Advokater henges ut i lukket Facebook-gruppe

For snart seks år siden ble det opprettet en privat Facebook-gruppe som lyder navnet «Advokater som ikke anbefales». Gruppen teller i skrivende stund over 4600 medlemmer, og har jevnlig aktivitet.

I gruppen legges det ut navn og bilde av advokater som medlemmene hevder at de har dårlige erfaringer med. Positive omtaler og anbefalinger aksepteres ikke.

Gruppens eneste administrator, Knut Erik Severinsen (68), er fra Porsgrunn og opplyser at han jobber som frilansjournalist. Han godkjenner alle innleggene som legges ut i gruppen. Severinsen forteller at formålet med gruppen er å advare.

- Tanken bak gruppen er å skape et fellesskap der medlemmene kan varsle hverandre om advokater som ikke holder mål, ikke kan faget, og som kun er ute etter å melke deg for penger, sier han.

Meningsmåling

Et av de mest populære innleggene i Facebook-gruppen er en meningsmåling. Her er navnene til over to hundre advokater listet opp. Det er avgitt over 1100 stemmer og innlegget har over tusen kommentarer. Her kan medlemmene bla gjennom navnene, eventuelt legge til nye navn, og avgi sin stemme på hvilken advokat som medlemmene mener ikke er å anbefale.

I gruppen er det også gitt visse retningslinjer. Blant annet fremgår det at sjikanøs eller personlig nedsettende omtale ikke tolereres. En liten gjennomgang av innleggene viser at ytringer i strid med retningslinjene likevel slippes gjennom.

- Ytringene må være aktsomme

Advokat og partner i Lund & CO, Jon Wessel-Aas er ekspert på medier, ytringsfrihet og personvern. Han har sine betenkeligheter. Som et utgangspunkt viser han til ytringsfrihet.

- Det klare utgangspunktet er at brukere av advokattjenester, som alle andre brukere av profesjonelle tjenester, selvsagt har frihet til å ytre meninger om sine opplevelser av kvaliteten på tjenesten, sier han.

Slik lyder en typisk ytring på Facebook-siden:

«Advokat x har et nokså oppblåst selvbilde og har en svært nedlatende holdning overfor folk flest. Å se verden fra andres perspektiv er x ikke i stand til.».

Et annet:

«Denne advokaten anbefales ikke. Hun hjelper mennesker som har utført overgrep, fremfor ofrene. Hun behandler ofrene grufullt, og gir all støtte til de som har utført overgrepene. Dette av egen erfaring.».

Og eksempelvis:

«Advokat x fremstår som den mest grunnløst arrogante og nedlatende (holdt på å skrive tosk eller inkompetente idiot, men lar det henge i luften, en er tross alt fortsatt litt dannet) advokaten jeg har vært borti.».

Wessel-Aas forteller at full ytringsfrihet som utgangspunkt må modereres.

- Samtidig som brukerne har rett til å ytre seg, må disse, her som ellers, holde seg innenfor lovens rammer. Enhver har et ansvar for å ikke å ytre seg rettstridig. Ytringene må være aktsomme, og de må bygge på et forsvarlig fyllestgjørende faktisk grunnlag, sier advokaten.

– Denne gruppen har så mange medlemmer at den vil regnes som offentlig, og da risikerer de som legger ut disse innleggene å bli juridisk ansvarlig hvis de ikke kan dokumentere disse beskyldningene, fortsetter han.

- Må ha et behandlingsgrunnlag

Wessel-Aas mener det også kan stilles spørsmål om Facebook-siden er i strid med personopplysningsloven.

- I denne Facebook-gruppen legges det ut personopplysninger. Dette er i henhold til GDPR en «behandling» av personopplysningen. Og for å kunne gjøre dette lovlig, må administratoren av gruppen ha et behandlingsgrunnlag, sier han.

Wessel-Aas trekker paralleller til den såkalte Legeliste-dommen, omhandlende nettsiden «Legelisten.no».

Det sentrale spørsmålet i den saken var hvorvidt nettstedet hadde behandlingsgrunnlag ved sin registering og publisering av subjektive vurderinger av helsepersonell.

Høyesterett kom, etter en avveining, til at det forelå et lovlig behandlingsgrunnlag. Dette fortrinnsvis fordi publikum hadde en berettiget interesse i å dele informasjon om sine erfaringer ved bruk av legetjenester.

Informasjonen på nettstedet kunne ikke betraktes som et uforholdsmessig inngrep i personvernet til de omtalte legene, ifølge øverste instans.

- Mangler nødvendige prosedyrer

- I Legeliste-dommen ble det blant annet lagt vekt på at den fullt offentlige nettsiden hadde gode prosedyrer for å sikre at informasjonen var etterrettelig, herunder med hensyn til å bekrefte identitet, samt at vedkommende faktisk hadde vært pasient hos den aktuelle legen, sier Wessel-Aas.

- Det ble også lagt vekt på at anmelderen hadde holdt seg innenfor tjenestens retningslinjer for saklighet før noen av brukervurderinger ble publisert. For å fange opp overtramp kunne også helsepersonell og andre markere vurderinger som de reagerte på, blant annet med en flaggemelding, sier han.

Wessel-Aas forteller at det også var flere andre tiltak som bidro til å redusere personvernulempene for de omtalte legene.

- Den aktuelle Facebook-siden, «Advokater som ikke anbefales», synes å mangle flere av disse prosedyrene, sier han.

