– Det er helt uforsvarlig å gi compliance-råd om man må slå opp i et EU-direktiv for første gang

Compliance. Fagfeltet som bare for noen få år siden var vagt og lite, har blitt større og mer intenst enn det advokatene for kort tid siden kunne forestille seg.

Norske virksomheter pålegges stadig flere krav og reguleringer. Særlig innenfor klima og miljø, menneskerettigheter og sikkerhet, må nye regler implementeres fortløpende og raskt i det kontinuerlige compliance-arbeidet. Det er god, og krevende, advokatmat.

– Det finnes ikke noe annet juridisk fagfelt som er så direkte påvirket av geopolitikk som dette. Compliance følger samfunnet en til en, sa partner Georg Abusdal Engebretsen til Advokatbladet da Wiersholm inviterte til årets Oslo Compliance Forum sist uke.

Bare innenfor energi og klima har EU foreslått 72 nye lover de siste fire årene. Den eneste måten å manøvrere seg gjennom et stadig voksende landskap av regelverk på compliance-feltet, er økt spesialisering internt, mener Engebretsen.

– Selvfølgelig ikke på bekostning av samarbeid, men økt spesialisering innenfor ulike disipliner, og økt bruk av eksternkompetanse som dekker annet enn det juridiske.

– Når kravene til virksomhetene øker, øker også kravene til oss, både når det gjelder kompetanse og håndheving. Vi som rådgivere er på en helt annen måte eksponert for ansvar og feil innenfor dette feltet. Det er risikabelt. Man kan ikke gi råd på sanksjoner om man ikke kan sanksjoner. Man kan ikke gi råd om menneskerettigheter og bærekraft om man må slå opp for første gang i et EU-direktiv. Det er helt uforsvarlig.

– Det er viktig å være stor

Sammen med kollega Helene Bogen, loset Engebretsen Compliance Forumets over 370 påmeldte deltakere gjennom en formiddag av de mest aktuelle temaene innenfor compliance-feltet; klima og miljø, menneskerettigheter og sikkerhet.

– Vi ser mer og mer at rådgivere holdes ansvarlig i erstatningssøksmål. Det gjør noe med hvordan vi opererer, og vi må være oppdaterte og forsiktige. Det stilles veldig strenge krav på disse områdene vi snakker om nå, sa Bogen og mener det resulterer i at advokater må samarbeid mer med fagpersoner utenom jussen.

– At de utfyller vår kompetanse, er helt sentralt.

Spesialisering betyr ikke økt silojobbing, la Engebretsen til.

– Det er helt nødvendig med helhetsblikket for å være en god compliance-advokat.

Skal man være optimale rådgivere på compliance, gjelder det å være et stort team, ifølge de to.

– Tiden der man kunne slå opp et messingskilt på døra og si at vi jobber med compliance, er slutt. Det krever spesifikk realkompetanse på en annen måte, i tillegg til det generelle overblikket over myndighetens håndheving og regelverksutforming. Vi har folk som jobber kun med sanksjoner, bærekraft, menneskerettigheter, sikkerhet og så videre. Det å være stor er viktig, sa Engebretsen.

– Kan ikke lenger prioritere kun én ting

Hverken menneskerettigheter, klima og miljø eller sikkerhet er nytt av året. Det advokatene derimot ikke hadde forutsett, var «trøkket» og «intensiteten».

– Det har ikke, i vår tid, vært et år hvor det har skjedd så mye dramatisk som nå, ifølge Engebretsen.

– Alle trendene har blitt mer intense og virkningsfulle. Det er mer politisk uro, flere konflikter, flere konflikter har flyttet inn i EU, mye større sosial uro, mer fattigdom, høyere arbeidsledighet og en helt reell innvirkning av klimaendringene, oppsummerte Helene Bogen.

– I fjor ba vi virksomhetene som deltok på Compliance forum om å prioritere én ting. Det kan man ikke lenger. Nå handler det om et samspill og man må se ting i sammenheng, og jobbe med alt samtidig.

Både Bogen og Engebretsen var enige om at compliance-arbeidet i norske virksomheter er ganske modent.

