Dette er advokater felt
for i sosiale medier

Flere advokater er felt i disiplinærsystemet for å ha opptrådt usaklig i sosiale medier. Det avgjørende for vurderingene er om advokaten har opptrådt i egenskap av å være advokat.

Publisert

Advokater kan selvsagt starte eller delta i diskusjoner i sosiale medier, understreker disiplinærutvalget for Hordaland og Sogn og Fjordane krets i en klagesak der en advokat ble ilagt en irettesettelse for å ha brutt saklighetskriteriet.

«Utvalget bemerker at det fra et etisk ståsted ikke foreligger noe forbud med hensyn til advokaters adgang til å iverksette diskusjoner, delta i diskusjoner eller på annen måte være involvert i saker på sosiale medier. Dette må også gjelde temaer av juridisk art og selv om det er alminnelig kjent at vedkommende er advokat.»

«Grensen går der advokatens rolle på de sosiale mediene må anses å være i egenskap av å være advokat, hvilket for eksempel er tilfelle dersom advokaten tar seg betalt for råd, fremmer synspunkter i saker hvor advokaten har oppdrag, eller gir eksplisitt utrykk for at det er i kraft av advokatbevillingen han eller hun uttaler seg.» (Disiplinærsak HOS-020-2017.)

Disiplinærutvalget avviste klagepunktet i saken som gjaldt advokatens personangrep mot klager i sosiale medier, men felte advokaten for å ha kontaktet en person direkte, via personlig melding på Facebook, som tidligere var representert av klager.

«Formålet med henvendelsen oppfattes å være et ønske om å få utlevert / få tilgang til dokumenter fra sakene slik at advokaten kunne «eksponere» klager på nettet. Meldingen er undertegnet av advokaten som advokat», skriver utvalget.

«Utvalget er av den oppfatning at bruk av advokattittelen, bevisst eller ubevisst, for å få tilgang til dokumenter til personlig bruk, er et klart brudd på regelen om saklig og korrekt opptreden», skriver utvalget.

Beskyldt for rovdrift

I en annen sak er en advokat felt for usaklig nedrakking av et konkurrerende advokatfirma, etter å ha lagt ut følgende melding på Facebook:

«Follo tingrett i dag. Ny enebolig ble mareritt. Kommunen trakk ferdigattest pga fare for liv og helse. Selger har dratt tilbake til Litauen. (Forsikringsselskap X) representert av advokatfirma (klagers firma) bestrider alt ansvar og beskytter nok en gang svikaktig boligselger.»

Er denne ytringen innenfor advokatens grunnleggende ytringsfrihet, spør disiplinærutvalget for Oslo krets (Disiplinærsak OSL-099-2017).

«Utvalget finner at Facebook-meldingen er over streken. Formen er usaklig, ved å beskylde advokatfirmaet for rovdrift mot boligkjøpere i sin alminnelighet. En slik nedrakking av advokatfirmaet er også helt unødvendig for å ivareta klientens interesser i rettssaken. Publiseringen på Facebook gjør overtredelsen ytterligere alvorlig, selv om advokaten senere begrenset dette.»

Utvalget viser til at advokaten, etter varsel fra klager, endret innleggets status fra offentlig til privat, og fjernet omtalen av advokatfirmaet til klager. Men skaden var altså allerede skjedd, mener utvalget.

Advokaten som skrev Facebook-meldingen, ble også felt for ikke å ha vist «særskilt tilbakeholdenhet ved medieomtale av verserende rettssaker der han selv er involvert (RGA punkt 2.4.2), samt for brudd på regelen om kollegial tillit (punkt 5.1).

Refset fylkesnemnda

En advokat ble i november i fjor ilagt en advarsel fra Disiplinærnemnden etter å ha refset Fylkesnemnda for barnevernssaker på Facebook. Advokaten hadde, i seks ulike uttalelser, kritisert Fylkesnemnda og barnevernet.

Klager påpeker at advokaten har vært prosessfullmektig for far i sakene, og derfor ikke har opptrådt som privatperson.

Advokaten skrev blant annet dette:

«…TRAGISK at nemndsledere i Fylkesnemnda i X har vært med på å støtte lovbruddet Y kommune har begått via sine vedtak. Jeg har ført saker som gjør enhver av oss med en viss sans for rettferdighet og medmenneskelighet flau og trist…»

Akkurat denne uttalelsen mener Disiplinærnemnden er «på grensen til det usømmelige, men under tvil anses uttalelsen å være innenfor advokatens ytringsfrihet».

Han ble derimot felt for følgende uttalelse:

«Enda et nytt barn skal hjem til familien etter 4,5 år i barnevernets terror – med en god porsjon støtte fra inkompetente nemndledere i Fylkesnemnden i X. Både barnevern og nemndledere har grunn til å skamme seg.»

Advokaten ble også felt for en uttalelse der han kom med karakteristikker som «sinnsløvhet», «manglende juridisk kompetanse», «akademisk hovmod» og «dypereliggende grandiose tanker om juridisk kompetanse» om en leder i Fylkesnemnda.

Advokaten ble felt på seks punkter i RGA: For usaklig oppførsel, for brudd på taushets- og fortrolighetsplikten, for å ha brutt reglene for omtale av saker og uttalelse til media, for ikke å ha opptrådt korrekt overfor retten, for dobbeltrepresentasjon og for å ha henvendt seg til motparten (DNM-146-2017).

Lagde Facebook-gruppe for misfornøyde klienter

En advokat som lagde en lukket Facebook-gruppe for klienter som var misfornøyde med et bestemt advokatselskap, slik at informasjonen kunne videreformidles til en journalist, ble frifunnet i Disiplinærnemnden (DNM-045-2015).

Nemnden viser til kommentarutgaven til Regler for god advokatskikk, og skriver at «…samtidig som advokaten skal opptre saklig og korrekt, må advokaten ha vide rammer for sin opptreden og ytringsfrihet. Det skal ikke legges andre bånd på advokatens ytringsfrihet enn de som følger av det generelle krav om at det utvises tilbørlig aktsomhet. Men advokaten skal ikke komme med karakteristikker eller omtale av motpart eller andre som er personlig krenkende og som ikke gjelder saken.»

Advokaten hadde deltatt i flere lengre diskusjoner i den lukkede gruppen, og «blant annet beskrevet klagers virksomhet. Klager har anført at innklagede skulle tatt opp saken direkte med klager og deres advokater, og ikke kritisert dem utad».

Men nemnden er ikke enig: «Innlegget er både i form og innhold innenfor rammene av kravet til advokatens ytringsfrihet. Klager er ikke presentert krenkende eller feil».

Og videre: «Kritikk av kollegaers arbeid er ikke i strid med saklig og korrekt opptreden. Det følger blant annet av RGA punkt 5.4, andre punktum, som sier at kritikk av kollegaers arbeid skal være saklig og korrekt. Det er tillatt å kritisere kollegaers arbeid, så lenge kritikken er saklig og korrekt.»