Berit Reiss-Andersen var Advokatforeningens leder fra 2008 til 2012.

Berit Reiss-Andersen: Berit for president!

– Jeg var egentlig i mot at formannen i Advokatforeningen skulle hete leder. Jeg synes det er litt kneippbrød over det hele. Alt skal være likt. Vi er redde for å differensiere. Kanskje skulle lederen i Advokatforeningen være president?

Intervjuet ble foretatt i 2012

Berit Reiss-Andersen tør endelig snakke ut, nå når hun leverer sølvkjedet videre.

– Nå kan jeg si hva jeg mener i juryspørsmålet. Jeg er for jury, med begrunnelse. Berit Reiss-Andersen har ligget lavt med egne synspunkter i juryspørsmålet i sin lederperiode i Advokatforeningen.

– Dette er en sak der man må lytte til argumentene og erfaringene. Det må være slik i domstolen at lekmannselementet har reell innflytelse og er selvstendige i forhold til fagdommerne. Jeg vet ikke om noe annet system som sikrer dette like effektivt som juryordningen.

Reiss-Andersen bruker tid på å svare. – Jeg har vært søkende selv, slett ikke skråsikker og det er en krevende problemstilling. Burde vi ha juryordning også i første instans? Nei, det er bred enighet om at ankeadgangen har en mer sofistikert rettergang, det tilbys noe mer i lagmannsretten.

Hun er fascinert av den danske modellen, men forbauset over hvor få saker som har jury. – Der stemmer juryen over skyldspørsmålet enkeltvis, og deretter samler de seg om en begrunnelse. De får hjelp av en fagdommer til å skrive begrunnelsen slik at den tilfredsstiller kravene til en dom. Jeg tror den danske modellen med tilpasninger ville være en god løsning i Norge også.

Røsten

Spør du, vandrer, hvem jeg er,

svarer jeg deg: – En usynlig.

Jeg er bare dette her-,

stenene i stranden-, suset

i den grå novemberluftens

havsomsuste furutrær.

Spør du ennu hvem jeg er,

svarer jeg deg: – Jeg er tyngden

av en dyp og rik erindring;

gullet på de mørke skjær

før det mørkner stumt og kaldt-,

en usynlig som ser alt-,

blind av glans fra diamanter

i den grå novemberstrandens

hvite rand av salt.

Er det ennu ikke nok-,

spør du nok en gang og stirrer

på en værslitt måkeflokk,

svarer jeg deg mens jeg tvinger

dine øyne til å finne

et skjelett med brukne vinger

som en dønning slår i blinde

mot en gullrød rulleblokk-:

Jeg er dette og en sommer

som er sluknet.

Død og druknet

er jeg også-, død og borte

i det bunnløst grå og sorte-,

derfor nær som ingen annen

denne høst-strands diamantglans

i en sneblek rand av salt-:

Under lysene som brenner

bak de hvite vintre er jeg

allerede ett med lyset

fra det endeløse Alt.

Gunnar Reiss-Andersen - Berit Reiss-Andersens yndlingsdikt fra bestefarens rikholdige produksjon

Taushetsplikten

– Å verne om taushetsplikten har vært en av mine aller viktigste oppgaver. Jeg sa da jeg påtok meg ledervervet, at jeg hadde en visjon om å synliggjøre advokatprofesjonens kjerneverdier. Taushetsplikten og uavhengigheten og etikken er de tre hovedstolpene. – Jeg er glad for to avgjørelser i Høyesterett som verner taushetsplikten mellom advokat og klient blant annet ved å slå fast at klientens navn er beskyttet av taushetsplikten. Klientopplysninger er taushetsbelagt. Når jeg tenker tilbake på disse fire årene, har jeg en følelse av å ha snakket om taushetsplikten hele tiden.

Reiss-Andersen er genuint opptatt av fellesskapet i advokatprofesjonen.

– Det er ikke slik at advokater i de store firmaene har en egen virkelighet i forhold til advokater i mindre virksomheter. Advokatforeningen står for det som forener, det vi har felles. Om du som advokat driver med transaksjoner, eller barnevern eller straffesaker, verktøyene er de samme, kjerneverdiene er de samme, den etiske overbygningen er den samme for alle advokater.

Så sukker Reiss-Andersen.

– Ett av mine nederlag er at jeg ikke har fått advokatfirma BA-HR til å påvirke alle sine advokater til å være medlemmer i Advokatforeningen. Det er et tap for dem, og for Advokatforeningen er det viktig at profesjonen står samlet. Det er Advokatforeningen som med stor troverdighet kan argumentere for taushetsplikt og uavhengighet, ikke det enkelte firma.