– Jeg opplever at Norge er langt foran på disse områdene. Norske virksomheter har godtatt at man må gjøre aktsomhetsvurderinger, og at man må ha det eksterne perspektivet om hvordan egen virksomhet påvirker andre. På det området er det mange andre europeiske land, og også USA, som ligger langt bak, sa Bogen.

– For norske virksomheter er den store utfordringen å manøvrere i behovet for spesialisering og behovet for koordinering, samtidig som det evige dilemmaet mellom kontroll og rådgivning balanseres.

Måler selskap etter 2030-testen

I tillegg til å innlede med en oppdatert status for compliance-trendene, ledet Bogen og Engebretsen, sammen med kollega Anne Katrine Sletbakk Ramstad, en panelsamtale om hvordan ulike norske virksomheter håndterer og operasjonaliserer nye forpliktelser innenfor bærekraft, menneskerettigheter og sikkerhet, særlig i fusjoner og oppkjøpsprosesser.

I panelet satt Christopher Parmo, partner i investeringsselskapet Verdane,  vice president legal i Equinor, Marte Røv, samt juridisk direktør i Bane NOR, Gunhild Hernes Synnestvedt.

Verdane satser først og fremst på digitalisering, og investerer i vekstselskaper, slik som den nettbasert matbutikken Oda og parkeringsappen EasyPark. 

– Når vi skal gjøre en investering, gjør vi det vi kaller for 2030-testen. Den består av flere steg og forteller oss om et selskap fremdeles vil være lønnsomt til tross for eksempelvis karbonskatt, økte reguleringer og så videre. Vi ser på verdikjedene, menneskerettigheter og bærekraft, fortalte Parmo. 

Deretter lages modenhetsanalyser, slik at Verdane får oversikt over selskapenes gode og dårlige sider, og kan legge til rette for forbedringer der det skorter. Er risikonivået for høyt, blir det ingen investering. 

Også i Equinor står bærekraft sentralt ved oppkjøp. 

– For oss handler det store bærekraftspørsmålet om energiomstillingen, sa Marte Røv. 

– Når vi leter etter riktige kandidater for oppkjøp, ser vi på hvordan de vil passe inn i en større portefølje som er fremtidsrettet i tråd med vår omstillingsplan. Det er flere oppkjøpskandidater som har blitt screenet vekk av bærekraftshensyn. Det er et element på et hvert steg av innkjøpsprosess.

Tenker nytt om sikkerhet

– I uke 44 ble det innført 90 EU-lover i norsk rett. Ikke alle handlet om bærekraft, men mye av de nye reglene handler om nettopp det. Hvordan jobber Bane NOR med å implementere nye reguleringer, spurte Wiersholm-advokat Anne Katrine Sletbakk Ramstad.

– Det som preger vårt arbeid, er å forstå hva som kommer, hva som treffer samarbeidspartnere, og innrette oss i henhold til det. Skal vi på sikt vinne kampen om statsbudsjettet, må vi gjøre noe for å få de pengene, svarte Gunhild Hernes Synnestvedt.

I tillegg til bærekraft, spurte Ramstad også om hvordan det statseide selskapet håndterer det omfattende sikkerhetsbildet. 

– Organisasjonen må gjennomsyres av en erkjennelse av at den rollen vi har i samfunnssikkerhetsbildet, er viktig for oss. Har vi ikke den forståelsen, lykkes vi ikke. Samtidig som vi arbeider med å få hele organisasjonen på samme kunnskapsnivå, jobber vi med å forstå verdikjedene innenfor de ulike risikoområdene for å få et godt bildet av hvor vi står. Det er ganske krevende, svarte Synnestvedt.

Bane NOR er langt mer fremoverlent til sikkerhet nå enn før, fortsatte den juridiske direktøren. 

– Tidligere var vi primært opptatt av sikkerhetstiltak rettet mot våre egne folk, og tok ikke godt nok innover oss den risikoen vi utgjør for samfunnet rundt. Det har blitt mer inkludert nå. Vi må jobbe og snakke om sikkerhet hele tiden.