For Ben Fegran gir jobben som forsvarer en meningsfull tilværelse: — Du kommer inn på mennesker personlig, og for meg er det å arbeide med menneskeskjebner mye mer spennende enn å flytte penger.
Skientusiast i Kristiansand foretrekker menneskeskjebner
Med over 20 år i Sørlandets hovedstad har kanskje advokat Ben Fegran blitt preget av det rolige sørlandsgemyttet. Han fremstår i hvert fall som en sindig, hyggelig og noe reservert mann. Fegran jobbet som advokatfullmektig hos Thue, Thallaug, Thoresen og Hagen på Lillehammer da en jobb ble ledig i Kristiansand i 1988.— Siden kona er fra Kristiansand var valget enkelt, og ” de kunne flytte hjem”, som kona sa. Det er typisk kristiansandere, sier Fegran: — De har en sterk lokal tilknytning og kommer som regel tilbake til byen. Han merker godt til den såkalt rolige sørlandsstilen, og oppfatter kristiansanderne som sindige mennesker, som ikke lar seg vippe av pinnen så fort. — Men det finnes jo unntak, som for eksempel Kåre Valebrokk, legger han til. — Og så finnes det ingen fedre i denne byen, det er alltid ”mi mor og di”, ler Fegran.
Advokaten tror nok det kan være vanskelig å bli akseptert og komme innenfor miljøet hvis man er innflytter, fordi folk er så opptatt av det lokale og å ha en lokal forankring: — Men siden kona er herfra, har det ikke vært noe problem. Fegran kan også fortelle at den lokale kretsen, Vest- Agder krets er en svært aktiv krets, for eksempel ble det under Advokatforeningens jubileumsår i 2008 holdt et flott lokalt arrangement i Kristiansand, med blant annet Carsten Smith og Steinar Tjomsland som forelesere.
Tilfeldigheter
Det var egentlig tilfeldigheter som gjorde at Ben Fegran ble jurist og advokat: — Jeg visste ikke helt hva jeg ville, og da var det greit å ta jussen for da kan man bli så mye forskjellig.
Og han prøvde seg også på forskjellige jobber etter utdannelsen, først som saksbehandler i Justisdepartementet, så politifullmektig og dommerfullmektig før han til slutt begynte som advokat.
— I den første tiden som advokat brukte jeg nok det jeg lærte i mine andre jobber, men nå er det erfaringene jeg har gjort gjennom flere år som advokat, som jeg bruker, forteller Fegran. Han er partner i Tofte & Co Advokatfirma og fast forsvarer for Kristiansand tingrett og Agder lagmannsrett. I tillegg er han styreleder i Spareskillingsbanken Kristiansand og var tidligere formann i kontrollkomiteen i Strømmestiftelsen.
Baneheiasaken og forholdet til media
Det var som forsvarer av draps- og voldtektstiltalte Jan Helge Andersen i Baneheiasaken Ben Fegran virkelig kom i medienes søkelys.
— Ble du overrasket over all oppmerksomheten rundt saken?
— Jeg var forberedt på oppmerksomheten siden ugjerningen i Baneheia opprørte hele landet og i særlig grad preget Kristiansand på den tid. Det var opprørende forhold som hadde skjedd, men nettopp da er det viktig å gjøre en god jobb som forsvarer.
Fegran bruker sjelden media som støttespiller og gir som regel korrekte, men alltid meget knappe kommentarer til pressen.
— Hvorfor uttaler du deg så lite til media?
— Arenaen for mitt arbeid skal være i rettssalen, det er der hovedjobben er, ikke i media. Men dette vil variere fra sak til sak, går for eksempel påtalemyndigheten hardt ut i media kan det være nødvendig å svare tilbake i media. Likevel er det i utgangspunktet i retten forsvarerjobben skal foregå.
Fegran synes at noen advokater nok identifiserer seg vel mye med klienten, for eksempel når de svarer på spørsmål som ”hva mener du om saken” og lignende: — Det blir feil at advokaten skal være et sannhetsvitne, han kan si klienten sier det eller det, men skal ikke være et vitne. Her er forholdet til god advokatskikk viktig, det er klientens interesser vi er satt til å ivareta, vi er klientens talerør og skal oppføre oss i tråd med dennes interesser.
Fegran forteller at erfaringene fra Baneheiasaken nok ga ham god medietrening. — Jeg lærte hvordan media tenker i forhold til rettssaker, hvordan de ønsker å få overskrifter og hvordan det bare var å spissformulere en setning så visste jeg at det ville skape en overskrift. Og jeg oppdaget hvordan de ulike medieaktørene konkurrerte seg imellom, i sitt ønske om å være først ute med en nyhet og å være eksklusive. Siden Baneheiasaken har det vært mer stille rundt advokaten.
— Har erfaringene fra Baneheiasaken skremt deg fra å ta slike saker igjen?
— Nei, på ingen måte, for det er ikke slik at jeg ikke orker en ny sak med stor medieoppmerksomhet igjen. Jeg tar alle typer straffesaker og siler ikke ut noen på grunn av sakens alvor.