Mye kjeft om advokatfullmektiger

Reiss-Andersen fikk mye kjeft da hun hevdet at også advokatfullmektiger etter en konkret vurdering, måtte kunne sies å ha en særlig selvstendig stilling og derfor være unntatt arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Jeg mente jo ikke at advokatfullmektiger skulle holdes som slaver og utnyttes grovt til fordel for prinsipalens inntjening. Det jeg forsøkte å si, var at når en fullmektig skal lære å bli advokat, så må fullmektigen gjøre det samme arbeidet som prinsipalen. Men selvsagt innenfor lover og regler. Advokatforeningen vil slett ikke oppfordre noen til lovbrudd. Men vi er for lovendringer med mer fleksibilitet i likhet med mange andre.

Reiss-Andersen avbryter og ber om å ikke bli sitert på dette. Har hun selv begått lovbrudd, kanskje? Uvillig til å svare. Kjørt for fort, kanskje? Hun koketterer med at hun ikke har sertifikat.

Nederlaget

– Det jeg ikke har oppnådd, er en skikkelig økning i salærsatsen. Salærsatsen er mitt tapsprosjekt og Justisdepartementet har i fire år vendt det døve øret til våre argumenter. Det er alvorlig at offentlig sats har hatt enn reell nedgang de siste ti år. Når bransjen forøvrig er i sterk økonomisk vekst, så betyr det svakere rekrutteringsgrunnlag til oppgaver som dekkes av offentlig sats. Aftenposten grep fatt i problemet ved å fortelle sine lesere at advokaten tar saken din, men har ikke tid til å jobbe for deg. Noen jobber kanskje litt mindre enn saken krever under stramme stykkprissatser. Mange jobber gratis og det er i lengden svært dårlig rettshjelp. Anstendig offentlig sats blir en av de viktigste oppgaver i tiden fremover.

– Du forsøkte å nedlegge årstalen?

– Det var et forslag i hovedstyret som falt totalt på stengrunn. Et enstemmig hovedstyre svarte bare et rungende NEI! Årstalen er krevende, svært krevende. Det jobbes med temaet i flere måneder, bakgrunnsstoff, fakta, illustrasjoner, det er et puslespill og det skal til slutt fremføres for eliten i justis-Norge. Krevende.

Sykeavbruddsforsikring

Berit Reiss-Andersen vet hvor viktig det er å ha sykeavbruddsforsikring. Lille nyttårsaften 2010 skulle hun bare løpe ned i kiosken i Larvik og kjøpe røyk, iført joggebukse, pelskåpe og snowjogg. Plutselig lå hun der og merket at hun ikke kunne reise seg. Hun krabbet rundt på alle fire midt i veien inntil en bilist stoppet og spurte om hun lette etter noe. Han kjørte henne på legevakta. Derfra bar det videre til Tønsberg sykehus der den brukne ankelen ble operert. Så med sykebil til Aker i Oslo.

Der innså hun plutselig sykehuslivets begrensninger: Røykeforbud over alt. Hun trodde nesten ikke sine egne ører, da hun etter fire røkfrie dager avslo tilbudet fra en vennlig sykepleier om å bli fulgt ut for å røke. Det var da hun sluttet. Og kroppen sa plutselig fra at den hadde gått på høygir med stoffskifteproblemer lenge.

– Vi hadde litt moro av det, Siri og jeg (Siri Ross red.anm.). Vi var begge NAV-klienter, hun i barselsperm og jeg sykmeldt. Men firmaet greide seg bra. Sykeavbruddsforsikringen sørget for en trygghet jeg ellers ikke ville hatt i en liten virksomhet som vår. Vi mistet ikke klienter, vi kom oss gjennom den perioden. Det var en påminnelse om at man er sårbar i små bedrifter og sykeavbruddsforsikring må alle ha. Når du er vant til å være i sentrum og ta mye ansvar, og du plutselig blir syk og må melde pass, så er det en ganske eksistensiell opplevelse, en helt annen tilværelse. Jeg er ikke vant til å være hjelpeløs.

Kurert for lakenskrekk

Berit Reiss-Andersen har i alle år hatt lakenskrekk. Partyløvinne, sist i seng, godt humør og full av gode historier til langt utpå morgensiden.

– Nå liker jeg å stå opp om morgenen, innrømmer hun og lurer på om det betyr at hun er blitt gammel? – I dag spaserte jeg ut klokken syv med solskinn og blikkstille fjord, museører på bjerka og tulipaner i haven. Vakkert! Jeg savner farten og smidigheten og utholdenheten jeg hadde før.

