Dårlig lovforslag om god handelsskikk

Regjeringen behandler for tiden en ny lov om god handelsskikk, med mål om bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne. Som advokater i Virke kjenner vi godt til handelsbransjen. Én utfordring har vært usikkerheten knyttet til politiske trusler om ny lovgivning mot en bransje som har fått ufortjent mye kritikk i mange år. At en så viktig bransje skaper sterkt engasjement, er å forvente. Det vi er overrasket over, er at et lovforslag preget av så dårlig juridisk håndverk ikke har vært gjenstand for større debatt i juridiske miljøer.

Se lovforslaget og høringsuttalelsene her.

Symbollovgivning

På sitt beste stimulerer lovgivning næringsutvikling og løfter samfunnshensyn som forbrukervern. På sitt verste fører lovgivning til unødig byråkrati, økte etterlevelseskostnader og stagnasjon. Som et minimum bør ny lovgivning svare på et reelt samfunnsproblem, og det kan knapt sies i dette tilfellet.

Departementet skrev i høringsnotatet at en absolutt forutsetning for å kunne ivareta forbrukernes interesser, er at det legges til rette for virksom konkurranse i alle ledd. Paradoksalt nok faller det å fremme effektiv konkurranse utenfor lovforslagets virkeområde. Saken har en broket historikk i Storting og regjering, med flere offentlige utredninger. Nå kan enden på visa bli at ønsket om å utvise handlekraft resulterer i en symbollov.

Dagens regelverk er omfattende

Dagligvarebransjen opptrer ikke i et rettslig vakuum. Som alle næringsdrivende må dagligvarebransjen overholde lovgivningen som gjelder når man konkurrerer eller samarbeider med andre næringsdrivende.

To av mange eksempler er kravet til god forretningsskikk, og forbudet mot etterligning av andres produkter i markedsføringsloven. Selv om man skulle mene at ikke alle bransjer er like effektive og velfungerende, har vi allerede gode verktøy for å gjøre noe med det.

Beveger man seg ut på et område som allerede er regulert, bør det stilles strenge krav til presisjon. Lykkes man ikke med dette, får man en lov som i praksis vil fungere dårlig.

I lovforslaget som var på høring stilles det en rekke krav til hvordan dagligvareaktørene skal forholde seg til hverandre i en forhandlingssituasjon. Det er for eksempel krav om at forretningsforholdet skal bygge på «god handelsskikk», «gjensidig respekt for immaterielle rettigheter», skriftlige, klare og fullstendige avtaler, at partene før avtaleinngåelse skal informere hverandre om forhold som kan ha betydning for avtalens forpliktelser, og om avtaleregulering av svinn, reklamasjoner, oppsigelse og delisting.

Følger av gjeldende rett

I tillegg forbys partene å gjøre ensidige endringer i avtaleforpliktelsene og utnytte forretningshemmeligheter uten skriftlig samtykke.

Hovedproblemet er at innholdet i de fleste av disse bestemmelsene allerede følger av gjeldende rett, men med et langt mer presist innhold enn i lovforslaget.

Denne dobbeltreguleringen skaper betydelige uklarheter med hensyn til hvordan reglene skal forholde seg til hverandre: Hvordan vil for eksempel det foreslåtte forbudet om å gjøre ensidige endringer i avtaleforpliktelsene forholde seg til reglene om avtalerevisjon i avtaleloven § 36 og den ulovfestede læren om bristende forutsetninger? Må aktører i dagligvarebransjen respektere immaterielle rettigheter som egentlig burde vært utfordret? Og hvordan skal egentlig kravet om informasjon i forkant av en avtaleinngåelse håndheves?

Bør løses på lavest mulig nivå

Departementet har også foreslått at det skal opprettes et offentlig tilsyn for dagligvarebransjen. Vi mener at det ved opprettelsen av et handelstilsyn må forutsettes at tilsynet ivaretar både handel og leverandører. Det er også viktig at tilsynet bidrar til å løse utfordringer på lavest mulig nivå, og et særskilt ombud/tilsyn vil være den mest egnede modellen for å unngå at saker eskalerer.

Et eget tilsyn vil trolig også innebære en mer tydelig satsing enn om håndhevingen bare innlemmes i et eksisterende organ. Som med selve regelverket, er det likevel viktig at grensegangene mellom det nye og de eksisterende tilsynene er tydelige, slik at man unngår uklarheter også med hensyn til håndhevingen.

Regjeringen bør rydde opp

Manglende bevissthet om gjeldende rett gjør ironisk nok at en ny lov om god handelsskikk lett kan føre til mindre effektiv verdiskaping, mer byråkrati og økte etterlevelseskostnader for bransjen. Det som derimot er vanskelig å finne, er lovens bidrag til målet om bedre utvalg og lavere priser til forbrukerne. Regjeringen bør derfor rydde opp i lovforslaget før det går til Stortinget, og fokuset må være på det som vil kunne ha positiv betydning i praksis.