Befolkningens tillit til politiet falt med ti prosentpoeng siste tiår

Hva slags politi Norge skal ha er et viktig demokratisk spørsmål som ikke bør reduseres til en ren politifaglig vurdering, skriver Advokatforeningen i en høringsuttalelse til forslag til endringer i politiloven.

Justisdepartementet foreslår å lovfeste at politiet i alminnelighet er bevæpnet med skytevåpen i daglig tjeneste.

I sitt høringssvar viser Advokatforeningen til at spørsmålet om Norge skal ha et sivilt eller bevæpnet politi er blitt gjenstand for to større utredninger det siste tiåret.

- Tradisjonelt hatt politi med sivilt preg

I den første, Bevæpningsutvalgets rapport (NOU 2017: 9), konkluderte flertallet med at det ikke var behov for generell bevæpning.

I den andre, Maktmiddelutvalgets rapport fra november 2022 mente flertallet at generell bevæpning var det beste for å møte dagens trusselbilde, mens mindretallet mente at modellen med såkalt fremskutt lagring best ivaretar samfunnets behov.

I begge høringsrundene var Advokatforeningen kritisk til generell bevæpning av politiet.

«Avgjørende for foreningen var at det norske samfunnet tradisjonelt har hatt et politi med et sivilt preg, med fokus på befolkningens rettigheter og tillit. Etter foreningens syn er en slik tradisjon en sentral samfunnsverdi som bør bevares gjennom en restriktiv tilgang til våpen. Etter foreningens syn har den tidligere ordningen med fremskutt lagring av skytevåpen i bil, sørget for at politiet samtidig raskt har kunnet respondere på oppståtte trusselsituasjoner, uten at det sivile preget har blitt truet.»

Lovutvalget for strafferett og straffeprosess

Disse sitter i utvalget: 

Bernt Heiberg (leder) (bildet), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.

- Tilliten faller

Spørsmålet om hva slags politi vi skal ha, er altså et demokratisk spørsmål, påpeker foreningen, og viser til at departementet selv understreker dette poenget i høringsnotatet.

Politiets sivile preg og fremtoning i kontakt med befolkningen, er en medvirkende årsak til at tilliten til norsk politi generelt har vært svært høy, mener Advokatforeningen.

Den viser til at tilliten til politiet er fallende, ifølge politiets egen innbyggerundersøkelse for 2024. I denne svarer sytti prosent av de spurte at de har ganske høy eller svært høy tillit til politet.

«Sammenlignes tallene for 2015 er dette en nedgang på 10 prosentpoeng», skriver Advokatforeningen.

Og videre:

«Advokatforeningen er bekymret for om et mindre sivilt preg på politiet allerede har vært en medvirkende faktor til den fallende tilliten og at en generell bevæpning vil akselerere utviklingen.»

- Færrest drap på femti år

Ordningen med sivilt politi er en viktig samfunnsmessig verdi som bør bevares, med mindre endringen i kriminalitetsbildet klart tilsier at ordningen med fremskutt lagring ikke er tilstrekkelig, mener Advokatforeningen.

Den påpeker at «2025 tegner til å bli året med færrest drap på over femti år, og at siktelser for vold og mishandling er fortsatt på historisk lave nivåer og den tilsynelatende økningen i kriminalitet begått av barn har vist seg å ikke stemme».

Subsidiært foreslårs tidsbegrenset bestemmelse

Foreningen støtter derfor ikke forslaget om generell bevæpning, men foreslår subsidiært at lovfesting i politiloven § 6 femte ledd gjøres tidsbegrenset gjennom en såkalt solnedgangsbestemmelse.

«Bestemmelsen bør gjelde i et avgrenset tidsrom (f.eks. tre år), kombinert med en lovfestet plikt for departementet til å legge frem en evaluering av ordningen og forslag til videre regulering i god tid før utløpet.»

Høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

Barneombudet: - Barns rettigheter er ikke omtalt

Også Barneombudet har sendt inn en høringsuttalelse, der det påpekes at det følger av Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører dem.

«Forpliktelsen gjelder også ved lov- og forskriftsarbeid, og krever blant annet at departementet kartlegger hvordan forslagene påvirker barn, herunder positive og negative konsekvenser (...).»

«Barneombudet kan ikke se at barns rettigheter er omtalt i høringsnotatet. Det er heller ikke vurdert hvilke potensielle konsekvenser endringene vil ha for barn.  Barneombudet mener dette er svært uheldig. Når barns rettigheter ikke er vurdert, fører det til at vi og andre høringsinstanser ikke får mulighet til å ta stilling til departementets vurdering av hvordan forslaget vil kunne påvirke barn», skriver barneombud Mina Gerhardsen.

PST: Støtter forslaget

Politiets sikkerhetstjeneste støtter forslag om generell bevæpning av politi i daglig tjeneste.

«Den negative utviklingen i trusselbildet de senere årene underbygger behovet for generell bevæpning av politiet. Dersom politiet skal være i stand til å beskytte samfunnet mot alvorlige trusler, som terrortrusler, må det reageres raskt og med egnede midler. Det er også tillitsvekkende at politiet er i stand til å beskytte samfunnet mot de mest alvorlige truslene mot vår sikkerhet», skriver PST-sjef Beate Gangås.

Alle høringssvarene er samlet her.