Advokat Veysel Inces klient ble løslatt fra varetekt for brudd på innreiseforbudet fordi det var tvil om at utvisningsvedtaket var gyldig.Illustrasjonsfoto: Happyphoton, Istock
Ba Riksadvokaten gjennomgå innreiseforbud-saker - tror mange kan være uskyldig dømt
- Meget bekymringsfullt at Riksadvokaten ikke anser det som nødvendig å avdekke omfanget av antall uskyldig dømte utlendinger fra tidligere saker, mener advokat.
Advokat Veysel Ince i Oslo er bekymret for at mange utlendinger kan ha blitt feilaktig dømt for brudd på innreiseforbudet, og har bedt Riksadvokaten om å sørge for at politi og påtalemyndighet iverksetter effektive tiltak for å rette opp eventuelle feil.
Riksadvokaten finner derimot ikke grunnlag for å gjennomgå tidligere saker.
Ince representerte en 38 år gammel mann som ble siktet for brudd på innreiseforbud til Norge, og som ble varetektsfengslet av Nedre Romerike tingrett i oktober i fjor. Ince anket varetektsfengslingen til Eidsivating, som forkastet anken. Saken ble så anket videre til Høyesterett.
Sivilombudsmannens sak 2016/413
Fra Sivilombudsmannens sammendrag:
«Avslag på søknad om oppholdstillatelse for familieinnvandring til ektefelle i Norge i medhold av bestemmelsen om omgåelsesekteskap i utlendingsloven § 40 fjerde ledd, innebærer ikke i seg selv at vilkårene for utvisning etter § 66 første ledd bokstav a annet alternativ er oppfylt, slik UNE har lagt til grunn.
Etter ombudsmannens syn skulle UNE ha foretatt en konkret vurdering av om søkeren hadde gitt vesentlige uriktige eller villedende opplysninger i oppholdssaken, og av hvilken betydning dette eventuelt skulle gis i utvisningssaken.
De manglende vurderingene innebærer en feil ved rettsanvendelsen. Begrunnelsen i utvisningsvedtaket oppfyller heller ikke kravene etter forvaltningsloven §§ 24 og 25.
Ombudsmannens kom til at vedtaket er ugyldig, og UNE ble bedt om å behandle saken på nytt. Da UNEs behandling av saken var opplyst å være i samsvar med utlendings-myndighetenes praksis ble UNE bedt om å endre sin praksis, slik at tilsvarende fremtidige saker undergis en tilstrekkelig individuell vurdering.
Ombudsmannen bemerket videre at UNEs omtale av klagerens ekteskap som et «proformaekteskap» og som et ekteskap «uten realitet» var misvisende, så lenge det ikke var tatt stilling til om ekteskapet var reelt. Avslag på familieinnvandring etter § 40 fjerde ledd innebærer ikke i seg selv at et ekteskap kan anses å være proforma. UNE ble bedt om å endre sin begrepsbruk i tilsvarende saker.»
Kjennelsen fra Høyesterett avklarte at forvaltningsvedtak, med enkelte unntak, skal prøves prejudisielt i straffesaker i forbindelse med både fengslinger og hovedforhandlinger.
- Må prøve vedtakets gyldighet
I anken gjorde Ince det gjeldende at vilkåret i straffeprosessloven § 171 om skjellig grunn til mistanke om straffbar handling ikke var oppfylt, og anførte at innreiseforbudet var ugyldig. Retten måtte prejudisielt ta stilling til vedtakets gyldighet, for å avgjøre om innreisen var straffbar, anførte Ince.
«Dersom det ikke foreligger et gyldig forvaltningsvedtak om innreiseforbud, foreligger det heller ingen straffbar handling som kan begrunne fengsling. Dette må domstolen prøve», fremholdt Ince i ankeskrivet.
Det var Høyesteretts ankeutvalg enig i.
Ved ny behandling av saken i Eidsivating lagmannsrett ble hans klient løslatt på grunn av sterk tvil rundt utvisningsvedtakets gyldighet. Eidsivating fant det ikke nødvendig å ta stilling til om vedtaket var ugyldig. Saken mot hans klient ble senere henlagt, og klienten har forlatt Norge.
