BAHR-partner Joachim Bjerke regnes som en av landets fremste skatterettsadvokater, og mottok i februar pris under Finansavisens advokatkåring på Hotel Continental i Oslo.
BAHR-partner Joachim Bjerke regnes som en av landets fremste skatterettsadvokater, og mottok i februar pris under Finansavisens advokatkåring på Hotel Continental i Oslo.

Slik vurderer skattespesialistene statsbudsjettet

Flere av landets fremste skatterettsadvokater er enige om at forslaget i statsbudsjettet om å innføre kildeskatt på renter og royalty er blant de mest sentrale, men har ulike oppfatninger om hvor stor effekt en slik skatt vil kunne få.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag ble forslag til statsbudsjettet for 2021 lagt frem, og det var flere endringer på skattefeltet.

Skattespesialist Joachim M. Bjerke i BAHR ble har de to siste årene blitt kåret til landets fremste advokat innen skatterett i Finansavisens advokatundersøkelse. Han mener dette er de viktigste punktene på skatterettsfeltet i statsbudsjettet:

1. Innføring av kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger
2. Økt verdsettelsesrabatt i formuesskatten på arbeidende kapital (øker fra 35 prosent til 45 prosent)
3. Endring av grunnrentebeskatningen for vannkraft
4. Økt fribeløp for gaver fra arbeidsgiver

- Den største endringen er nok forslaget om å innføre kildeskatt på renter og royalty, inklusive visse leiebetalinger. Forslaget var ikke overraskende siden det var på høring i våres, og er en oppfølging av Scheel-utvalgets forslag fra 2014. Det er imidlertid gledelig å se at departementet har forbedret forslaget på flere punkter sammenlignet med høringsforslaget, blant annet ved at det nå bare omfatter nærstående selskaper i lavskatteland, og at det innføres et generelt unntak for selskaper som er reelt etablert i EU/EØS, påpeker Bjerke overfor Advokatbladet.

Les mer om hvorfor regjeringen vil innføre en kildeskatt på renter og royalty på regjeringens nettsider.

Forventet mer

Han mener den viktigste skatteendringen for bedriftseierne er at verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital i formuesskatten økes fra 35 prosent til 45 prosent.

- Personlig hadde jeg forventet enda mer. Det naturlige hadde vært at man i hvert fall hadde økt rabatten til 50 prosent, slik at rabatten hadde blitt den samme som rabatten på den delen av egen bolig som overstiger 15 millioner i verdi. Hadde det ikke vært valgår, ville det også ha vært naturlig om regjeringen hadde gjort noe med skattesatsen på 0,85 prosent. En skattesats på 0,85 prosent høres kanskje lite ut - men i dagens marked med lave renter er dette en svært høy skattesats, mener Bjerke.

- Ellers kan økningen i grensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2000 kroner til 5000 kroner høres lite og uviktig ut. Jeg synes imidlertid dette er et godt eksempel på at man kan finne pragmatiske og gode løsninger på utfordringene knyttet til naturalinntekter, og innrapporteringen av disse. Dette var et stort tema i 2019 da reglene ble endret, og fikk mye oppmerksomhet i media, blant annet knyttet til tips og gratisbilletter for bussjåfører. Kanskje burde man satt grensen enda litt høyere for at det virkelig skulle fått den effekten man ønsker, samtidig som man ikke uthuler skattesystemet, foreslår Bjerke.

Han konstaterer at det alltid er mange ønsker som ikke blir oppfylt i et statsbudsjett – også når det kommer til skatte- og avgiftsopplegget.

- Personlig hadde jeg håpet at man ville gjort litt større grep for å redusere grensehandelen gjennom økte avgiftskutt og reduserte tax-free kvoter. I tillegg er det en rekke mer tekniske skatte- og avgiftsregler man kunne ønske at ble endret, men det var nok for mye forlangt i et år der korona har stått i fokus, sier Bjerke.

- Et spennende grep

Selmer-partner Are Fagerhaug er blant annet spesialist på merverdiavgift, og internasjonal personbeskatning
Selmer-partner Are Fagerhaug er blant annet spesialist på merverdiavgift, og internasjonal personbeskatning

Skatterettsspesialistene Are Fagerhaug og Sverre Hveding i Selmer mener regjeringen har gjort en god jobb med å målrette regelverket etter formålet i forslaget med å innføre kildeskatt på renter, royalty og visse leiebetalinger - nemlig å motvirke overskuddsflytting fra Norge ved kunstig høye rente-, royalty og leiebetalinger til nærstående mottakere i lavskatteland. Der er også risikoen for overskuddsflytting høyest, påpeker de.

