Se hva som ble juss-snakkisene i 2025

Nytt år betyr også nye podkast-sesonger, men hva har lytterne i vente? Og hvilke temaer husker vi best fra året som har gått? Advokatbladet har slått av en prat med noen av programlederne til de mest sentrale juss-poddene. 

I over fem år har Anine Kierulf ledet podkasten «Takk & lov». Her diskuterer hun juridiske emner og aktuelle spørsmål med inviterte gjester. I løpet av året som har gått, har hun loset lytterne gjennom 24 episoder.

Undergraving av rettsstaten i USA, er noe av det aller viktigste hun har snakket om, mener hun selv.

– Temaet har gjort at flere er blitt opptatt av rettsstatens betydning for demokratiet. Ett mulig eksempel på dette, er at et nytt fag Institutt for offentlig rett startet i høst - en innføring i juss og rettsstat for ikke-jurister - er blitt mye mer populært enn selv vi kunne håpet på, sier Kierulf.

2026 vil bli preget av særlig to temaer, spår hun.

– Hvordan vi kan få til godt samarbeid mellom de som primært jobber med å tenke sikkerhet, og de som primært jobber med å tenke frihet. Det må til for å bygge solid beredskap tilpasset de verdiene vi alle ønsker å beskytte. 

– I tillegg har vi det vedvarende hodebryet om hvordan vi kan motarbeide alle nedsidene ved at teknologiganter har overtatt offentlighetene våre, på måter som sikrer ytrings- og informasjonsfriheten. 

Muligheter vs. utfordringer

Etter åtte år og snart 90 episoder, er Dommerpodden klar til å gyve løs på en ny sesong i 2026. Tingrettsdommer Ola Berg Lande, en av driverne bak podden, trekker frem flere viktige temaer fra året som har gått.

– Den nye advokatloven som trådte i kraft ved årsskiftet var en milepæl. Vi i domstolene er glade for en mer helhetlig og moderne regulering av advokatrollen, sier han.

 – Vi har også fulgt debatten om hvordan markedet for juridiske tjenester vil endre seg med stor interesse.

En viktig nyvinning på strafferettens område, er adgangen til å bruke fotlenke som alternativ til fengsling.

– Dette reiser vanskelige spørsmål om sikkerhet, kontroll og likebehandling. Høyesterett har allerede kommet med noen viktige prinsipielle avklaringer, men det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg fremover!

– Et annet trekk som har preget året, er økt bruk av kunstig intelligens i rettsprosesser. Vi ser at både selvprosederende parter og advokater benytter AI-verktøy til å utarbeide prosesskriv og argumentasjon. Dette gir nye muligheter, men også utfordringer knyttet til kvalitet, kildekritikk og ansvar.

2026: Samtykkelov, KI og rådgiveransvar

I året som kommer, spår Lande at vi vil se flere diskusjoner i kjølvannet endringene i samtykkereglene.

– Endringene har ført til ny rettspraksis om voldtekt, der grensen for hva som anses som frivillig er blitt tydeligere. Jeg tviler imidlertid på at vi har sett slutten. Hvordan domstolene skal trekke grensen for frivillighet og bevisvurdering i disse sakene, tror jeg fortsatt vil være en diskusjon.

Lande forventer også at bruk av kunstig intelligens i rettspleien bli et enda større tema i 2026, særlig om hvordan etablerte normer for kvalitet og ansvar blir utfordret.

– Hvordan sikrer vi at dokumenter generert av algoritmer holder juridisk standard, og hvem bærer ansvaret hvis feil oppstår, spør han.

– Det vil også overraske meg litt hvis vi ikke etter hvert får noen tvister der tolkning av AI-genererte avtaler står sentralt.

– Det ville i tillegg glede meg hvis vi fikk en diskusjon rundt hva som er årsaken til den opplevde økningen av tvister knyttet til rådgiveransvar.

Klima, krim og samtykke

Siden 2017 har Marianne Reinertsen ledet lytterne gjennom dagsaktuelle temaer i jussens verden i podkasten «Jusspodden». Siden 2022 har hun hatt Lovdata med på laget, og gir ukentlig ut episoder om det hun selv omtaler som «jussiske» temaer og problemstillinger.

Øverst på Reinertsens liste over de viktigste sakene i året som har gått, står samtykkeloven.

– Debatten om samtykkelov preget første halvår av 2025, med en spennende tvist da regjeringskabalen endret seg og vi fikk ny justisminister. Det har vært et sterkt folkelig engasjement, et delt jussmiljø og saken fikk sitt punktum med en vedtatt ja-er-ja-paragraf i straffeloven før sommeren. Det er definitivt en av årets store «juss-hits».

Videre fremhever hun diskusjonen rundt håndtering av ungdoms- og gjengkriminalitet.

