– Det er plass til nemndene, sier Diskrimineringsnemndas direktør, Ashan Nishantha.
– Det er plass til nemndene, sier Diskrimineringsnemndas direktør, Ashan Nishantha.

Ber advokater anbefale «MeToo-domstolen»

– Nemndene har større mulighet for spesialisering innenfor enkelte rettsområder, og kan ofte være et godt alternativ til domstolene som førsteinstans, mener direktøren for Diskrimineringsnemnda.

Publisert

I 2018 ble Diskrimineringsnemnda etablert som et uavhengig og nøytralt domstolliknende forvaltningsklageorgan. Nemnda, som har fått tilnavnet MeToo-domstolen, avgjør klager på diskriminering og trakassering, og nå er det foreslått at den også skal kunne avgjøre klager på gjengjeldelse ved varsling.

Hittil har nemnda avgjort 764 klagesaker. Brorparten av dem dreier seg om påstått diskriminering i arbeidslivet på bakgrunn av etnisitet, funksjonsnedsettelse eller kjønn. Etter at nemnda fikk myndighet til å behandle klager om seksuell trakassering for et drøyt år siden, får den inn stadig flere saker om dette også.

– Nemnda er et lavterskeltilbud med en kontradiktorisk topartsprosess, i større grad skriftlig enn muntlig, forklarer direktør Ashan Nishantha.

Å få en klage behandlet av nemnda er gratis, og ingen av partene risikerer å måtte betale motpartens saksomkostninger. Det er frivillig om man vil benytte advokat, og det er staten som tar regningen for det offentliges behandling og avgjørelse av saken.

– Jeg har et inntrykk av at det er et stort behov for oss. Jeg tror vi utfyller domstolene på en god måte, og at det kan kreve mindre av folk å bringe en sak inn for oss – særlig når man slipper å ta en økonomisk risiko, sier Nishantha.

Aldersdiskriminert jordmor

En kommune søkte etter en jordmor til halv stilling i ni måneder. En kvinne (60) som søkte, hadde alle påkrevde kvalifikasjoner, samt videreutdanning og nær tretti år med relevant erfaring. Men bare tre langt yngre søkere ble kalt inn til intervju.


Kommunen avviser at klager ble aldersdiskriminert, og viser til at de intervjuede hadde mastergrad – i motsetning til klager, og høy alder uansett ikke har betydning i et så kort arbeidsengasjement. Det ble ikke stilt masterkrav i utlysningen.

Kommunen har ikke sannsynliggjort at alder ikke var årsaken til at klager ikke ble innkalt til intervju, mener nemnda, og viser til klagers kvalifikasjoner og erfaring, samt at mastergraden i jordmorfag ikke ble etablert før i 2013. Et ønske om mastergrad vil i seg selv favorisere yngre søkere. Halvparten av søkerne til stillingen var over femti, og ingen av disse ble kalt inn til intervju, til tross for at samtlige var kvalifisert. Nemnda konkluderer derfor med at klager ble diskriminert på bakgrunn av alder.

Kilde: Diskrimineringsnemnda, saksnummer: DIN-2019-393

– Godt alternativ

I Diskrimineringsnemnda foregår det meste av saksbehandlingen skriftlig, men med mulighet for en muntlig forhandling avslutningsvis, typisk hvis bevissituasjonen gjør det nødvendig. Her kan både parter og vitner avhøres.

Nishantha mener at nemnda kan være et godt valg for mange av advokatenes klienter.

– Saker som krever flere dager med muntlige forhandlinger og umiddelbar bevisførsel egner seg ikke hos oss, men der advokaten ser at en sak i stor grad kan løses med skriftlige innlegg og dokumentasjon, kan vi være et godt alternativ. Advokaten må gjøre en vurdering av hvilken saksbehandlingsform som er best for både sakskomplekset og klienten, sier direktøren.

