– Det er på tide at vi slutter å si at «rettssikkerheten i Norge er så god»

Er Russland en trussel mot norsk rettsstat, rettssikkerhet og demokrati? Bør mediene få mer innsyn i straffesaker? Rettsoppfatningen i Norge – er straffene strenge nok?

Dette var noen av spørsmålene som ble bragt til bordet da Juristforbundet inviterte til årets Rettssikkerhetskonferanse på Gamle Logen i Oslo – med rekordstort publikumsoppmøte.

Øverst på agendaen tronet utdelingen av den gjeve Rettssikkerhetsprisen, som i år gikk til Halvard Sivertsen, Lars Mikkel Tronsrud og Bjørn Olav Jahr for sitt arbeid for gjenopptakelsen av Baneheia-saken.

Eller for sine roller som rettsstatens «uunnværlige bråkebøtter», som Adele Matheson Mestad omtalte dem i sitt innlegg om rettsstatens blindsoner.

Påpeker feilbarligheten i det norske rettssystemet

«Den som er uriktig dømt, bør ikke være prisgitt gratisarbeidende støttespillere», skriver juryen som plukket ut årets vinnere.

Samtidig er det nettopp dét Viggo Kristiansen har vært, der prisvinnerne har vært blant ildsjelene som har gått i bresjen for å avdekke det historiske justismordet i Baneheia-saken.

Fra scenen i Gamle Logen er både Jahr, Sivertsen og Tronsrud opptatt av å understreke feilbarligheten i det norske rettssystemet.

– Hva er det som gjør at vi automatisk tror – og nesten føler oss tvunget til å si – at justismord er en sort svane i Norge? Gjennom arbeidet med Baneheia-saken har jeg fått en litt annen tilnærming, sier Tronsrud.

Hans engasjement for saken skjøt fart etter å ha lest boken «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet» skrevet av med-prisvinner Bjørn Olav Jahr. Siden har han blant annet påtatt seg en uformell lederrolle i Viggo Kristiansens støttegruppe.

Ingen vaksine mot menneskelighet

I saken mot Kristiansen sviktet alle instanser: Både politi, påtale, domstoler og gjenopptakelseskommisjonen vurderte bevisene feil. 

Fellesnevneren for disse instansene er at de består av mennesker, påpeker Tronsrud.

– Man får ingen vaksine mot menneskelighet ved å studere juss og bli ansatt i politiet eller påtalemyndigheten.

– Vitner oppfatter feil og husker feil, de har fordommer og de kan lyve. Fagpersoner kan ta feil og både fagdommere og lekdommere er like menneskelige som alle oss andre – med de manglene og fordommene som vi er utstyrt med, forklarer han.

Tronsrud mener også det er på tide at vi slutter å si at «rettssikkerheten i Norge er så god».

– Vi må tørre å si høyt at rettsstaten Norge kan og må forbedres, understreker han.

– Må lytte til «upopulære» fagfolk

For å ta dette forbedringspotensialet på alvor, mener Bjørn Olav Jahr at det å lytte til fagfolk er et godt sted å begynne.

– Særlig til de som gjør jobben sin samvittighetsfullt, og som legger frem sine upopulære funn – kanskje spesielt da er det viktig å lytte, understreker han.

Jahr mottar årets Rettssikkerhetspris på grunn av sitt journalistiske gravearbeid både i Baneheia-saken og i Birgitte Tengs-saken.

For sistnevnte sak skriver juryen at Jahrs journalistikk «ikke bare har bidratt til opplysning, men ganske sikkert også til å øke presset mot myndighetene for å se på saken på ny».

Etterlyser økt offentlighet i straffesaker

Et annet tiltak for rettssikkerheten, er ifølge Halvard Sivertsen å øke offentligheten i straffesaker.

– Straffesaksdokumenter mener jeg må gjøres tilgjengelig både for pressen og for den opplyste allmennhet. 

I 2016 skrev han en rapport om det mye omtalte mobilbeviset etter å ha fått tilgang på saksdokumentene gjennom Kristiansens advokat, Arvid Sjødin. 

– Denne kritikken kunne jeg i prinsippet ha skrevet i 2002 hvis jeg hadde fått tilgang til dokumentene mye tidligere, konstaterer han.

Rapporten han skrev i 2016 ble lagt frem for Gjenopptakelseskommisjonen, og ifølge en kjennelse fra Borgarting har Sivertsens innsats hatt «stor betydning for gjenåpningen og den senere frifinnelsen».

Dette ble også trukket frem av juryen som en av årsakene til at Sivertsen – som egentlig er pensjonert sivilingeniør – mottar årets pris sammen med Tronsrud og Jahr.

Debatterte medias rett til innsyn

Spørsmålet om offentlighet i straffesaker ble også tatt opp i en egen panelsamtale under konferansen. 

Her representerte førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim og politisk redaktør Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, hver sin «motpol» i debatten.

Lenke til streamen av denne paneldebatten, samt de øvrige innslagene på årets Rettssikkerhetskonferanse, finner du her.