Advokatforeningen har gitt innspill til Straffelovrådets gjennomgang av lovene om seksuallovbrudd.
Advokatforeningen har gitt innspill til Straffelovrådets gjennomgang av lovene om seksuallovbrudd.

- Å si klart og tydelig nei ikke nok

«Når et menneske markerer at seksuell omgang ikke er ønsket ved å si «nei», «stopp», «jeg vil ikke», «gå bort» «vær snill å ikke gjør det», rister på hodet, gråter eller liknende, vil saken likevel henlegges med mindre det kan bevises at den seksuelle omgang ble oppnådd ved bruk av et minimum av trusler, tvang eller vold.»

Publisert

Det skriver Bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen i et innspill til Straffelovrådet.

Straffelovrådet, som jobber på oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet, har invitert Advokatforeningen og en rekke andre organisasjoner og etater til å komme med innspill til endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Straffelovrådets oppdrag

Regjeringen ga i mars i år Straffelovrådet i oppdrag å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

  • Straffelovrådet skal foreta en samlet gjennomgang av straffelovens bestemmelser om seksuelle krenkelser, herunder straffebudet om voldtekt, med sikte på å utforme en regulering som samlet sett ivaretar den enkeltes rett til seksuell selvbestemmelse og andre grunnleggende krav til en rettsstatlig utforming av straffelovgivningen.
  • Rådet skal vurdere hvilke interesser straffebudene skal beskytte, i lys av den internasjonale debatten om seksuell selvbestemmelse som strafferettslig beskyttelsesobjekt.
  • Rådet skal identifisere eventuelle mangler ved gjeldende regulering og foreslå endringer som gir en mer hensiktsmessig utforming av de enkelte bestemmelsene, og en mer treffende avgrensning mellom de ulike straffebudene om seksuelle krenkelser.
  • Rådet skal se hen til den utviklingen som har vært internasjonalt, herunder i de nordiske landene, i retning av å tillegge manglende samtykke større vekt ved utformingen av definisjonen av voldtekt.
  • Straffelovrådet skal likevel vurdere alternativer til en samtykkebasert voldtektsdefinisjon. Rådet står fritt til å foreslå endringer også i andre kapitler i straffeloven eller i straffeprosessloven i den grad det er nødvendig for å få en god og sammenhengende regulering.

Medlemmer i rådet er Linda Gröning (leder), Knut Erik Sæther, Susann Skogvang og Anders Brosveet.

Kilde: Straffelovrådets mandat

Advokatforeningen oppfordrer til at følgende vurderes nærmere:

  • I hvilken grad alle straffverdige handlinger dekkes av dagens voldtektsbestemmelse.
  • Opphevelse eller endring av minstestraffbestemmelsen i voldtektssaker.
  • Vurdere om alle de ulike straffebudene er godt nok avstemt mot hverandre.
  • Straffefritaksgrunnen i straffeprosessloven § 308.
  • Sexkjøploven.

Det er bistandsadvokatutvalget og lovutvalget for strafferett og straffeprosess som har arbeidet med Advokatforeningens innspill.

- Saker med frys-reaksjoner henlegges

Bistandsadvokatutvalget viser til at anmeldelser om voldtekt etter ufrivillig seksuell omgang vil henlegges av politiet dersom det ikke kan bevises at sexen ble oppnådd ved bruk av et minimum av trusler, tvang eller vold.

«Det ligger følgelig implisitt i dagens regelverk at mennesker som opplever å ikke bli respektert for sitt nei, forventes å forsøke å komme seg vekk fra situasjonen eller å gjøre fysisk motstand», skriver utvalget.

Bistandsadvokatene forteller at de i praksis ofte møter mennesker som har reagert på seksuelle overgrep med en såkalt frysreaksjon eller handlingslammelse, der de ikke evner å gjøre motstand.

«Det er da vår plikt å orientere de som har slike opplevelser at man i Norge i dag ikke anerkjenner denne type ufrivillig seksuell omgang som voldtekt. Mange lar følgelig være å anmelde forholdet. Noen vil anmelde likevel, nettopp fordi de selv klart mener seg utsatt for et overgrep. Når slike saker anmeldes blir de regelmessig henlagt, ofte under henleggelsekoden «intet straffbart forhold bevist» og uten videre etterforskning.»

