Bare 3 av 47 drapsdommer omgjort i lagmannsretten siden 2015

I februar ble Johny Vassbakk dømt til 17 års fengsel for drapet på Birgitte Tengs i 1995. Han har hele tiden nektet straffskyld, og ankesaken starter i Gulating lagmannsrett 5. september.

Ifølge lagdommer Rune Bård Hansen skal det mye til for å få omgjort en dom i lagmannsretten.

- Dette er ikke unaturlig ettersom det vanligvis vil være gjennomført en grundig etterforskning i forkant av tingrettsbehandlingen, sier han til NRK.

NRK har gjennomgått alle drapsdommer fra 2015 og frem til i dag, der det er blitt anket over skyldspørsmålet. Kun tre av 47 tingrettsdommer har blitt omgjort ved behandling i lagmannsretten.

- Skal mye til for å snu

Professor Alf Petter Høgberg ved Det juridiske fakultet i Oslo sier til avisen at statistikken er forenlig med påstanden om at det må foreligge et overveldende bevisbilde for å bli dømt.

- Men tallene er også forenelige med en påstand om at førsteinstansens standpunkt setter et for sterkt avtrykk. Når skyld anses bevist utover rimelig tvil av første instans, skal det selvsagt mye til for å snu dette inntrykket for en annen instans, forklarer han.

Les mer om Tengs-saken:

– Med dagens ankesilingssystem ville fetterens anke i Tengs-saken mest sannsynlig blitt nektet fremmet

- Urovekkende dersom ingen ble omgjort

Samtidig påpeker Hansen at det kan være et kvalitetstegn at få av de drapsdømte i tingretten blir frikjent i lagmannsretten.

- Dersom mange ble frifunnet i andre instans, kunne dette vært et tegn på at tingrettene dømmer på tynne bevisgrunnlag, sier han til NRK.

Han mener likevel at det ville vært urovekkende dersom ingen av disse tingrettsdommene ble omgjort.

- Det kan dukke opp nye bevis underveis som tingretten ikke har kunnet ta stilling til. I tillegg kan bevis bli vurdert annerledes av en lagmannsrett enn en tingrett, understreker Hansen.