Disiplinærnemnden presiserer at advokatens opptreden er i grenseland for hva som kan regnes som et brudd på de advokatetiske regler.
Disiplinærnemnden presiserer at advokatens opptreden er i grenseland for hva som kan regnes som et brudd på de advokatetiske regler.

Brukte en unntaksregel som var ukjent for klienten - felt for RGA-brudd

En organisasjonsadvokat avslo å gi rettslig bistand til et medlem på bakgrunn av et regelunntak som det ikke var opplyst om på organisasjonens nettsider. Advokaten får kritikk av Disiplinærnemnden.

Publisert Sist oppdatert

Klager var medlem av et fagforbund som tilbød medlemmene gratis advokathjelp mot et fast månedlig beløp. På forbundets nettsider fremgikk vilkårene og retningslinjene for å motta rettslig bistand.

Et av vilkårene var at medlemmene måtte melde inn rettshjelpsbehovet innen seks måneder fra da tvisten oppstod.

Høsten 2018 fikk klager behov for advokathjelp i forbindelse med en arvetvist med sin bror. Han kontaktet fagforbundet, men fikk avslag fra den innklagede advokaten over telefon fordi saken var meldt inn for sent.

Da klager etterspurte en skriftlig begrunnelse for avslaget, var det den innklagede advokatens sjef som sendte dette. Vedkommende forklarte avslaget med at seksmåneders fristen i arvesaker begynner å løpe ved arvelaters død.

Denne regelen fremgikk ikke av forbundets nettsider, og det ble uenighet mellom partene om hvilken regel advokaten egentlig hadde forholdt seg til ved det første avslaget gitt over telefon.

Mente tvisten hadde vart lenger en seks måneder

Da advokaten snakket med klager første gang, mener hun at han fikk avslag fordi hun fikk inntrykk av at arvetvisten med broren hadde vart lenger enn seks måneder, ettersom det var fire år siden moren døde.

I løpet av den tiden hadde det blant annet blitt hentet inn syv takstrapporter som klagers bror ikke ville godta.

Advokaten anfører samtidig at hun ikke kan identifiseres med sin arbeidsgiver og således ikke er ansvarlig for begrunnelsen som ble gitt til klager av denne.

Ønsket rettslig bistand fordi broren engasjerte advokat

Klager på sin side anfører at han fikk behov for rettslig bistand da broren tok kontakt med advokat i forbindelse med dødsboet.

Klager mottok brev fra brorens advokat 28. september 2018 og kontaktet deretter fagforbundet 8. oktober 2018.

Han hevder videre at informasjonen han fikk fra advokatens arbeidsgiver var den samme som han tidligere hadde fått fra advokaten over telefon. Ifølge klager henviste advokaten til den samme regelen om arvelaters død.

«Svært uheldig»

Disiplinærnemnden mener det er sannsynlig at fagforbundet opererte med en regel i arvesaker som innebar at seksmånedersfristen begynte å løpe ved arvelaters død. Ifølge nemnden må regelen anses «som et unntak fra utgangspunktet om at fristen begynner å løpe fra det tidspunktet tvisten oppstod».

Derimot hadde ikke fagforbundet opplyst om dette unntaket på egne nettsider, noe nemnden omtaler som «svært uheldig». Dermed var altså ikke fagforbundets medlemmer, inkludert klager, informert om unntaket.

Det avgjørende spørsmålet i nemndsbehandlingen ble altså om det hadde blitt begått et advokatetisk overtramp i forbindelse med dette.

Uenig med disiplinærutvalget

Av disiplinærutvalget ble den innklagede advokaten felt for brudd på RGA punkt 2.4.1 om at «en advokats reklame skal i form og innhold være saklig og korrekt og følgelig ikke inneholde noe som er uriktig, misvisende eller villedende».

Utvalget mente dette ansvaret også omfatter informasjon som er gitt av andre enn advokaten selv. Det er ikke Disiplinærnemnden enig i.

Advokaten kan ikke «uten videre identifiseres med sin arbeidsgiver og slik pålegges et objektivt ansvar for retningslinjer knyttet til en medlemsrettet rettshjelpsordning», skriver nemnden.

Denne situasjonen kan ikke sammenliknes med misvisende informasjon på et advokatforetaks nettsider, mener den videre.

«Det er her tale om en medlemsfordel som et fagforbund «selger» mot et fast månedlig beløp, hvor det kun er administrasjonen som har mulighet til å endre retningslinjene. Det er dermed ikke advokatens kompetanse som blir fremstilt feil (...)»

Saklig og korrekt opptreden

Nemnden henviser istedet til RGA punkt 1.3 om saklig og korrekt opptreden.

I kraft av sin uavhengige stilling, har advokaten et ansvar for at vilkårene hun anvender er i tråd med informasjonen klienten tidligere har fått, mener den.

«Det vil si at advokaten ikke burde anvende den aktuelle regelen for arvesaker vel vitende om at medlemmene ikke har forutsetning for å kjenne til den.»

Dermed blir det avgjørende hvilken fristberegningsregel advokaten forholdt seg til da hun ga avslag til klager over telefon. Nemnden konkluderer med at hun har tatt utgangspunkt i arvelaters død.

Felt for grensetilfelle

Selv om Disiplinærnemnden er enig med advokaten i at hun ikke kan identifiseres med arbeidsgiveren og ikke kan holdes ansvarlig for retningslinjer hun ikke har noen innflytelse på, mener den at advokaten har opptrådt i strid med saklig og korrekt opptreden.

«(...) advokaten hadde et selvstendig ansvar for anvendelsen av vilkårene og hvordan hun forholdt seg til den mangelfulle informasjonen i denne situasjonen. Advokater bør ikke passivt bidra til en praksis som er egnet til å villede potensielle klienter og som kan føre til at medlemmer som forventer å få rettshjelp blir møtt med avslag begrunnet i en ukjent regel.»

Nemnden meddeler, i likhet med disiplinærutvalget, advokaten kritikk, men bemerker at RGA-bruddet er et grensetilfelle.