Forkastet anken: Skoghøy-dommen er rettskraftig

- Jeg har aldri vært i tvil om hva det endelige utfallet ville bli, men det er godt at det er over. Nå er punktum satt, sier Jens Edvin Skoghøy etter at Høyesteretts ankeutvalg forkastet anken over lagmannsrettens beslutning.

Oslo tingretts dom fra november i fjor er dermed rettskraftig. 

Anførte åpenbar urimelighet

I februar i år nektet Borgarting ovenfornevnte dom fremmet. Skoghøys ekskone og hennes sønn anket beslutningen. De anførte blant annet at lagmannsretten hadde begått saksbehandlingsfeil, begått rettsanvendelsesfeil, samt at beslutningen fremsto som åpenbart uforsvarlig og urimelig. 

Tingretten og lagmannsretten skulle også ha begått saksbehandlingsfeil ved å avskjære bevis, herunder vitneførsel og laboratorieresultater, ifølge den ankende part. I tråd med praksis fra EMD og Høyesterett skulle lagmannsretten dessuten ha vurdert om det forelå «special grounds» for frifinnelse.

Rett24 omtalte ankeutvalgets kjennelse først.

- Et forsvarlig grunnlag

Skoghøy anførte at «ankeutvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og at det ikke er noen feil ved denne.». Det ble vist til at lagmannsretten, ut fra tingrettens grundige dom, hadde et forsvarlig grunnlag for å nekte anken fremmet.

Videre at lagmannsretten hadde gjort en selvstendig vurdering og gitt en fullt tilstrekkelig begrunnelse, og motparten ikke hadde påberopt noe ankeutvalget kunne prøve.

Skoghøy la ned påstand om at anken avvises, nektes fremmet eller forkastes, samt tilkjennelse av sakskostnader på 5000 kroner for Høyesterett.

- En grundig vurdering

Dommersammensetningen i Høyesterett skjer i utgangspunktet etter et tilfeldighetsprinsipp. Dette ble fraveket i saken. 

Ankeutvalg, bestående av dommerne, Hellerslia, Stenvik og Lund, skriver blant annet at «[l]agmannsretten fant etter en grundig samlet vurdering at ankemotparten hadde fyllestgjørende faktisk grunnlag for sine uttalelser om forgiftning til media.». 

Les også:

Skoghøy-saken er anket til Høyesterett

Ankeutvalget var også uenige i at underrettenes saksbehandling var preget av partiskhet og klare saksbehandlingsfeil. 

Utvalget kunne heller ikke se at saken reiste uavklarte rettsspørsmål som tilsa at lagmannsretten hadde begått en saksbehandlingsfeil ved å nekte anken fremmet.

Delte seg

Ved videre vurderingen av lagmannsrettens begrunnelse delte ankeutvalget seg imidlertid i et flertall og mindretall. 

Flertallet, dommer Hellerslia og dommer Lund, skrev:

«Ankeutvalgets flertall mener samlet sett at lagmannsretten har gitt en tilstrekkelig grundig begrunnelse for hvorfor det er klar sannsynlighetsovervekt for at anken ikke ville føre frem.

[…] Det begrunnes særskilt hvorfor det var berettiget å navngi dem mistanken om forgiftning var rettet mot. At lagmannsrettens begrunnelse kunne være enda grundigere, ved at andre relevante momenter kunne vært trukket frem og vurdert, gir ikke grunn til opphevelse. […].»

- Mangler begrunnelse for identifikasjon 

Mindretallet, dommer Stenvik, anførte at «lagmannsrettens beslutning langt på vei [mangler] en begrunnelse for at det forelå gode grunner for å identifisere de ankende parter som gjerningspersoner.».

Og videre:

«Lagmannsrettens avgjørelsesgrunner inneholder ingen vurdering av om allmennheten hadde en berettiget interesse i å koble de ankende parter til forgiftningssaken. Det fremgår heller ikke hvilke andre mistenkte det var behov for å utelukke, eller hvorfor dette måtte skje ved å identifisere de ankende parter.».

- Et springende punkt forblir uforklart

Stenvik viste videre til at tyngden i de hensynene som eventuelt taler for identifikasjon, står sentralt ved interesseavveiningen. 

Når det ikke fremgikk av lagmannsrettens beslutning hvordan disse hensynene var vurdert, manglet begrunnelsen et tilstrekkelig svar på hvorfor anken med klar sannsynlighetsovervekt ikke ville føre frem, ifølge Stenvik: «Et springende punkt i saken forblir uforklart.».

Begrunnelseskravet i tvisteloven § 29-13 femte ledd var da ikke oppfylt, ifølge mindretallet, som samlet kom til at det forelå en saksbehandlingsfeil som måtte lede til opphevelse av lagmannsrettens beslutning.

Anken ble dermed forkastet under dissens.

I sakskostnader for Høyesterett ble Nataliia Andreassen Skoghøy og hennes sønn, Ruslan Bobukh, dømt til å betale Jens Edvin Skoghøy 5.000 kroner.