– Nemnda består vanligvis av tre medlemmer, og ledes alltid av en tidligere eller nåværende dommer. Medlemmene har spesialkompetanse innen diskriminerings-, trakasserings- og arbeidsrett, samt diverse andre tilgrensende rettsfelt som forvaltningsrett og prosessrett.

Rettskraftig vedtak

Klager sendes via en nettportal hvor man får tilgang med BankID. Den innklagede gir tilsvar før det inngis sluttbemerkninger. Partene får så et utkast som oppsummerer sakens faktum og partenes anførsler, som begge får kommentere. Etter ar nemndbehandlingen er ferdig, er avgjørelsen klar etter om lag en måned. Diskrimineringsnemnda har tre avgjørelsesformer; vedtak, uttalelse og beslutning.

Prosessen er lagt opp slik at partene ikke skal trenge advokathjelp, med mindre de selv ønsker det. Samtlige avgjørelser publiseres på både nemndas og Lovdatas nettsider.

Diskriminerte vietnamesere

En vietnamesisk kvinne kjøpte en oppvaskkum over telefon med avtale om å plukke den opp i butikk. Da hun fikk problemer med monteringen tok hun kontakt med selger for veiledning. De ble enige om at kummen skulle leveres tilbake, samt at kvinnen skulle bli kompensert med tusen kroner for å avslutte saken.

Da klager ankom butikken, ble hun nektet inngang, hun ble dyttet, selger nektet også å gå over den returnerte kummen sammen med henne og kastet til slutt hele pakken på bakken før han gikk inn i butikken og låste døren. I et lydopptak fra hendelsen kommer det frem at det er hennes vietnamesiske opprinnelse som er årsak til behandlingen. Dette kommer også frem i en epostkorrespondanse mellom kvinnen og selger. Her kan man blant annet lese:

«Fakta er at det er vietnamesere som diskriminerer oss, og for vår egen sikkerhet, må salg til vietnamesere begrenses eller stoppes. Din og din fars oppførsel er heller IKKE normal... og derfor kunne dere ikke slippes inn i våre lokaler. Hvem vet hva dere kunne funnet på. Bare på deg, vil vi evt. tape masse penger også.»

Den innklagede selgeren har ikke inngitt tilsvar i saken, men hevder selv å bli utsatt for trakassering av Diskrimineringsnemnda.

Nemnda konkluderer med at selger har opptrådt i strid med forbudet mot diskriminering.

Kilde: Diskrimineringsnemnda, saksnummer: DIN-2019-140

– Når nemnda bruker vedtaksformen har det akkurat samme virkning som en rettskraftig dom. Dersom vedtaket ikke bringes inn for domstolene innen søksmålsfristen på tre måneder, er saken rettskraftig avgjort. Det gjelder både brudd-konstateringen og eventuelle sanksjoner som er ilagt.

Av sanksjoner er det gjerne snakk om erstatning eller oppreisning. I tillegg vil nemnda kunne pålegge tiltak som er nødvendig for å rette eller stoppe pågående forhold. Dersom innklagede ikke retter seg etter pålegget, vil nemnden kunne ilegge tvangsmulkt. Den kan også hastebehandle saker om nødvendig.

Nemnda kan ikke behandle saker som er anmeldt til politiet eller bragt inn for domstolene.

– Styrer saker utenom domstolene

Det er grunn til å stille spørsmål ved om konfliktløsning er på vei bort fra domstolene, sa Yngve Svendsen, leder av Domstolkommisjonen, da han la frem kommisjonens andre delrapport høsten 2020.

Domstolens saker blir færre, men lengre og mer omfattende, påpekte Svendsen.

– I tillegg til private tvisteløsningsalternativer som voldgift og nettbaserte forbrukerløsninger, kan det se ut som om regjering og storting styrer saker utenom de uavhengige domstolene. Det er særlig grunn til å fremheve den økende bruken av spesialiserte nemnder, senest ved at Diskrimineringsnemnda ble det som en del kaller MeToo-domstol, sa Svendsen.

Powered by Labrador CMS