Norge felt i ni nye barnevernssaker i EMD:
– Ville risikert enda flere domfellelser hvis folk hadde meldt fra

På tirsdag og torsdag denne uka kunngjorde EMD avgjørelser i henholdsvis ni og tolv klagesaker mot Norge og det norske barnevernet. I de første ni ble Norge felt for brudd på EMK artikkel 8 om retten til familieliv, mens de siste tolv ble avvist av domstolen.

– Dette er ikke bra for norsk barnevern, og jeg er bekymret for at alle domfellelsene vil svekke folks tillit, sier Ingrid Lauvås.

Hun er advokat på Eldens Haugesund-kontor, og leder i Advokatforeningens lovutvalg for barnevern.

Lauvås er ikke overrasket over at Norge igjen får hard medfart fra EMD.

– Det er ingen tvil om at vår praksis, særlig når det kommer til samvær, har vært menneskerettsstridig. Hadde flere valgt å anke denne typen saker inn for EMD, så er det ikke usannsynlig at det ville kommet enda flere domfellelser, påpeker hun.

Strand Lobben med sentrale føringer

Samtlige av denne ukens avgjørelser mot Norge, er blitt fattet gjennom forenklet behandling med tre dommere i komité. Dette som følge av at EMD kunne slå fast at sakene reiser spørsmål som allerede er avklart gjennom tidligere praksis.

En rekke av disse prinsipielle avklaringene kom med den kjente Strand Lobben-saken, som ble behandlet i storkammer med 17 dommere høsten 2019.

Strand Lobben-saken dreide seg om en da 11 år gammel gutt, som var blitt plassert i fosterhjem bare tre dager gammel og som senere ble adoptert av fosterforeldrene. Den biologiske moren vant ikke frem i noen instanser da hun reiste sak for de norske domstolene, men fikk konstatert en krenkelse av sin rett til familieliv da saken ble tatt opp til behandling i EMD.

LES OGSÅ:

– Norske menneskerettsbrudd er ryggraden i EMDs praksis på barnevernfeltet

– Krenkelser av retten til familieliv

Barnevernssakene som denne uken fikk sine avgjørelser kunngjort i Strasbourg, følger langt på vei linjene som ble trukket opp i Strand Lobben.

Den første saken som Norge ble felt i, K.F. and others v. Norway, er en sammenslåing av seks ulike klager som alle omhandler tvangsadopsjon. I D.R. and others v. Norway er ytterligere to klager forent til felles behandling, der hovedtemaet var retten til samvær etter omsorgsovertakelse. Den siste fellelsen, S.S. and J.H. v. Norway, omhandler både adopsjon og omsorgsovertakelse.

I alle disse klagesakene slo EMD fast at det forelå brudd på klagernes rett til familieliv etter EMK artikkel 8. I syv av ni tilfeller ble klagerne tilkjent 25.000 euro i erstatning. De resterende fikk ingen økonomisk kompensasjon til tross for at krenkelse ble konstatert.

Når det gjelder mulighetene for retting, er ikke dette et spørsmål som EMD tar stilling til, ifølge Lauvås.

– Høyesterett har slått fast at det skal forsøkes å foreta en retting dersom det foreligger feil, om det ikke strider mot barnets beste. Ofte vil man derimot komme til at det med hensyn til barnets beste ikke vil være forsvarlig å gjøre noen endringer. Det er altså ingen automatikk i at en EMD-fellelse får noen praktiske konsekvenser for klagerne, forklarer hun.

Tolv saker avvist som «åpenbart grunnløse»

Også sakene som fikk kunngjort avgjørelser på torsdag, dreier seg om klager på det norske barnevernets praksis når det gjelder fosterhjemsplassering, omsorgsovertakelse og tvangsadopsjon.

Samtlige av disse sakene mot Norge ble derimot avvist, under henvisning til at EMD vurderte dem som «manifestly ill-founded», altså «åpenbart grunnløse».

Når komitéen kommer til en slik avgjørelse, vil det si at saken avvises på materielt grunnlag som følge av at EMD mener det er helt klart at klagen ikke vil føre frem. Staten ble dermed frikjent i den siste bolken av barnevernsklager.

Omfattende endringer i barnevernspraksisen

Selv om ni nye domfellelser er et faktum, kan Lauvås fortelle om store praksisendringer i barnevernet i kjølvannet av Strand Lobben i 2019.

– Situasjonen i barnevernet før og etter Strand Lobben er som natt og dag. Tidligere var det en praksis for standardisert samvær ved langtidsplassering – mellom to til seks samvær i året. I dag gjøres individuelle vurderinger i hver enkelt sak. Vi ser allerede resultatet av at store endringsprosesser er i gang.

Hun mener også at synet på de biologiske foreldrene har endret seg de siste årene.

– Foreldrene ble lenge sett på som et uromoment og som noe man ville «fjerne» når de først hadde blitt fratatt omsorgen for barnet. Dette er ikke tilfelle i dag, og foreldrene blir langt på vei ansett som en ressurs snarere enn et problem.

En annen trend hun kan peke på, er økningen i antallet frivillige plasseringer.

– Vi har færre tvangsplasseringer nå enn før, men stadig flere frivillige. Jeg er bekymret for at dette i realiteten dreier seg om en form for frivillig tvang, der foreldrene går med på omsorgsovertakelse kun for å unngå tvangsvedtak. I slike saker har foreldrene heller ikke rett på advokatbistand, så dette kan være en utfordring, sier Lauvås.