JURK- og Jussbuss-lederne Bjørk Jonassen og Ole Martin Juul Slyngstadli fortviler over byrådets budsjettkutt-forslag.
JURK- og Jussbuss-lederne Bjørk Jonassen og Ole Martin Juul Slyngstadli fortviler over byrådets budsjettkutt-forslag.

Byrådet i Oslo vil kutte i støtten til Jussbuss og JURK

– Hvert eneste år opplever vi å bli en brikke i et politisk spill, der vi må bruke masse tid og ressurser på å kjempe mot budsjettkuttene. Dette er ressurser vi heller skulle brukt på å hjelpe de som trenger det aller mest, sier daglig leder i Jussbuss Ole Martin Juul Slyngstadli.

Publisert Sist oppdatert

I sitt nye budsjettforslag for 2022, foreslår byrådet i Oslo, bestående av Arbeiderpartiet, MDG og SV, å kutte i støtten til flere rettshjelptiltak.

For studentorganisasjonene Jussbuss og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), innebærer dette kutt på henholdsvis 200.000 og 80.000 kroner sammenlignet med i fjor.

– De vet at folk sitter på kontoret hos oss og jobber langt mer enn det de får betalt for, og likevel truer de med kutt hvert eneste år, sier Jussbuss-leder Ole Martin Juul Slyngstadli.

Hjelper de som faller utenfor

Tidligere i år besluttet statens sivilrettsforvaltning å foreta kutt på åtte prosent i støtten til en rekke rettshjelptiltak. Nå ønsker altså byrådet å gjennomføre ytterligere kutt. Dette får Bjørk Jonassen, daglig leder i JURK, til å fortvile.

Daglig leder i JURK, Bjørk Jonassen.
Daglig leder i JURK, Bjørk Jonassen.

– For JURK tilsvarer denne summen nesten hva det koster å ansette en saksbehandler for et helt år. Det krever enormt mye ressurser hvert år å måtte ta opp kampen mot budsjettkuttene. Ofte må den jobben jeg faktisk er her for å gjøre, bli satt til side for å prøve å få snudd det. Vi veileder alle studentene som jobber her, og denne veiledningen blir jo også dårligere når vi må bruke så mye tid på dette, forklarer Jonassen.

Hun er også frustrert over risikoen for at dette vil kunne gå ut over klientene.

– Klientgruppen vår kjennetegnes av folk som ikke har økonomiske ressurser til å betale for advokatbistand selv. Mange kommer til oss fordi vi er det absolutt siste håpet for å få noe som helst form for veiledning, for eksempel når de skal være selvprosederende parter i saker som ofte betyr hele verden for dem. Som regel har de ingen andre steder å gå, og står helt på bar bakke dersom vi ikke har kapasitet til å hjelpe, forteller hun.

Fare for ansatt-kutt

Slyngstadli opplever at både Jussbuss og JURK dekker et behov som mange advokater ikke ser seg råd for å prioritere.

– Hadde ikke vi eksistert, så er det ikke mange advokater som ville tatt disse sakene. Det er lite økonomi i dem, og sånn sett vil jeg si at vi er med på å tette mange av de hullene som rettshjelpsordningen har.

Dersom budsjettkuttet realiseres, er det vanskelig å se noen vei utenom å måtte kutte i antall ansatte, forklarer han.

– Hver enkelt saksbehandler i Jussbuss tar i snitt imot 220 henvendelser i året. Dette er saker som ikke bare kan fordeles på de andre saksbehandlerne helt uten videre – det er jo tidvis store og tunge saker blant disse også.

– Vi kan heller ikke be folk om å jobbe like mye for mindre penger enn det de allerede får. Hos Jussbuss tjener man cirka det samme som studentene får utbetalt fra Lånekassen hver måned – før skatt. Det innebærer at folk som jobber hos oss som regel tar opp studielån på siden – og dermed påtar seg gjeld – for å kunne gjøre den jobben de gjør. I praksis betyr dette at det er våre ansatte som indirekte finansierer den ordningen vi har i dag, påpeker Slyngstadli.

Daglig leder i Jussbuss, Ole Martin Juul Slyngstadli.
Daglig leder i Jussbuss, Ole Martin Juul Slyngstadli.

– Flere vil havne under radaren

Alternativet til ansatt-kutt, vil være å gjøre nedskjæringer i den oppsøkende virksomheten, forklarer Jonassen.

– Både JURK og Jussbuss bruker mye tid på å reise rundt og jobbe målrettet inn mot de gruppene som ikke har ressurser til å ta kontakt med oss på egen hånd. Vi prøver å være der folk er: På voksenopplæring- og Røde Kors-sentre, kvinne-kafeer, i fengsler og på universiteter. Vi ser et stort innslag av folk med språkvansker og folk som befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Mange av disse vil havne under radaren dersom vi ikke får ressurser nok til å oppsøke dem der de er, sier Jonassen.

De har begge forståelse for at byrådet har en budsjettramme å forholde seg til, men synes det er uforståelig at de velger å kutte i rettshjelpstilbudet til de som allerede har minst.

– Byrådet tar stolthet i å si at de utjevner forskjeller i byen vår, men her foreslås det målrettede kutt mot de aller mest sårbare i samfunnet, understreker de.

Powered by Labrador CMS