- Utviser rutinemessig
I april sendte advokat Ince et brev til Riksadvokaten der han anmodet at gjenåpning i utvisningssaker må vurderes, fordi de kan være basert på feil rettsanvendelse fra UDI. UDI har ifølge Ince fattet utvisningsvedtak rutinemessig som følge av mistanke om omgåelsesekteskap, en praksis som Sivilombudsmannen har kritisert.
I brevet viser han til en uttalelse fra Sivilombudsmannen fra mai 2017 (se faktaboks) som sier at et avslag på oppholdstillatelse på grunn av mistanke om omgåelsesekteskap, ikke i seg selv kan begrunne et utvisningsvedtak, og at det må foretas en konkret vurdering av om søkeren har gitt uriktige opplysninger.
I uttalelsen ba Sivilombudsmannen om at Utlendingsnemnda (UNE) endrer sin praksis, og undergir fremtidige saker en individuell vurdering.
Advokat Ince mener at det må kunne forventes at påtalemyndigheten følger opp Sivilombudsmannens synspunkter og Høyesteretts avgjørelse, skriver han i brevet til Riksadvokaten.
Han er bekymret for at det kan ha vært flere slike saker som har endt med domfellelse, ettersom brudd på innreiseforbud vanligvis fører til ubetinget fengsel i ett år.
«Riksadvokaten anmodes om å be politi og påtalemyndighet til å gå gjennom alle tidligere saker om brudd på innreiseforbud for å avklare omfanget av saker som gjelder brudd på innreiseforbud fattet rutinemessig som følge av avslag på søknad om familiegjenforening etter mistanke om omgåelsesekteskap», skriver Ince.
- Skal følges opp nærmere av Riksadvokaten
I sitt svarbrev skriver Riksadvokaten at den har oversendt advokat Inces brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) for å be om merknader, og at svaret fra direktoratet ikke gir tilstrekkelig grunn til å foreta en gjennomgang av alle tidligere saker om brudd på innreiseforbud for å avklare omfanget av saker.
«Direktoratets svar foranlediger likevel enkelte ytterligere spørsmål og vil bli fulgt opp nærmere herfra», skriver riksadvokat Jørn Sigurd Maurud i svarbrevet.
Riksadvokaten har, som følge av kjennelsen fra Høyesterett der Ince vant frem, sendt et brev til statsadvokatene og politimestrene der det gis enkelte retningslinjer for prøving av gyldigheten av forvaltningsvedtak i straffesaker, påpeker Maurud.
- UDI har i en årrekke rutinemessig ilagt innreiseforbud etter avslag på søknad om familiegjenforening ved ekteskap som mistenkes å være omgåelsesekteskap. Denne praksisen har vært sterkt kritisert av Sivilombudsmannen, og det må antas at UDI har truffet et ukjent stort antall ugyldige vedtak om innreiseforbud, sier Veysel Ince til Advokatbladet.
Ved brudd på disse innreiseforbudene har utlendingene likevel blitt dømt til ett års fengsel, selv om det underliggende forvaltningsvedtaket er ugyldig, påpeker han.
- God nyhet
- Det er en god nyhet at Riksadvokaten nå har instruert påtalemyndighetene om å foreta en grundigere vurdering av den rettslige holdbarheten til det underliggende forvaltningsvedtaket tidlig i straffesakene. Samtidig er det meget bekymringsfullt at Riksadvokaten ikke anser det som nødvendig å avdekke omfanget av antall uskyldig dømte utlendinger fra tidligere saker, sier advokat Ince.
Utlendingsdirektoratet (UDI) tar i sitt svarbrev til Riksadvokaten selvkritikk på at den i enkelte tilfeller burde ha begrunnet vedtakene sine bedre.
«I en del tidligere saker er det i utvisningsvedtaket kun vist til begrunnelsen i tidligere avslag på oppholdstillatelse i familiegjenforening uten å nevne spesifikt hvilke opplysninger som har vært avgjørende i utvisningssaken. UDI har derfor fulgt opp Sivilombudsmannens bemerkninger ved at overtredelsen av utlendingsloven nå eksplisitt alltid skal fremkomme av utvisningsvedtaket og at det ikke er tilstrekkelig å vise til forutgående vedtak som utvisningssaken bygger på», skriver UDI.
«Det er imidlertid ikke UDls vurdering at tidligere utvisningsvedtak hvor det er vist til begrunnelsen i forutgående vedtak automatisk er ugyldig», skriver UDI.
