FORSVARERGRUPPEN:

Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, er uenig med dommerne i Borgarting lagmannsrett og mener rettssikkerheten har blitt bedre.
Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, er uenig med dommerne i Borgarting lagmannsrett og mener rettssikkerheten har blitt bedre.

- Bekymringsfullt at dommerne
mener deres mening skal telle mer

Borgarting lagmannsrett mener ordningen med fem meddommere og to fagdommere har uheldige konsekvenser, og ber Regjeringen om å reversere reformen. Forsvarergruppen er helt uenig.

Publisert   Sist oppdatert

I sommer sendte dommerne i Borgarting lagmannsrett et brev til Justis- og beredskapsdepartementet med et ønske om å reversere 5+2-reformen, fordi de mener den svekker rettssikkerheten og fornærmedes rettsvern.

I brevet fortelles det om uheldige grupperinger, oppmerksomhetstyver, svekket kompetanse, «ny gruppedynamikk» og meddommere som «mentalt trekker seg tilbake».

Strafferettsadvokat og leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, har lite til overs for dommernes kritikk av den nye ordningen.

– Vi opplever det ikke slik. Denne lovendringen har vært grundig behandlet i høringsinstanser, departementet og på Stortinget, hvor de ulike synspunktene har blitt avveid mot hverandre, og man har sett på hva som ville være utfallet av de forskjellige konstellasjonene. Da er jeg jo litt i stuss over at man, så kort tid etter lovendringen og uten et nytt kunnskapsgrunnlag, foreslår lovendringer, sier han til Advokatbladet.

– Hva bygger de bekymringen på? Her er det tydeligvis noen dommere som har snakket sammen om sine opplevelser. Men det er jo ikke sånn man bygger og opprettholder en domstol eller en rettsstat. Når dommerne hevder at rettssikkerheten svekkes med den nye ordningen, hadde jeg forventet et grunnlag som underbygget det, men det finnes altså ikke. Det er kun en mening som ligger bak.

Mener reduksjonen av fagdommere er «meget uheldig»

I 2015 ble det klart at flertallet på Stortinget ville avvikle juryordningen til fordel for meddomsretten. Argumentene var styrket rettsikkerhet, og sikring av en begrunnelse for hvorfor man blir dømt eller frikjent.

I de alvorligste straffesakene er juryen nå erstattet med to fagdommere og fem meddommere. I bevisanker i saker med lavere strafferamme enn seks år, er den tidligere ordningen med tre fagdommere og fire meddommere redusert til to fagdommere og fem meddommere.

Dommerne mener reduksjonen av antall fagdommere er «meget uheldig».

«I saker som er mer krevende, langvarige, kompliserte eller komplekse, og der det oppstår spørsmål underveis som gjør det nødvendig med vurderinger og avgjørelser fra retten, er det en ulempe og en svekkelse av retten at det bare er to fagdommere», heter det i brevet.

Vi kan ikke endre et lovverk av hensyn til noen helt spesielle saker, mener Dietrichson.

– Det er de vanlige saker systemet er innrettet for å håndtere. Vårt inntrykk er at den nye ordningen fungerer bra, og det vil det gjøre også for de store sakene, slik som Jensen-saken eller Lime-saken som skal opp i løpet av høsten. Skulle det være spesielle utfordringer der, kan man ikke endre et lovverk på bakgrunn av det.

Større skille

Borgarting lagmannsrett mener dynamikken i domskonferansen har endret seg, og at det har blitt et tydeligere skille mellom fagdommerne og meddommerne. Dette blir spesielt synlig når fagdommerne er uenig.

«Det er åpenbart ingen heldig situasjon at hver av fagdommerne må «prosedere» sitt syn for meddommerne som både mangler kunnskap og til tider nødvendig referanseramme til å kunne ta stilling», står det i brevet.

Videre kan man lese om at engasjementet blant meddommerne har dalt etter at de ble flere.

«Enkelte fagdommere har også erfart at det i større grad danner seg uheldige grupperinger innenfor lekdommerne nå enn da de var fire».

– Dette er erfaringer som dommerne har gjort seg i noen tilfeller, hvor enkeltpersoner kan bli mer markante og det danner seg grupper. Hele ideen med dommerkollegiet er at vi ikke skal ha ulike grupper underveis. Uenighet og dissens i selve saken, er derimot helt naturlig, utdyper førstelagmann Marianne Vollan overfor Aftenposten.