Sekretariatet og Advokatforeningen

– Er det ikke gammeldags å operere med Representantskap? Lukter det ikke Kosmos og fasanmiddager av det?

– Er det bedre med generalforsamling eller årsmøte? Jeg skulle gjerne hatt råd til fasanmiddager til representantskapet. Vi er blitt så egalitære her i landet, særlig i språket, at nyansene forsvinner. Jeg var egentlig i mot at formannen i Advokatforeningen skulle hete leder. Jeg synes det er litt kneippbrød over det hele. Alt skal være likt. Vi er redde for differansene. Kanskje skulle lederen i Advokatforeningen være president? Det er lederen i Rivertonklubben. Reiss-Andersen ler ved tanken på hvordan det kan siteres i andre media: – Ville helst vært president!

– Men sekretariatet vil jeg gjerne få skryte uhemmet av. Det tok meg litt tid å venne seg til å arbeide med dem. Jeg lider av advokatsyken, skal gjøre alt selv. Det er helt umulig å greie det som leder. Det er utallige møter, reiser, foredrag, taler, representasjon. Uten dem hadde det ikke gått. Samarbeidet med sekretariatet har lært meg teamarbeid og delegering. Jeg blir møtt med vennlighet overalt. Alle i sekretariatet sitter med ulik kompetanse og med mye medlemskontakt. De representerer kontinuitet. De er mine Hugin og Munin. De er profesjonelle i arbeidet og har innsikt i Advokatforeningens brede arbeid.

– Men det er jo alltid et hælvete for sekretariatet når de velges ny leder! I løpet av fire år har sekretariatet og lederen vennet seg til hverandre, funnet formen, arbeidsrytmen. Så er det bare å begynne forfra med en ny leder. Sånn må det være, sier hun som er kjent som Fru Surr.

Fru Surr

- Ja, det er riktig. Jeg roter bort briller, nøkler, pass, billetter, vesker, sko. Det er nesten ingen grenser for surrehue. Jeg kom brilleløs til møte i Nobelstiftelsen i Stockholm forleden, men passet har jeg i håndvesken.

Utallige er de historier om Berit Reiss-Andersen som trenger hjelp til å finne igjen gjenglemte ting. Det stemmer ikke med bildet av deg i retten, myndig, ordentlig og krystallklar. Der surrer du ikke?

– Fru Surr er bare til stede i etappene mellom de seriøse oppdragene. Det har noe med hvor jeg har fokus.

Det er lite surrehuer i familien Reiss-Andersen. Etter en telefon til far Helge, slår vi fast at Johan Castberg, med de Castbergske barnelover, er Berits grand grandonkel. Det kan være greit siden bestefaren, dikteren Gunnar Reiss-Andersen, ga henne en onkel som ikke står oppført direkte i familietreet. Her er det fiolinister og journalister. Og ikke minst et barnebarn.

– Han er glad i farmor, sier Reiss-Andersen med stolthet. Da hun fikk telefonen om at svigerdatter og sønn var reist til klinikken for å føde, var hun i London på den storslagne åpningen av rettsåret. Hun kom i snakk med domprosten i Westminster Abbey og fikk adgang til et lite kapell med en lysglobe hvor hun kunne tenne lys for barnebarnet. Der lå også den ukjente soldats grav og graven til Winston Churchill.

– Det føltes så riktig å tenne lys for det nye livet i spennet mellom den betydningsfulle statsmannen og den anonyme soldaten. De to representerer ytterpunktene i livet.

Skal ikke skrive bøker

Advokatkappen henger pent på en henger på kontoret. – Det er min andre kappe. Den første kjøpte jeg brukt og fikk sydd om. Denne bør renses, ser jeg nå. Det hender fru Surr glemmer kappen, og da har jeg fått låne av gode kolleger, med kjempelange ermer og fotsidt stoff. Da hun tiltrådte som leder – eller skal vi unne henne presidenttittelen – uttalte hun i et intervju at “Sex og Singelliv” var hennes favorittprogram på TV. – Nei, det er jeg lei av. Nå ser jeg på Borgen og på Mad Men.

For å spare henne for telefon fra Dagens Næringsliv, kan vi fortelle at hun har to nattbord, og at hun holder på med Pakten av Thorkild Bjørnvig, historien om forholdet til Karen Blixen etter at hun hjem fra Afrika. Og med Marta Tikkanens siste roman om besteforeldrene. Og hun er nettopp ferdig med Rivertonprisvinner Torkil Damhaugs “Ildmannen”.

