BOKOMTALE:

Sigmund Simonsen har skrevet bok om når, og på hvilke vilkår, militær makt kan brukes.
Sigmund Simonsen har skrevet bok om når, og på hvilke vilkår, militær makt kan brukes.

Juss, militærmakt og gråsoner

Hva sier jussen om bruk av militærmakt i krisesituasjoner? Hva er tillatt i en «gråsone» som for eksempel terrorangrepet 22.juli? Dette har jusprosessor Sigmund Simonsen skrevet bok om.

Publisert

Sigmund Simonsen har ønsket å klargjøre når, og på hvilke vilkår, militærmakt kan brukes. I boken Til forsvar av landet tar han til orde for at Forsvaret i gitte situasjoner må kunne gripe inn uten at krig har brutt ut og uten bistandsanmodning fra politiet.

Til forsvars av landet

Tittel: Til forsvar av landet. Rettslige rammer og gråsoner i fred, krise og krig.

Forfatter: Sigmund Simonsen

Forlag: Fagbokforlaget 2019

Sider: 400

Pris: 599 kroner

– Forsvaret har enormt mange ressurser og kapasiteter som politiet og det sivile ikke har, men som sivilsamfunnet kan ha nytte av i nødssituasjoner. Mitt hovedbudskap er at Forsvaret må være trygge på at de har lov til å treffe tiltak som er nødvendige og rimelige til forsvar av landet. Forsvaret har et selvstendig ansvar for landets forsvar, og trenger ikke bistandsanmodning fra politiet om tiltak treffes for dette formålet i fred, krise og krig, sier Simonsen.

Han er jusprofessor ved Høgskulen på Vestlandet og professor II ved NTNU i Trondheim.

Frem til 2012 var han almenpraktiserende advokat med eget firma, men sluttet for å arbeide som instruktør og forsker ved Luftkrigsskolen i Trondheim, en avdeling under Forsvarets høgskole, der han underviste offiserer i militær rett og krigens folkerett frem til i fjor.

De viktige gråsonene

Et hovedtema i boken er hva som gjelder i situasjoner Simonsen kaller «gråsoner»; altså der det ikke er erklært krig eller væpnet konflikt, men der en slags krigstilstand har oppstått som følge av for eksempel terror – som 22.juli 2011 – eller opprør eller statskupp.

– Jeg opplevde til stadighet å bli utfordret av offiserene på hvordan de skulle te seg i denne gråsonen. Jeg opplevde at spørsmålet var uavklart, noe også andre forfattere har anerkjent, og begynte derfor å forske på det. Jeg synes situasjonen er uholdbar; vi må vite når vi kan starte forsvaret av landet vårt. Eksemplet som stadig vekk dukket opp i undervisningen, var 22. juli, sier Simonsen.

– Mye av det vesentlige i boken handler om hva har man lov til å gjøre hvis man er i tvil om krisens omfang, sier han.

Ga ingen løsning

Føringene 22.juli-kommisjonen la fram – at Forsvaret må avvente avklaring fra politisk ledelse eller bistandsanmodning fra politiet – gir ikke noen løsning på gråsoneproblematikken, fremholder Simonsen.

– Jeg mener at vi ikke kan ha det slik. I tidskritiske gråsonetilfeller hvor det er uklart om hendelsen er av sivil eller militær art, må løsningen bli at både politi og forsvar agerer øyeblikkelig og samtidig i henhold til sine handleplikter. Da må etatene samvirke og koordinere sin innsats, sier han.

– Forsvaret har som kjent veldig få hjemler i lovtekst, men for maktbruk må man ha hjemler. Dette var noe man kanskje ikke var så påpasselig med tidligere. Men nødretten gjelder også for Forsvaret, sier Simonsen.

Krig vs. væpnet konflikt

I boken drøfter han § 26 i Grunnloven.

– Den sier at styresmakten kan begynne krig til forsvar av landet. Hva betyr det? I Norge har vi brukt mye tid å diskutere dette krigsbegrepet, og for meg som jobber med dette til daglig, synes jeg det er underlig, ettersom krig er et begrep vi veldig sjeldent bruker. I folkeretten, for eksempel, brukes uttrykket «væpnet konflikt». Men å begynne krig kan ikke være det eneste virkemiddelet regjeringen har i verktøykassen sin. En rimelig fortolkning av Grunnloven sier at det finnes andre, mildere alternativer, sier han.

Fordi man i den juridiske gråsonen tenker at politiet skal kontrollere alt som skjer før en eventuell krig er et faktum, risikerer vi at Forsvaret blir sittende på sidelinjen og vente på politiet, fremholder Simonsen.

– Ytterligere er risikoen at Forsvaret kommer for sent på banen. Og de to beste eksemplene på dette er 9. april 1940, da Tyskland invaderte, og igjen; 22. juli. Derfor er påstanden til 22-juli kommisjonen for enkel. Verken jussen eller virkeligheten er så grovkornet at tesen om at politiet har myndighet i indre forhold og Forsvaret i ytre forhold, og at Forsvaret var rettslig forpliktet til å avvente bistandsanmodning, holder vann, sier han.