– Jusspodden oppsummerer viktige saker fra jussens verden hver måned, og jeg tror vi kunne fylt samtlige med dette temaet i 2025. Det har vært en pågående debatt. Flere politikere og partier vil være tøffere i klypa kriminalpolitisk og det har kommet mange lovforslag på dette området i år. I tillegg ble det politisk flertall for generell bevæpning av politiet, som markerer en stor justispolitisk dreining i år.

Ellers har også søksmål på klimarettens område preget året, påpeker Reinertsen.

– Klimajussen har vært i rivende utvikling de siste årene og klimarettssaker har preget 2025. Særlig med Førdefjord-saken, det nye klimasøksmålet, dommen fra ICJ i sommer og EMD-avgjørelsen fra Arktis-søksmålet i høst.

– Kriminalitetsbekjempelse, kunstig intelligens, og diskriminering

– Det er typisk at det vi vil oppsummere som den store jussaken i 2026 kommer uventet seilende inn fra venstre. Det blir spennende å se hva det er, sier Reinertsen om året som kommer.

– Jeg tror ellers debatten om kriminalitetsbekjempelse vil fortsette, med diskusjoner om hvilke virkemidler som funker og hvilken retning vi vil gå i som samfunn.

Hun tror også kunstig intelligens og diskrimineringsrett blir sentrale temaer i året som kommer.

– Det var høring på to lovforslag i høst som på ulike måter tar sikte på å tøyle teknologigigantene: KI-forordningen og aldersgrense på SoMe. Det blir spennende å se hvordan dette blir fulgt opp i 2026, og om det vil bli et økt fokus på hva som er ansvarlig bruk av KI i offentlig sektor, ikke bare at man skal hoppe på toget så fort som mulig.

– En siste sak jeg vil trekke frem er en prinsipielt interessant sak som skal opp i Høyesterett i mars. Spørsmålet er om en meddommer kan utelukkes fra meddommerutvalget fordi han er blind. I tillegg vedtok Stortinget i desember at CRPD skal inntas i menneskerettsloven. Det blir spennende å se hvilke følger det får i praksis.

– Året der KI for alvor gjorde sitt inntog i rettssystemet

Etter halvannet års pause, er førsteamanuensis ved Polithøgskolen Katrine Rong Holter denne høsten tilbake med podkasten «Rett og Slett».

Siden oppstarten i september har Holter rukket å publisere ni episoder om sentrale temaer på jussens område.

I likhet med Kierulf og Reinertsen, trekker Holter frem digitalisering som et viktig tema.

– Dette er året der kunstig intelligens for alvor gjorde sitt inntog i rettssystemet. Det kanskje største dilemmaet som vårt fagfellesskap står i akkurat nå, er hvordan akademia og rettsvesenet bør forholde seg til språkmodeller. Kan vi som opererer i et utpreget skriftlig fag som juss ta i bruk slik teknologi uten å bli dummere? Og uten å drepe studenters motivasjon for å utvikle egne skriveferdigheter?

– Særlig i akademia bør vi etter mitt syn si nei takk, her vil vi tenke og skrive selv. Dette dilemmaet blir neppe mindre påtrengende over nyttår.

Tror dekningen av straffesaken mot Høiby blir øredøvende

I 2026 tror Holter at særlig spørsmål knyttet til bruk av opptak fra tingretten i ankebehandling, blir viktig.

– Nå i desember publiserte jeg en podkastepisode om VAR-dømming i lagmannsretten – altså gjenbruk av lyd og bildeopptak fra tingretten i ankerunden. Dette vil påvirke både straffeprosessen og sivilprosessen på helt grunnleggende måter. Dypest sett handler det om hvorvidt slaget bør stå i tingretten eller i lagmannsretten. I straffesakene er det også et spørsmål om tiltalte skal ha rett til å avgi hele sin forklaring ansikt til ansikt med den som avgjør hans skjebne. Jeg håper og tror det blir mer debatt om dette til neste år – nå som dette skal begynne å rulles ut nasjonalt.

Ellers tror hun også Baneheia-saken, og straffesaken mot Marius Borg Høiby vil ta mye plass i mediebildet i året som kommer.

– Tidlig på nyåret vil Baneheia-saken på ny få en del dekning når Rui-utvalget leverer sin rapport. Ellers vil nok domstolene bruke mye tid på å gå opp løypen på ny for å finne riktig straffeutmålingsnivå for seksuallovbrudd som tidligere har vært omfattet av minstestraff og normalstraff.

– I de store mediehusene vil nok dekningen av straffesaken mot Marius Borg Høiby bli helt øredøvende. Det er bare å forvente seg et mediesirkus med nyhetssaker om hver minste detalj som kommer frem i retten. La oss håpe det også blir rom for refleksjon om hvordan mediene kan ta ansvar for det totale medietrykket mot en enkeltperson.