Særlig advokater som enten opptrer i rollen som prosessfullmektig og voldgiftsdommer vil trolig ha interesse av boken, skriver Schjødt-partner Per M. Ristvedt, i denne anmeldelsen av Brennen og Blandhol sin bok.
Hvor ender man dersom en professor i henholdsvis
psykologi (Tim Brennen) og juss (Sverre Blandhol) går sammen om å skrive en
bok?
Svaret har vi i boken Rettspsykologi, som nylig utkom.
Annonse
I boken beskrives både grunnleggende psykologiske
temaer som persepsjon, hukommelse og tenkning, samt mer praktiske temaer som
løgndeteksjon, hvordan avhør og vitnekonfrontasjoner bør gjennomføres,
hvordan blant annet dommere kommer frem til sine konklusjoner og noen av de
viktigste feilkildene i den forbindelse.
Anmeldt av advokat (H) Per M. Ristvedt, partner i Schjødt
Ledetråden i boken er opplyst å være det forfatterne
mener aktører i norsk rett bør vite om psykologisk forskning med rettslig
relevans, særlig med tanke på det som er nyttig i praksis.
Spørsmålet er om
dette er en bok som blant annet advokater bør lese og som de kan dra nyttig praktisk
lærdom fra?
Starter vi med innholdet helt overordnet, består
boken av i alt tretten kapitler. Etter innledningskapitlet behandles troverdighet,
pålitelighet og korrekthet, dernest persepsjon og oppmerksomhet. Så følger
kapitler om hukommelse, det som kalles suggestibilitet, falske minner og myten
om fortrengning samt løgndeteksjon.
Boken fortsetter deretter med temaer om
avhør, juridisk tenkemåte, bekreftelser, fortellinger og bevisbedømmelse,
fornuft og følelser samt et avsluttende kapittel, som blant annet går inn på
rettspsykologisk sakkyndighet.
- Nyttig bakgrunnsstoff
Etter å ha lest samtlige kapitler, sitter jeg tilbake
med et par overordnede inntrykk. For det første at her er det mye stoff som for
så vidt er interessant, men som for en advokat nok først og fremst er nyttig å
ha med seg som generelt bakgrunnsstoff, og som kan øke dybdeforståelsen innen faget
rettspsykologi.
Rettspsykologi
Forfattere: Tim Brennen og Sverre Blandhol
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 414
Pris: 499 kroner
For det andre at det i flere av kapitlene er
informasjon som kan ha større konkret interesse for advokater eller andre
aktører innen rettspleien. Jeg tenker her for eksempel særlig på kapitlene om
hukommelse og løgndeteksjon, som viser at man verken som advokat eller dommer
bør ha overdrevne forestillinger om noe av dette. I så måte kan det for øvrig
også vises til Svein Magnussens bøker om vitnepsykologi (fra 2004 og 2017).
Studier om prosessrisiko
En annen del av boken med antatt stor interesse for
advokater og andre aktører innen rettspleien, er kapitlet om juridisk
tenkemåte. Her pekes det på at en ting er juridisk metode og hvordan tankeprosessen
til blant annet dommere bør foregå.
Noe annet er hva som faktisk foregår i
hodet på en dommer, herunder hva som vektlegges og i hvilken grad blant annet sympatibetraktninger
spiller inn (uten at det nødvendigvis fremgår av for eksempel dommen).
Forfatterne peker på at flere studier viser at advokater er dårlige til å
vurdere prosessrisikoen på en korrekt måte.
Det siste kapitlet jeg særlig vil trekke frem av antatt
stor interesse for advokater og andre aktører innen rettspleien, er kapitlet om
bevisbedømmelse. Med utgangspunkt i prinsippet om fri bevisbedømmelse og at det
ikke finnes rettsregler som styrer bevisbedømmelsen (utover enkelte «retningslinjer»
som må anses fastlagt av Høyesterett), går forfatterne her inn på hvordan
bevisbedømmelsen faktisk foregår.
Utover disse bemerkningene om enkelte av kapitlene, nevner
jeg at fremstillingen i boken til Brennen og Blandhol gjennomgående flyter godt.
Det kommer stadige interessante drypp som en advokat vil kunne ha nytte av å
notere seg.
- Imponerende arbeid
Svaret på spørsmålet ovenfor om boken Rettspsykologi
bør leses av advokater, blir derfor ja, med den presisering at særlig advokater
som enten opptrer i rollen som prosessfullmektig og/eller voldgiftsdommer trolig
vil ha størst interesse av boken.
Til slutt nevnes at forfatterne etter min vurdering har
nedlagt et imponerende arbeid med boken. Foruten at det gjenspeiles i selve teksten, reflekteres det også ved en avsluttende referanseoversikt på over tretti
sider, som viser all den teorien forfatterne har gjennomgått og basert seg på i
forbindelse med arbeidet med boken.