– Han skriver så godt, men plottet, plottet må være perfekt i en god krim. Dessverre falt det sammen på slutten denne gangen.

Hun vet hva hun snakker om. To krimbøker sammen med juristkollega og venn Anne Holt.

– Når skal du skrive flere bøker?

– Det skal jeg ikke!

– Hvorfor ikke? Et mystisk drap på et hovedstyremøte i Advokatforeningen?

– Haha, jeg har fått forslag om å skrive det lukkede roms mysterium fra møte i Nobelkomiteen. Jeg har ikke tenkt å gjøre det heller.

Sier hun. Men ikke vær for trygg.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei om Berit:

Berit Reiss-Andersen var den første kvinnelige faste forsvarer i Høyesterett. Hun fratrådte i desember 2009 etter 8 års åremål. Hun har hatt møterett for Høyesterett siden 1995.

I noen få ord vil jeg si om Berit Reiss-Andersen: Hun er poengtert, klar og prinsipiell. Det er innsikt og engasjement bak hennes rettspolitiske betraktninger. Hun er kvalitetsbevisst. Jeg kjenner ikke henne godt privat og kan derfor ikke gi noen fullgod karakteristikk av henne "som menneske” – som du spør om. Men jeg kan iallfall si så mye at hun har humør og er sosialt trivelig.

Berammeren i Høyesterett, Randi Stranden, sier om henne:

Hun har vært veldig grei og samarbeidsvillig. Flink til å få til ved berammelser her. Hun var/er alltid blid og hyggelig. Meget godt samarbeid. Bare positivt å si om henne. Hun virker ryddig og ordentlig med alt med hensyn til frister, utdrag mv. Direktør Bergby bekrefter fra sin kontakt med Berit Reiss-Andersen det inntrykket Randi Stranden har.

Generalsekretær Merete Smith om Berit:

Berit er en kombinasjon av å være utrolig rotete og veldig analytisk. Berit ser raskt de prinsipielle sidene ved en sak og å sette problemstillingen i en større sammenheng. Og hun er kunnskapsrik – ikke bare innenfor jussen, men også om kultur, litteratur og historie. Jeg synes Berit er kjempegod i media. Hun er flink til å formulere vanskelige problemstillinger på en forståelig måte, og hun beholder roen. Det er en styrke for Advokatforeningen å ha en leder som takler media. Jeg skulle gjerne sett at hun deltok i enda flere debatter i radio og TV!

Jeg synes vi har hatt et godt samarbeid. Vi har hatt mange diskusjoner, ofte på telefonen sent om kvelden. Hun kan være ganske sta – men kanskje hun vil si det om meg også!

Og så er Berit glad i å ta et glass vin og skravle ut i de sene nattetimer. Men i det siste har hun begynt å legge seg tidligere, for å kunne dyrke sin pasjon for roser. Berit mener at mennesker som er glad i blomster og hage, er gode mennesker.

Nestleder i hovedstyret Per T. Sekse:

Berit er oppriktig opptatt av rettssamfunnets vilkår og verdigrunnlag. Som leder av foreningen har hun løftet frem viktige, prinsipielle tema og satt dagsorden. Retten til fri og uavhengig rettshjelp, taushetsplikten og behovet for advokatlov, bare for å nevne noe. Berit er uhøytidelig og byr på seg selv. Hun inviterer deg mer en gjerne med på en rettsfilosofisk utflukt. Tankereiser, som etter noen spennende avstikkere, stort sett fører vel fram. Berit er en klok dame og en sann intellektuell. Når det kommer til hverdagens trivialiteter kan oppmerksomhetsnivået synke markant. Mild grad av tilsyn og støtte bør til om en skal sikre at Berit får med seg briller, pass og nøkler.

Tidligere leder i Advokatforeningen Helge Aarseth om Berit:

Klar tanke + klar tale: Jeg hadde gleden av å ha Berit som nestleder i min styrelederperiode. Jeg ble imponert over Berit sine analytiske evner; - evnen til å se de prinsipielle sidene ved de sakene vi behandlet. I tillegg har hun en helt eksepsjonell formuleringsevne. Hun uttrykker seg presist og gjerne med en spissformulering som gjør at hennes uttalelser blir lagt merke til.

I tiden etter 22.juli hvor rettsstatens prinsipp er blitt utfordret, har Berit forkynt ”law as usual” på en god og troverdig måte. Det er ikke vanskelig å se at Berit har et ekte engasjement i rettspolitiske saker.

