumentene fram til foreldelsesfristens utløp uten å foreta seg noe aktivt for å sikre B mot rettstap. Han forsikret seg ikke om at en annen advokat hadde påtatt seg oppdraget. Det hadde vært svært enkelt å kontakte advokat C som arbeidet i samme kontorfellesskap. Med bare tre uker igjen til foreldelse i en komplisert sak hadde han selv plikt til selv utføre det som var nødvendig for å avbryte fristen eller forsikre seg om at dette ble ivaretatt av andre.

Det kan ikke legges til grunn at B har mottatt informasjon om foreldelsesspørsmålet. Selv om hun skulle ha mottatt advokat As brev, burde han ha vært klar over at Bi perioder ikke gjorde seg kjent med innholdet av post hun mottok.

Advokat A kunne med enkle tiltak ha sørget for at foreldelse ikke inntraff. Det er sannsynliggjort at advokat A har opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.

Det er nedlagt slik påstand:

l. Anken forkastes.

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten.

Lagmannsretten  bemerker

Lagmannsretten skal ta stilling til om advokat A var å klandre for manglende aktivitet slik at Bs erstatningskrav mot forsikringsselskapet ble foreldet 24. november 2011. Utgangspunkt må være at advokat A hadde en viss plikt til å ivareta Bs interesser også etter at hun i eposten l.november  2011 varslet om at hun ville engasjere  en ny advokat.  Uenigheten  gjelder hvor langt denne omsorgsplikten rekker.

Det følger av rettspraksis at det gjelder et strengt, ulovfestet  aktsomhetsansvar for profesjonsutøvere, men at det likevel er et visst spillerom før atferd som kan kritiseres,  må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet,  jf Rt-1995-1350 . Dommen  gjaldt ansvar for en eiendomsmekler, men uttalelsen  må oppfattes  som en generell norm også for advokater.

Det må antas at kravet til aktsomhet  skjerpes når klienten er en privat ukyndig person. Det samme må gjelde med hensyn til advokatens plikt til å ivareta et så sentralt element i en erstatningssak som å hindre foreldelse av kravet, som vil medføre til at klienten mister enhver rett til erstatning.

Når det gjelder bevisvurderingen, finner lagmannsretten det svært lite sannsynlig at Bikke mottok brevene fra forsikringsselskapet og advokat A. Det hersker imidlertid  større usikkerhet  om hun faktisk  gjorde seg kjent med innholdet  i brevene og forsto konsekvensene av hva oversittelse av foreldelsesfristen ville innebære.

Selv om det legges til grunn at B mottok brevene og derfor hadde anledning  til å gjøre seg kjent med at kravet ville bli foreldet  24. november  2011, er lagmannsretten som tingretten  kommet til at advokat  A må klandres for manglende aktivitet opp mot foreldelsestidspunktet. Rent faktisk foretok han seg intet etter å ha sendt brevet til B l. november  2011.

Med Bs antatt manglende kunnskap  om foreldelsesregler og virkningene av å oversitte  disse, burde advokat A også muntlig  ha forvisset  seg om at hun forsto at hun ville miste enhver rett til erstatning  dersom foreldelsesfristen ble oversittet.  Dette kunne han ha gjort pr. telefon eller innkalt henne til et møte på sitt kontor. I denne forbindelse er det av underordnet  betydning  at foreldelsesspørsmålet mest sannsynlig ble drøftet på et møte nesten et halvt år tidligere.

Lagmannsretten peker særlig på at advokat A under enhver omstendighet burde ha forsikret seg om at B hadde skaffetseg  en ny advokat som hadde påtatt seg oppdraget, og som kunne ha sørget for fristavbrytende tiltak. Han kunne svært enkelt fått avklart om advokat  C, som han var i kontorfellesskap med, påtok seg oppdraget.  Videre burde han ha forstått at når saksdokumentene ble liggende  på hans kontor, hadde B trolig ikke skaffet seg ny advokat.

Lagmannsretten konstaterer  at det forelå en uavklart situasjon med hensyn til Bs videre advokatbistand tre uker før foreldelsesfristen løp ut. I en slik situasjon  hadde A plikt til å sørge for at B ikke led rettstap. Saken var ikke ferdig utredet og en eventuelt  ny advokat  måtte nødvendigvis nedlegge  en god del arbeid før fristavb1ytende  tiltak kunne iverksettes.

Sentralt i lagmannsrettens vurdering  står også de alternative  muligheter A hadde for å hindre foreldelse. Han kunne ha anmodet  forsikringsselskapet om å gi avkall på å påberope foreldelse  for et bestemt tidsrom inntil det var avklart om en ny advokat hadde påtatt seg oppdraget.  Hvis dette ikke hadde ført fram, kunne han ha tatt ut forliksklage mot selskapet,  eventuelt  inngitt en «minimumsstevning ».Alternativt kunne han ha sendt klage til Finansklagenemnda.  Etter dette er lagmannsretten kommet til at anken ikke kan føre fram slik at den blir å forkaste.

Sakskostnader

Anken har ikke ført fram slik at B har vunnet saken. Hun har krav på full erstatning  for sine sakskostnader fra advokat A, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger  tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita A for erstatningsansvar.

B et innvilget fri sakførsel for lagmannsretten, men uten opphevelse av bostedsforbeholdet. Advokat  Arhaug har inngitt arbeidsoppgave hvor salærkravet  er på 70.629,75  kroner inkl. merverdiavgift. Han har opplyst at det er gått med 53 timer til forberedende arbeid. Kravet synes noe høyt, jf. tvisteloven  § 20-5 , men lagmannsretten finner under tvil å kunne godta kravet. Det skal ikke beregnes egenandel for lagmannsretten. Sakskostnadene skal derfor i sin helhet tilfalle det offentlige, jf. rettshjelploven § 23 første ledd.Det gjøres ingen endringer i tingrettens sakskostnadsavgjørelse. Dommen er enstemmig.