Å skape distanse
— Du har mange tunge saker, som fr. eks overgrepssaker. Hvordan skaper du distanse?
— For det første har jeg den innfallsvinkelen at det er klienten jeg skal forsvare, ikke den straffbare handlingen. Uansett hvor alvorlig saken er, er det klienten som er hovedfokuset, understreker Fegran.
Advokaten forteller at han er flink til å legge ting vekk, og skille mellom jobb og privatliv.
— Hva hvis klienten ringer til deg utenfor arbeidstid?
— Jeg svarer hvis klienten ringer, men jeg oppsøker ikke aktivt klientene på fritiden for å si det sånn. Hvis det er noe som ikke haster svarer jeg som regel at jeg helst tar det senere på jobben. Men her er det en balansegang, advokaten er jo ofte den eneste de kan kontakte, og da er det viktig å være et medmenneske. Jeg pleier å si at jeg ønsker å ha en profesjonell nærhet; man skal være et medmenneske og vise omtanke: Man skal ikke bli kompis med klientene, men likevel være nær og kjenne dem godt.
Forsvarerjobben
Når Ben Fegran tar fatt på en ny sak er hans innfallsvinkel at han først må blir kjent med personen, for å finne ut hvorfor noe har skjedd.
— Det er viktig for det er vedkommendes standpunkt i forhold til faktum jeg skal fronte i retten, og så skal jeg finne bevis og argumenter som støtter opp om det klienten sier.
Fegran synes han har en meningsfull tilværelse som forsvarer og føler at han kan hjelpe folk i jobben. — Du kommer innpå mennesker personlig, og for meg et det å behandle menneskeskjebner mye mer spennende enn å sitte og flytte penger. I denne jobben kommer man borti alle typer mennesker, ikke bare de på livets skyggesider, men også de i høyere posisjoner. I en mindre by som Kristiansand er det uunngåelig å ikke treffe på tidligere klienter fra tid til annen.
— Hilser du hvis du treffer på klienter?
— Akkurat det er en fin balansegang, hvor forholdet til taushetsplikten kommer inn. Man vil jo ikke være høy på pæra og ikke hilse, men man skal heller ikke bryte taushetsplikten. Jeg pleier å hilse, men er var for om det er passende.
Fegran forteller om en kollega som en gang opplevde hvor vanskelig denne balansegangen kan være: — Han hadde gått forbi en klient og hilste på han. Etterpå hadde han fått en sint telefon fra klienten om at han ville ha seg frabedt å bli hilst på på gata og på den måte røpe at han hadde vært hans advokat.
— Har du sett noen forandring i sakene den tiden du har praktisert her i Kristiansand?
— Jeg ser en tendens til at flere utlendinger blir tatt nå enn det som var vanlig til å begynne med. Det er en god del utenlandske statsborgere jeg har saker for, og mye av det skyldes nok fergeforbindelsen til Danmark. Det er også mindre vanlig vinningskriminalitet som tyverier og innbrudd, og mer voldssaker og sedelighetssaker. Jeg har ikke noe konkret tall eller statistikk for å underbygge dette, men det er det generelle inntrykket jeg har fått.
Fjellturer og reiser
Når Fegran ikke er opptatt med å forsvare mennesker, er trening, reiser og fjellturer gode adspredelser.
— Det eneste jeg har savnet etter at jeg flyttet til Kristiansand er å gå på ski, for det er jeg svært glad i. Men for 14 år siden kjøpte vi en hytte på Ljosland i Setesdal, og der er det masse snø om vinteren og kjempeflott skiterreng, smiler Fegran. Mange av reisene går til Ohio i USA hvor han var utvekslingsstudent på gymnaset og senere student ved The University Akron. Der studerte han flere forskjellige fag, som amerikansk historie og japansk kulturhistorie.
— Jeg har fortsatt kontakt med familien i Ohio som jeg bodde hos, og vertsfaren min er nå 90 år.
— Hva lærte du av årene som utvekslingsstudent?
— Jeg lærte utrolig mye, ikke bare ble jeg bedre i engelsk, men også det å bo i en annen familie og oppleve en helt annen kultur. Det er en god erfaring å ha med seg i livet, og begge barna mine har vært utvekslingsstudenter, den ene i Canada og den andre i Taiwan. Sønnen min lærte kinesisk i Taiwan, og dro senere tilbake for å lære mer, for han syntes det var så spennende. Men Fegran har ikke presset barna i noen retning: — De har selv funnet ut hva de har villet, og datteren min er nå ferdig utdannet som lege mens min sønn har begynt på sivilingeniørstudiet.
Etikken må ligge i ryggmargen
Som forsvarer og advokat mener Ben Fegran at Advokatforeningens regler for forsvareretikk er viktige.
— Men må du lese de grundig før du treffer et valg har du ikke skjønt det, etikken må ligge i ryggmargen. Derfor er det bra med Advokatforeningens kursing i etikk, for noen advokater trår over grensen iblant. Det er viktig med god advokatskikk og viktig at advokatstanden har et godt ry.
Sitat: — Arenaen for mitt arbeid skal være i rettssalen, det er der hovedjobben er, ikke i media.
