Rådgivningen fikk konsekvenser for klager, som ønsket å få ektepakten i orden før bryllupet.
Foto: Fizkes, Istock
«Klager har ikke fått noen verdi av advokatens arbeid. Salæret settes til null»
En prinsipal ble felt i disiplinærutvalget etter at advokatfullmektigen utarbeidet en ekteskapskontrakt som ikke ble godkjent til tinglysing i Brønnøysundregisteret.
Et blivende ektepar ønsket å få utarbeidet og opprettet en ektepakt, og tok kontakt med et advokatfirma som opplyste å ha mye erfaring med ektepakter.
Men fullmektigen som ble satt på saken manglet grunnleggende kunnskap om innholdet av lovteksten i ekteskapsloven, og ga feilaktig juridisk rådgivning, mener den ene ektefellen, som har klaget advokatfullmektigen via advokatens prinsipal inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg i Oslo krets.
Paret ønsket spesifikt å ha med to punkter i ekteskapsavtalen som viste seg å stride med § 50 i ekteskapsloven. Avtalen ble derfor ikke godkjent til tinglysning.
Ekteskapsloven § 50
§ 50 Gaver
Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.
Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.
Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.
«Det er svært kritikkverdig at advokaten ikke visste at disse punktene stred med ekteskapsloven», anførte klagerne.
En utenlandsk part
Før de inngikk ekteskap, ønsket paret, der den ene parten var amerikansk, en avtale med et punkt om inntektskompenasjon: Dersom én gikk ned i inntekt ved å flytte til ektefellens hjemland, så skulle denne ektefellen få en årlig beregnet kompensasjon fra den andre ektefellen for tap av inntekt ved skilsmisse.
«Det andre punktet var at begge ektefeller sa fra seg retten til underholdningsbidrag i ektepakten», heter det i klagen.
Men da avtalen ble sendt inn til tinglysning, ble den avvist. Advokaten anførte da at avtalen var i en rettslig gråsone, men at den var rettslig bindende, uavhengig av om den ble tinglyst eller ikke.
«Klager anfører at det er kritikkverdig av advokaten å opprettholde en påstand om at ektepakten er rettslig bindende, når denne ikke ble godkjent av Brønnøysundregistrene. Klager erfarer seg ikke trygg på at avtalen vil være rettslig bindende ved en eventuell skilsmisse», skriver klageren.
Ifølge klager, skrev advokaten tidlig i prosessen at «i utgangspunktet er det ingenting i veien for å lage en ektepakt med innholdet du har oppstilt». Dette er skjerpende, mener klager.
- Kompensasjon, ikke gave
Advokaten viser i sitt tilsvar til klagen at det ble tydeliggjort overfor klager både skriftlig og muntlig at ektepakten paret ønsket, både var utradisjonell og uvanlig.
Ifølge advokaten ønsket klager og den fremtidige ektefellen en avtale som var en hybrid mellom amerikansk og norsk rett.
Advokaten påpeker at «det er på det rene at ekteskapsloven § 50 oppstiller et forbud mot å avtale at det en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag».
Men advokaten hadde inntrykk av at kompensasjonsordningen som paret ønsket å etablere ved flytting, ikke skulle betraktes som en gave, men som en kompensasjon.
Advokaten erkjenner at partene burde ha fått informasjon om den potensielle problematikken knyttet til § 50 og tinglysning, og tar selvkritikk for dette.
«Det ble flere ganger understreket ovenfor klager at ektepakten mellom dem er rettslig bindende uavhengig av om den tinglyses eller ikke. Behovet for tinglysning var heller ikke noe klager selv anså som nødvendig før det ble tilbudt fra advokaten», skriver advokaten.
- Strider ikke fundamentalt mot lovteksten
Advokaten er ikke enig i at innholdet i ektepakten som ble utformet, fundamentalt strider mot lovteksten, og mener at det ikke er gitt at ektepakten ville ha blitt tolket innskrenkende av en rettsinstans, dersom den skulle bli gjenstand for vurdering eller tolkning.
Advokaten viser også til at det bare ble brukt femten minutter mer på arbeidet enn anslått i oppdragsbekreftelsen, og poengterer at paret fikk tilbud om at advokaten kunne arbeide videre med ektepakten, etter at den ble avslått av Brønnøysundregisteret.
Displinærutvalget: Åpenbart mangelfullt
Disiplinærutvalget mener at det ikke er noe som tyder på at advokaten har vært ukjent med den aktuelle rettsregelen i ekteskapsloven § 50 andre ledd, eller med vilkårene for tinglysning, og at innklagede har hatt nødvendig kompetanse til å påta seg oppdraget.
«Disiplinærutvalget tar ikke stilling til det advokatetiske i å opprette ekteskapsavtaler som advokaten er innforstått med operer i en rettslig gråsone. Det sentrale i saken er at innklagde har ikke sannsynliggjort at klager ønsket å ta en slik risiko», skriver disiplinærutvalget.
Klager ønsket seg en avtale som det ikke var noen tvil om at var bindende mellom ektefellene, påpeker utvalget, og konkluderer: «Klager har derfor ikke fått de rådene han ba om.»
Må tilbakebetale
Prinsipalen i saken ble ilagt reaksjonen kritikk for brudd på Regler for god advokatskikk punkt 3.1.2, som sier at en advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig.
«Klager har ikke fått noen verdi av advokatens arbeid. Salæret settes til null», avgjorde disiplinærutvalget.
Advokaten ble pålagt å tilbakebetale hele salæret til klienten på 27.437 kroner.