Som person er Berit fargerik, med klare innslag både fra sosialdemokrati og aristokrati. Hennes humor er lun og rammende på samme tid. Samvær med Berit oppleves alltid som berikende.

Tidligere hovedstyremedlem Ernst G. Hansen om Berit:

Stikkord om Berit: - Ærlig og redelig. Man vet alltid hvor man har Berit. En spade er og blir en spade, men hun er aldri direkte i den forstand at hun kan såre noen. Man vet hvor man har henne.

- Uaffektert og ujålet.

- Fin humor. Ler lett, men ikke i utide.

- En sann venn. Aldri overfladisk.

- Et ja-menneske.

Jeg kunne ha fortsatt listen, men dette dekker mine rent umiddelbare tanker om Berit.

Kollega og venn Rikke Lassen om Berit:

Det er lett å si masse om Berit, for hun er liksom så masse, og hun byr på seg selv og viser fram ikke så rent lite av det. Sånn fra hofta vil jeg si ; at hun som advokat er glitrende. En sjelden analytisk kapasitet, en formuleringenes mester, og en meget dyktig pedagog. Berit har en respekt for advokatrollen og rettslivet som maner til en slags høytid, og som fører til at hun med stort alvor går veldig grundig forberedt til verks. Berit var en av de første advokatene jeg hadde som motpart da jeg var sylfersk, det er som å få Rihanna eller Beyonce inn på skoleavslutningen liksom.

Hun er imponerende og formidabel, og samtidig høflig og vennlig,- og formulerer seg som en gjennomtenkt høyesterettsdom, man får nesten lyst til å stå der og svaie med en lighter i hånda ....

Som leder av foreningen er hun en strålende statsmann. Formell, verdig, samlende, og kanskje først og fremst prinsipiell i ett og alt, Berit kan alltid løfte seg minst ett nivå opp, og ha overblikk over spennende store områder, når hun tar ordet i en diskusjon vet man at hun beholder det en lang stund,- men hun sier alltid noe spennende, noe analytisk og gjerne klargjørende.

Og sånn er hun jo som venn også. Smart, kvikk, forfriskende rampete, stimulerende og morsom. Berit er veldig raus med folk, på alle vis, også slik at hun ikke hiver seg på i sladder og baksnakking; Berit er den som sier; "nå er dere urettferdige, dette er for enkelt".

Hun er blærete overlegen og forteller deg at "dette har du ikke forstått", - og hun snakker hull i hodet på deg, forutsetter at alle er mest opptatt av den saken hun selv til enhver tid holder på med, hun deler ut ordre og instrukser, og ler rått når hun synes du er dum, men så ler hun aller høyest av seg selv,-

Og så er hun samtidig følsom og sårbar, en god og lojal venn, og en varm mottaker av andres vennskap, Berit er sjelden og utsøkt vare !

Kontorkollega og venn Siri Ross om Berit:

Berit er en god historieforteller, aldri kjedelig å omgås henne. Hun er veldig raus og gjestfri, inviterer ofte kollegaer og venner til Larvik - serverer god mat og vin. Alle får nyoppredd seng, tøfler og morgenkåpe.

Berit glemmer ofte ting, som vesken på trikken, ringer da og roper bare "hjelp" i røret. Det ordner seg alltid. Berit glemmer ofte navn, sa feil navn til presten da hun var gudmor for min datter. Berit tar feil tog - på firmatur. Vi andre skulle sykle, hun hadde skadet en fot og måtte ta toget. Havnet i Roskilde i stedet for i Lousianna.

Berit kan alt for mye om vin, gjør selv den mest profesjonelle kelner nervøs da hun skal vite om den minste detalj. Berit er en mesterkokk, hun lager ethvert måltid til en fest og det smakes!

Berit kommer ofte i morsomme situasjoner - som da hun drev gatelangs i en rosa ballkjole med slep etter advokatballet da hun hadde glemt nøkler og penger i taxien som kjørte henne hjem. Berit gikk gjennom halve byen for å så troppe opp og ringe på hos sin sønn midt på natten.

Berit er Norges beste prosedyreadvokat, retten følger alltid interessert med på det hun har å si. Berit er opptatt av likebehandling den lille sak er like viktig som den store, eller sagt med andre ord, "Jonny fra Plata" er like viktig som den rike forretningsmannen.

De fleste synes det er trist at Berit er ferdig som leder, jeg gleder meg for da får jeg se mer til henne på kontoret.

Powered by Labrador CMS