Dommerne mener også at det har blitt mindre tid til dialog mellom meddommerne og fagdommerne underveis, og advarer mot dommernes ulike «oppmerksomhetstyver».

«Det er svært viktig at dommerne kan konsentrere seg om dommerrollen, herunder å følge nøye med under bevisførselen og å ta presise notater til bruk i domskonferansen og ved domsskrivingen».

– Dramatisk

I realiteten ber de om at en meddommer skal ut og en fagdommer inn. Det er vi imot, og det er det mange grunner til, sier Dietrichson.

– I Norge er det over en 100 år gammel tradisjon for at vanlige folk skal være representert i strafferettspleien med et kvalifisert flertall. Det er noe vi støtter opp om, og det er noe egentlig alle aktører støtter opp om, fordi det gir strafferetten legitimitet. Uten et betydelig innslag av vanlige folk, vil strafferetten kunne miste noe av sin legitimitet.

Det er de store spørsmål og de store prinsipper lagmannsretten her rører ved, mener Dietrichson.

– Når dommerne klager over at meddommerne nå har klarere standpunkter, så spør jeg tilbake, er ikke det bra? Er ikke det meningen? Et betydelig innslag av lekdommere betyr jo at de i prinsippet også skal kunne avgjøre sakene.

– Før reformen hadde vi juryen som kun bestod av vanlige folk, som avgjorde skyldspørsmålet. Reformen erstattet juryen med fem lekdommere og to fagdommere. Det er altså en betydelig reduksjon av lekdommerinstituttet, fra ti til fem. Når man nå ytterligere skal redusere dette, er det dramatisk fordi det rokker ved legitimiteten til strafferettspleien. Borgarting lagmannsretts tilnærming til dette gir inntrykk av at de reelt sett mener at fagdommerens mening teller mer enn vanlige folks meninger. Det er bekymringsfullt.

Prosaisk uenighet

Dietrichson understreker at dommerne i Norge er veldig flinke og faglig sterke, med høy integritet og selvstendighet – noe advokatene er stolte av. Derfor er han også forbauset over at de sier de ikke klarer å håndtere situasjonen med kun to fagdommere. Kanskje særlig fordi tingretten klarer seg med halvparten. Der er det kun én fagdommer.

Marius Dietrichson og Frode Sulland mener Borgarting lagmannsrett utfordrer prinsippet om at 
folket skal ha en avgjørende stemme i retten. Foto: Henrik Skjevestad
Marius Dietrichson og Frode Sulland mener Borgarting lagmannsrett utfordrer prinsippet om at folket skal ha en avgjørende stemme i retten. Foto: Henrik Skjevestad

– Dommernes tilnærming er at det i tingretten er en dommer, i lagmannsretten skal det være tre og i høyesterett er det fem. De har ikke noen tilnærming utover det. Det prinsippet, slik som det i brevet formuleres, står i skarp motstrid mot et annet og viktigere prinsipp, nemlig prinsippet om et betydelig lekmannsinnslag.

– Det at disse to prinsipper settes opp mot hverandre, prinsippet om mange legfolk og prinsippet om tre fagdommere i lagmannsretten, har en litt prosaisk begrunnelse. Domstolsadministrasjonen mener det ikke er plass til flere enn sju dommere i lagmannsretten. Skal en fagdommer inn, må derfor en folkerepresentant ut, og da står disse to prinsippene opp mot hverandre.

– Altfor tidlig

Frode Sulland, tidligere leder av Forsvarergruppen, reagerer kraftig på forslaget fra Borgarting lagmannsrett om at 5+2 ordningen bør evalueres allerede.

– Det er alt for tidlig å evaluere ordningen nå. Argumentene som kommer fra Borgarting, var dessuten velkjente da lovgiver traff sin beslutning om 5+2-løsningen, sier Sulland.

Dersom antall fagdommere skal økes fra to til tre, må også antallet lekdommere utvides, slik at en klar majoritet av lekfolk beholdes, mener han.

– Jeg har selv nylig prosedert en lang og omfattende økokrimsak med to fagdommere og fem lekdommere, og selv om det var brede dissenser mellom fagdommerne, var det ikke mitt inntrykk at lagdommerne ikke klarte å følge med, sier Sulland.