- Vanskelig å rettferdiggjøre utelukkende negativ omtale

Jørgen Skorstad, avdelingsdirektør i Datatilsynet, er enig i Wessel-Aas' betraktninger, og viser også til Legeliste-dommen.

- Hvis man skal vurdere berettigelsen av en Facebook-gruppe som går på profesjon, er det naturlig å se hen til Høyesteretts argumentasjon i den dommen.

- Et moment i saken var også hensynet til forbrukerne, og at disse skulle få mulighet til å innhente relevant informasjon om leger. På legelisten.no ville enkeltstående urimelige eller usaklige vurderinger i mange tilfeller bli balansert av andre mer positive omtaler, og de fleste av vurderingene var nettopp positive.

- Til forskjell angår Facebook-siden om advokatene kun negativ omtale, noe som gjør det vanskeligere å rettferdiggjøre belastningen for advokatene, sier han.

- Administrator har ansvar

Skorstad forteller at administratoren av gruppen, som behandlingsansvarlig, har et betydelig ansvar.

- Som eneste administrator, vil vedkommende være behandlingsansvarlig. Administrator må blant annet sørge for at de opplysningene som gis i gruppen er korrekte, og at de berørte advokatene får informasjon om at deres personopplysninger utleveres på denne måten, forteller han.

- Som administrator må man vite at loven gjelder i disse tilfellene, og da er det veldig lurt å gjøre seg kjent med hvilke krav som gjelder før man setter i gang, fortsetter Skorstad.

- Kan ikke garantere for at alt er sant

Gruppens administrator, Knut Erik Severinsen, forteller at han ikke kan gå god for for innleggenes etterrettelighet.

- Jeg godkjenner alle innlegg, men kan selvsagt ikke garantere for at alt er sant. Men i løpet av de seks årene gruppen har eksistert, er det bare én advokat som har tatt kontakt med innvendinger, sier han.

- Advokaten hadde riktignok rett i det han sa, og jeg beklaget det som hadde stått om vedkommende. Innlegget ble selvsagt slettet, forteller han.

- Dessuten sletter jeg minst femti innlegg i uken. Disse er enten grovt injurierende, eller så har de ikke noe med gruppens formål å gjøre, sier Severinsen.

Administratoren sier at de advokatene som omtales i gruppen, ikke får noe form for varsel om at de er blitt omtalt.

- Men dersom noen av disse advokatene skulle bli oppmerksom på at de er omtalt i gruppen, og mener dette er feil, har de muligheten til å kontakte meg, sier han.

- Uriktig og krenkende

Advokatbladet har vært i kontakt med flere av advokatene som blir hengt ut i gruppen. En advokat, som ønsker å være anonym, forteller at han opplever gruppen som trakasserende.

- Det som skrives er uriktig og krenkende. Samtidig er det vanskelig å verne seg mot de anklagene som fremsettes, ettersom jeg ikke hadde noen anelse om gruppens eksistens, sier advokaten.

- En offentlig gapestokk

Tidligere advokat Per Danielsen, er også omtalt i gruppen. Han er blant annet blitt stemt på i gruppens meningsmåling regelmessig.

Han sier at gruppen fremstår som en offentlig gapestokk, og mener at forholdet synes rammet av skadeserstatningsloven § 3-6a.

- Gruppen er betydelig negativt vinklet, og mye av det som publiseres er krenkende både i forhold til omdømmet og æresfølelsen. Det synes ikke å bli lagt ut anmeldelser som hviler på et fyllestgjørende faktisk grunnlag, sier han.

Danielsen, som mener at denne typen offentlig kritikk har vært medvirkende hva angår tilbakekallingen av hans advokatbevilling, viser også til at kravet til tilsvarsrett ikke er ivaretatt.

- Advokatene varsles ikke om omtalene, og de gis ikke anledning til å kommentere gruppens virksomhet eller det som publiseres, sier Danielsen.

- Skadeerstatningsloven fremhever som et viktig moment at hensynet til den krenkede må bli ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse. Dette hensynet er ekstremt viktig, og brytes klart av gruppens ledelse. Jeg nektes til og med adgang til gruppen, og holdes i uvitenhet, sier han.

Severinsen forteller til Advokatbladet at ingen advokater i prinsippet har adgang til gruppen. Visse advokater, som administrator selv har sansen for, slippes likevel inn.

Sammenligner med Advokatguiden.no

- Til sammenligning sikrer for eksempel Advokatguiden.no, der jeg var svært høyt rangert, tilsvarsrett, sier Danielsen.

Det omtalte nettstedet, Advokatguiden.no, ble lansert sommeren 2020. Her kan tidligere klienter rangere og skrive anmeldelser av advokater, både positive og negative.

Mulig å klage til Datatilsynet

Gruppens administrator sier at det høye antallet med medlemmer viser at det er et behov for denne typen sider og anmeldelser. Severinsen sier også at han er «åpen for å gjøre visse endringer, dersom det blir endelig fastslått at aktiviteten i gruppen ikke er lovlig».

Skorstad i Datatilsynet forteller at advokater som opplever å få sitt navn og bilde lagt ut i gruppen, bør ta kontakt med den personen som har publisert innlegget, eller administrator og benytte seg av retten til å protestere (GDPR art. 21).

- Dersom offentliggjøringen oppleves som krenkende, og protesten ikke blir etterkommet, er det også mulig å legge inn en klage til Datatilsynet, sier han.