- Det er også spennende å se at regjeringen tar grep for å øke investeringene i oppgraderinger og utvidelse av vannkraftverk. Endringen innebærer at investeringskostnadene til nye investeringer i, oppgradering av og utvidelse av vannkraftverk kan fradragsføres umiddelbart i grunnrenteskatten. Endringen innebærer at kostnader som tidligere var aktiveringspliktige med opptil 67 års avskrivningstid, nå blir fradragsberettiget i investeringsåret. Samtidig fjernes friinntekten. Regelendringen gjelder kun for grunnrenteskatt og påvirker ikke kraftselskapenes ordinære selskapsskatt, konstaterer de to.

Selmer-partner Sverre Hveding er spesialist på norsk og internasjonal skatterett.
Selmer-partner Sverre Hveding er spesialist på norsk og internasjonal skatterett.

- Løser ikke moms-utfordring i byggebransjen

Ekspertene legger til at regjeringen ikke har etterkommet byggebransjens krav om å slippe fakturering og innbetaling av merverdiavgift på omtvistede krav.

- Problemet oppstår når det er tvist om vederlaget som skal betales for byggearbeider, og etter gjeldende regler må entreprenøren da utstede faktura og innbetale merverdiavgift på faktureringstidspunktet selv om byggherren er uenig i kravet. I statsbudsjettet har regjeringen foreslått en begrenset endring i bokføringsregelverket som innebærer at entreprenørene kan avvente fakturering av omtvistede krav til tidspunktet arbeidene anses fullført. Forslaget løser imidlertid ikke problemet knyttet til omtvistede krav som ikke er avklart ved byggearbeidenes ferdigstillelse, hvor entreprenørene fortsatt må legge ut for momsen uten å få denne betalt, påpeker skatterettsekspertene.

- Preges av korona

Flere advokatfirmaer, deriblant Selmer og Thommessen, skal torsdag arrangere egne webinarer om hvordan Statsbudsjettet påvirker næringslivet.

- Regjeringens forslag til statsbudsjett bærer nok noe preg av at vi er i en spesiell situasjon med Covid-19 og at det er valgår, og forslaget inneholder få endringer av stor betydning, påpeker Thommessen-partner Ståle R. Kristiansen til Advokatbladet.

Ståle R. Kristiansen er skatterettsspesialist i Thommessen.
Ståle R. Kristiansen er skatterettsspesialist i Thommessen.

Også han viser til at forslaget om å innføre kildeskatt på renter og royalties var forventet.

- Kildeskatten skal imidlertid kun beregnes på renter og royalties betalt fra norske selskaper og filialer til nærstående i lavskatteland, og vi tror vel at konsekvensen av dette for de fleste av våre klienter vil være begrenset. Departementet anslår selv at provenyvirkningen av forslaget vil være relativt begrenset, konstaterer Kristiansen.

Flere lønnsomme investeringer?

At regjeringen foreslår å åpne for at kraftforetakene kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger - og vil kunne få stor betydning, påpeker Kristiansen.

– Dersom forslaget blir vedtatt, innebærer det at alle investeringer i driftsmidler knyttet til produksjon av vannkraft kan fradragsføres i sin helhet umiddelbart i grunnrenteinntekten. Dette gjelder både investeringer i nye kraftverk, reinvesteringer, samt opprustning og utvidelse av eksisterende kraftverk. Utgifter til oppkjøp av eksisterende kraftanlegg og erverv av fallrettighet omfattes ikke av forslaget. Dersom forsalget blir vedtatt, vil den direkte fradragsretten bidra til bedret likviditet hos kraftforetakene, noe som igjen vil bidra til at selskapene gjennomfører flere lønnsomme investeringer, påpeker Kristiansen.

Wikborg Rein: - Viktig vannkraftsbeskatning

Wikborg Rein omtaler i en fyldig artikkel på sine nettsider på viktige forslag i Statsbudsjettet.

I saken peker de på at de nye retningslinjene for vannkraftsnæringen i praksis vil fremstå som en skattelettelse som bedrer lønnsomheten i nye investeringer».

- Det er kanskje særlig to saker som utpeker seg som viktige fra et faglig perspektiv, vannkraftbeskatning og kildeskatt på renter og royalty. Når det gjelder endringen for vannkraftbeskatningen så er denne viktig for bransjen, for å sikre tilstrekkelig lønnsomhet i de oppgraderingene som må gjøres i vannkraftverkene for å gjøre disse mer effektive, opplyser skatterettsekspert Anders Myklebust.

Også Wiersholms skatterettseksperter Bettina Banoun, Andreas Bullen og Nicolay Vold går i en fyldig artikkel på firmaets nettsider igjennom forslagene på skattefeltet. De viser blant annet til at den omtalte kildeskatten er en bruttoskatt, som innebærer at betalingsmottaker må betale kildeskatt selv om virksomheten går med underskudd.

- Dette kan slå særlig hardt ut for betalinger for fysiske eiendeler som skip, rigger, fly, mv., idet det ikke er uvanlig at slik virksomhet går med underskudd i perioder, påpeker de tre.

Les mer på Wiersholms nettsider.