Dette tilsier at seksuell omgang etter et klart nei bør være straffbart, mener utvalget.

- Porno gir vranglære

Dagens mennesker forholder seg til sin egen seksualitet på en annen måte enn da dagens voldtektsbestemmelser ble utformet, påpeker bistandsadvokatene, og advarer om at bruk av porno etter deres oppfatning kan føre til manglende dømmekraft:

«I dagens samfunn er det derfor rimelig å kunne forvente en viss kommunikasjon (ord eller handling) før to mennesker frivillig har seksuell omgang med hverandre. På den annen side er porno av alle slag langt mer tilgjengelig i dag enn tidligere, og ofte er porno unge menneskers første møte med seksuell omgang. Det er på det rene at pornofilmer kan være noe ganske annet enn normal seksualitet, og kan følgelig gi opphav til vranglære. Gjennom porno lærer man ikke nødvendigvis at man skal avstå fra seksuell omgang når motstand er alvorlig ment.»

Utvalget understreker at det ønsker at beviskravet skal være det samme som før.

«Ved et tydelig krav fra lovgiver om samtykke (i ord eller handling), vil man både under etterforskning og iretteføring i større grad fokusere på hvilke konkrete forhold som fikk gjerningspersonen til å oppfatte at fornærmede hadde ønske om seksuell omgang.»

Utvalget viser til at seksuell omgang uten gjensidig samtykke defineres som voldtekt i andre land i Europa, og at Norge blant annet har fått kritikk fra FNs kvinnekomité for utformingen av bestemmelsen om voldtekt.

Disse sitter i utvalgene

Disse sitter i utvalgene

Bistandsadvokatutvalget består av Kristin Fagerheim Hammervik (leder)(bilde), Morten Engesbak, Karoline Henriksen, Christian Lundin, Lina Therese Remlo, Elisabeth Rød, Cecilie Schjatvet og Erik Widerøe.

Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Halvard Helle (leder), Bernt Heiberg, Christian B. Hjort, Stian Mæland, Berit Reiss-Andersen, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.

Tiden er overmoden for en samtykkebestemmelse i loven, mener bistandsadvokatutvalget.

- For lite dommerskjønn

Lovutvalget for strafferett og straffeprosess ber Straffelovrådet om å vurdere om det er hensiktsmessig å ha minstestraff i voldtektssaker.

I Norge er minstestraffen for voldtekt tre år, og normalstraffen fire år. I Danmark har man ikke minstestraff for voldtekt, mens Sverige har minstestraff på to år, og Finland og Island har minstestraffer på ett år.

«I motsetning til den norske voldtekstbestemmelsen åpner den svenske for mer dommerskjønn. For det første er minstestraffen i utgangspunktet to år, sammenlignet med tre år i Norge. I tillegg har den svenske bestemmelsen et eget ledd som slår fast at dersom lovbruddet i den konkrete saken er «mindre grovt», gjelder ikke minstestraffen i det hele tatt. Noe tilsvarende kan man gjøre i Norge. Spesielt vil dette være aktuelt dersom man skal utvide voldtektsbegrepet enda mer. Norge har de strengeste voldtektsstraffene i Norden og minst dommerskjønn», skriver utvalget.

Strafferettsutvalget mener at Straffelovrådet bør styrke dommerskjønnet i voldtektssakene, og fjerne eller nedjustere minstestraffene - eller innføre en sikkerhetsventil, som i Sverige.

Vil vektlegge formildende omstendigheter

Også bistandsadvokatutvalget mener at noe bør gjøres med minstestraffen: Dersom en voldtekt oppklares utelukkende som følge av gjerningspersonens tilståelse, bør straffen kunne settes under minstestraffen, samt dersom det er andre formildende omstendigheter, for eksempel dersom gjerningspersonen er en ung voksen, det har vært en relasjon mellom partene, maktutøvelsen har vært svært beskjeden, eller der alkohol eller rusmidler har vært involvert.

«Et krav om minstestraff i alle voldtektssaker kan medføre at særlig meddommere vegrer seg for å dømme, og resultatet blir en feil frifinnelse», skriver utvalget.

Advokatforeningens innspill til Straffelovrådet ble oversendt i begynnelsen av juni.

Powered by Labrador CMS