Dette kan firmaet gjøre allerede nå for å kickstarte arbeidet med åpenhetsloven

Onsdag morgen arrangerte Schjødts økokrim-gruppe et digitalt frokostseminar der advokater fra firmaets kontorer både i Oslo, Bergen og Stavanger holdt innlegg om forskjellige temaer.

I tillegg til foretaksstraff i lys av EMK, korrupsjon og avhørsstrategier, sto den nye åpenhetsloven på agendaen. Loven trer i kraft 1. juli 2022, og ifølge regjeringens nettsider vil den omfatte over 8000 norske selskaper.

«Booster»-vaksine mot straffansvar

For å gi disse bedriftene noen råd til hvordan man allerede i dag kan begynne forberedelsene frem mot ikrafttredelsen, innledet partner Halvard Helle seminaret med et innlegg med tittelen «Åpenhetsloven - en booster-vaksine mot straffansvar».

- En bedrift er jo etter straffeloven § 27 om foretaksstraff ansvarlig for alle som handler på vegne av foretaket. Men etter § 28, og her er det en klar linje mellom åpenhetsloven og straffeloven, så skal det i vurderingen av om straffansvar skal ilegges, legges vekt på om bedriften ved retningslinjer, instruksjon, opplæring og kontroll kunne ha forebygget lovbruddet. Åpenhetsloven kan nettopp ha en slik forebyggende effekt, forklarer Helle.

De gode rutinene som bedriften har lagt opp til vil derfor kunne være av betydning for spørsmålet om det skal idømmes foretaksstraff, påpeker han.

- Forskriften til loven er ennå ikke klar, og det betyr at det ikke er mulig å forutse alle konsekvenser av loven. Men allerede nå er det lurt å gjøre de første forberedelsene for å sikre at pliktene følges aktivt opp i tråd med OECDs retningslinjer. Disse retningslinjene vil få økt betydning som rettskildefaktor i norsk kontekst, og de favner mye bredere enn det som er tema etter åpenhetsloven, sier Helle.

Fem råd til bedriftene

- Hva kan bedriftene gjøre allerede nå? Jeg vil gi fem råd som kan være en kickstart på arbeidet med loven, og som vil kunne styrke forsvaret mot å være eksponert for strafferettslig risiko, understreker han.

1. Lag etiske regler

- Bedriften bør lage etiske regler som stiller klart definerte krav til egen virksomhet, og til hva omverdenen – typisk kunder, leverandører og andre – vil kunne forvente av virksomheten.

2. Lag kjøreregler for leverandørene

- Man bør stille krav til leverandøren gjennom å lage regler for leverandørforpliktelser som ikke bare dekker forholdene til menneskerettighetene og arbeidsforhold som dekkes av åpenhetsloven, men som også omfatter blant annet miljøforpliktelser og antikorrupsjonsforpliktelser.

- Fordel med rutiner og kontraktsregulering

3. Avtalefest forpliktelsene

- Dette vil kunne sikre etterlevelse i det daglige: Man bør implementere de aktuelle forpliktelsene i leverandørkontraktene. Når disse er kontraktsregulert, så sikres det at partene har en avtalerettslig forpliktelse til å følge opp både de krav som stilles etter åpenhetsloven, og mer generelt de andre kravene som følger av OECD-forpliktelsene.

4. Sørg for god oppfølging

- Man bør lage gode oppfølgingsrutiner som gir tiltakene et reelt innhold. Det holder ikke bare å ha fine retningslinjer på hjemmesiden hvis de ikke følges opp i hverdagen.

5. Lag gode innsynsrutiner

- Den nye loven gir innsynsrett til enhver, og man bør derfor lage gode innsynsrutiner. Virksomheten skal tåle å bli kikket i kortene!

- Det er riktignok ikke fritt frem for innsyn under enhver omstendighet. Det settes blant annet visse grenser mot informasjonskrav som ikke er saklig begrunnet, eller dersom det er nødvendig å sette en grense for å beskytte personopplysninger eller drifts- og forretningshemmeligheter, eller der innsynskravene ikke er spesifisert eller vil være åpenbart urimelige.

- En mulighet for å stressteste bedriften

Helle mener det er viktig at bedriftene i oppstartsfasen får tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i lovens krav, og til å etablere gode rutiner.

- Vi tror nok at sanksjoner, for eksempel gebyrer og tvangsmulkt, vil være lite aktuelt i startfasen. I denne perioden vil Forbrukertilsynet helt sikkert legge vekt på å veilede om hvordan lovens skal praktiseres, fremfor å reagere med sanksjoner, sier han.

Innkjøringsperioden kan derfor ses på som en mulighet til å stressteste organisasjonen, understreker Helle.

- Da vil virksomheten stå bedre rustet til å håndtere den ekstreme stressbelastningen som en straffesak og straffeforfølgning vil innebære, avslutter han.