Interessant om rettspsykologi

Hvor ender man dersom en professor i henholdsvis psykologi (Tim Brennen) og juss (Sverre Blandhol) går sammen om å skrive en bok? 

Svaret har vi i boken Rettspsykologi, som nylig utkom. 

I boken beskrives både grunnleggende psykologiske temaer som persepsjon, hukommelse og tenkning, samt mer praktiske temaer som løgndeteksjon, hvordan avhør og vitnekonfrontasjoner bør gjennomføres, hvordan blant annet dommere kommer frem til sine konklusjoner og noen av de viktigste feilkildene i den forbindelse.

Ledetråden i boken er opplyst å være det forfatterne mener aktører i norsk rett bør vite om psykologisk forskning med rettslig relevans, særlig med tanke på det som er nyttig i praksis. 

Spørsmålet er om dette er en bok som blant annet advokater bør lese og som de kan dra nyttig praktisk lærdom fra?

Starter vi med innholdet helt overordnet, består boken av i alt tretten kapitler. Etter innledningskapitlet behandles troverdighet, pålitelighet og korrekthet, dernest persepsjon og oppmerksomhet. Så følger kapitler om hukommelse, det som kalles suggestibilitet, falske minner og myten om fortrengning samt løgndeteksjon. 

Boken fortsetter deretter med temaer om avhør, juridisk tenkemåte, bekreftelser, fortellinger og bevisbedømmelse, fornuft og følelser samt et avsluttende kapittel, som blant annet går inn på rettspsykologisk sakkyndighet.

- Nyttig bakgrunnsstoff

Etter å ha lest samtlige kapitler, sitter jeg tilbake med et par overordnede inntrykk. For det første at her er det mye stoff som for så vidt er interessant, men som for en advokat nok først og fremst er nyttig å ha med seg som generelt bakgrunnsstoff, og som kan øke dybdeforståelsen innen faget rettspsykologi.

Rettspsykologi

Forfattere: Tim Brennen og Sverre Blandhol

Forlag: Cappelen Damm

Antall sider: 414

Pris: 499 kroner

For det andre at det i flere av kapitlene er informasjon som kan ha større konkret interesse for advokater eller andre aktører innen rettspleien. Jeg tenker her for eksempel særlig på kapitlene om hukommelse og løgndeteksjon, som viser at man verken som advokat eller dommer bør ha overdrevne forestillinger om noe av dette. I så måte kan det for øvrig også vises til Svein Magnussens bøker om vitnepsykologi (fra 2004 og 2017).

Studier om prosessrisiko

En annen del av boken med antatt stor interesse for advokater og andre aktører innen rettspleien, er kapitlet om juridisk tenkemåte. Her pekes det på at en ting er juridisk metode og hvordan tankeprosessen til blant annet dommere bør foregå. 

Noe annet er hva som faktisk foregår i hodet på en dommer, herunder hva som vektlegges og i hvilken grad blant annet sympatibetraktninger spiller inn (uten at det nødvendigvis fremgår av for eksempel dommen).

 Forfatterne peker på at flere studier viser at advokater er dårlige til å vurdere prosessrisikoen på en korrekt måte.

Det siste kapitlet jeg særlig vil trekke frem av antatt stor interesse for advokater og andre aktører innen rettspleien, er kapitlet om bevisbedømmelse. Med utgangspunkt i prinsippet om fri bevisbedømmelse og at det ikke finnes rettsregler som styrer bevisbedømmelsen (utover enkelte «retningslinjer» som må anses fastlagt av Høyesterett), går forfatterne her inn på hvordan bevisbedømmelsen faktisk foregår.

Utover disse bemerkningene om enkelte av kapitlene, nevner jeg at fremstillingen i boken til Brennen og Blandhol gjennomgående flyter godt. Det kommer stadige interessante drypp som en advokat vil kunne ha nytte av å notere seg.

- Imponerende arbeid

Svaret på spørsmålet ovenfor om boken Rettspsykologi bør leses av advokater, blir derfor ja, med den presisering at særlig advokater som enten opptrer i rollen som prosessfullmektig og/eller voldgiftsdommer trolig vil ha størst interesse av boken.

Til slutt nevnes at forfatterne etter min vurdering har nedlagt et imponerende arbeid med boken. Foruten at det gjenspeiles i selve teksten, reflekteres det også ved en avsluttende referanseoversikt på over tretti sider, som viser all den teorien forfatterne har gjennomgått og basert seg på i forbindelse med arbeidet med boken.