Advokat Cecilie Nakstad (fra v.) med prosjektleder Berit Johannessen og prosjektmedarbeider Nina Søndersrød fra Politidirektoratet.
Advokat Cecilie Nakstad (fra v.) med prosjektleder Berit Johannessen og prosjektmedarbeider Nina Søndersrød fra Politidirektoratet.

Digital domstol-suksess - 500 firmaer med i ordningen

Politidirektoratets prosjekt «digitale aktorater og fengslinger» er blitt godt mottatt blant advokater.

Publisert

Tross visse innkjøringsproblemer er prosjektansvarlig, statsadvokat Berit Johannessen, positivt overrasket over advokatenes mottagelse av digitale aktorater.

– Målet er at alle skal få tilsendt dokumentene digitalt, sier hun.

– Vi hadde kanskje trodd at det skulle være vanskeligere å få advokatene med på dette prosjektet, men til nå har over fem hundre firmaer blitt med, forteller Johannessen.

Målet er at tallet skal vokse betydelig i løpet av 2018.

Digitale domstoler og fengslinger er et prosjekt i regi av Politidirektoratet som digitaliserer straffesakene.

En PDF-fil av hele straffesaken opprettes av politiet. I domstolen sjekkes personopplysningene automatisk opp mot tilgjengelige registre, og at alle dokumenter er sendt inn. Så sendes filen via meldingstjenesten Straffesaksforsendelse i Altinn til partene, som selv kan velge om de vil motta varsel på e-post eller sms når det legges til nye dokumenter i portalen.

Det er den enkelte domstol som bestemmer om hovedforhandling eller ankesaken skal gjennomføres digitalt – men digitale rettssaker krever at domstolen har felles skjermer og annet teknisk utstyr. Digitale fengslinger kan derimot gjennomføres uten ekstrautstyr på plass i rettslokalet – de krever bare at partene har med seg skjermene med den digitale saken til retten.

Kostnaden og tiden man sparer ved å slippe å sende dokumenter i posten, er ifølge Johannesen hovedfordelene. I løpet av en tiårsperiode regner man med at politiet vil spare om lag 162 millioner kroner.

I den åtte måneder lange Acta-saken sparte man hele fire uker, ifølge Domstoladministrasjonen, fordi dokumentene forelå digitalt.

Likevel får Johannessen jevnlig henvendelser fra skeptiske advokater.

– Mange er glade i å bruke papir, og undrer hvordan de skal komme i gang. Til advokater i Oslo-området har vi sagt at vi gjerne kommer bort og hjelper til. Vi har invitert oss selv på flere møter til ulike firmaer. Etter litt opplæring går det som regel bare ti minutter før de er i gang.

Prosjektmedarbeider Nina Søndersrød i Politidirektoratet reiser ut i andre deler av landet for å fortelle om prosjektet.

– Jeg snakker blant annet med kretslederne fra Advokatforeningen, og opplever disse som positive, særlig når de får beskjed om at de kan få hjelp av oss via telefon, sier Søndersrød.

Advokat Cecilie Nakstad i advokatfelleskapet Matrix advokater er en av dem som har tatt i bruk digitale domstoler. Hun er fast forsvarer i Oslo tingrett, og godt fornøyd med den nye ordningen.

– Tidligere mottok vi dokumentene både på papir, e-post, og minnepenn. Og de kunne komme enten med og uten passord. Det ble et kaos. Nå har vi ett sted å forholde oss til, forklarer hun.

Advokaten driver enkeltpersonforetak, og tar selv ut dokumentene fra Altinn. Hun kom raskt kom i gang med løsningen, og anser ikke seg selv som spesielt teknisk begavet.

– Mange advokater tror muligens den nye løsningen er veldig komplisert. Men jeg klarer det - da klarer andre advokater det også, sier hun.