Jon Wessel-Aas holdt tale om makt og motmakt.
Jon Wessel-Aas holdt tale om makt og motmakt.

Advokatforeningens årstale 2021: Staten gir sanksjoner for full gass

Forvaltningen bestemmer over nær sagt alle livsområder, men balansen mellom etatenes effektivitet og borgernes rettssikkerhet utfordres på flere områder, mener Advokatforeningen.

Publisert Sist oppdatert

- Ved å avkriminalisere, og i stedet bruke forvaltningsrettslige reaksjoner, kan staten straffe uten å gå veien om straffeprosessens krav til forsvarer, forhøyet beviskrav, muntlighet og domstolsbehandling, sa Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas i Advokatforeningens årstale for 2021.

Årets tale har tittelen Makt og motmakt - om styrkeforholdet i rettsstaten, og er foreningens 18. årstale i rekken. I fjor ble talen avholdt digitalt.

Wessel-Aas mener det er en grunnleggende ubalanse i rettsstaten, og skisserte to hovedutfordringer i sin tale til de om lag 160 gjestene i bankettavdelingen på Grand hotell i Oslo i ettermiddag:

At forvaltningen i etterkrigstiden har est ut og i dag har kontrolloppgaver på de fleste livsområder, og at veldig få forvaltningssaker kommer til domstolene.

Straffet for å ha kjørt raskeste vei

Talen åpnet med en henvisning til NAV-saken, og utredningen som fulgte, NOU'en Blindsonen.

- Utredningen beskriver hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon ble straffeforfulgt for å ha kjørt raskeste vei mellom to steder i Norge, der denne gikk gjennom vårt naboland. For å ha handlet i nærmeste butikk, der denne lå i nabolandet. For å ha reist til nabolandet for å avvikle sitt firma – etter at alvorlig sykdom rammet, sa Wessel-Aas.

Han la til at flere av dem som ble straffeforfulgt, hadde fått godkjent reisen av sitt lokale NAV-kontor.

- Blindsonen beskriver en statsforvaltning som gikk alt for langt i jakten på effektivitet, både i myndighetsutøvelsen og i forsøket på å spare ressurser. Lojaliteten til politikernes føringer var for høy, og grunnleggende rettssikkerhetsmekanismer ble satt alt for langt ut på sidelinjen, sa Wessel-Aas.

Foran Kjetil Kolsrud, redaktør i Rett24, og Moshin Ramani og Anton Forssten fra Advokatforeningens hovedstyre.
Foran Kjetil Kolsrud, redaktør i Rett24, og Moshin Ramani og Anton Forssten fra Advokatforeningens hovedstyre.

- Prisen er ikke for høy

Han minnet om at rettsikkerhet koster tid og penger i hver enkelt sak, og spurte om prisen for rettssikkerhet blir for høy.

- Jeg mener tvert imot, at det er en investering i det norske tillitssamfunnet – av mange beskrevet som vår største ressurs. En ressurs som er bygget gjennom generasjoner med god balanse mellom effektiv og rettssikker forvaltning. Jeg mener at denne balansen på noen områder blir utfordret.

At forvaltningen nå har anledning til å gi såkalte administrative sanksjoner - ofte saftige bøter eller andre inngripende reaksjoner som inndragning eller tap av offentlige ytelser - er ikke bare greit, mener Advokatforeningen.

Wessel-Aas viste til at Norwegian for eksempel nylig fikk et overtredelsesgebyr på cirka fire hundre millioner kroner for manglende innlevering av klimakvoter, og at en mammablogger fikk 100.000 kroner i gebyr for å ha arrangert konkurranser på Facebook i strid med markedsføringsloven.

Wessel-Aas spilte Odd Børresens låt Justisdepartemang under talen:
Wessel-Aas spilte Odd Børresens låt Justisdepartemang under talen:

- Men verken media eller publikum reflekterer nødvendigvis nærmere over hva som ligger bak slike gebyrer og hva som eventuelt skiller dem fra en strafferettslig bot. Ofte omtales også slike gebyrer nettopp som bøter – uten at man skjønner at det i den «feilen» faktisk også ligger enn sannhet, og et problem, sa Wessel-Aas.

Se hele talen på Advokatbladets Facebook-side her.

Sanksjoner for full gass

I 2003 foreslo Sanksjonsutvalget at bruken av administrative sanksjoner skulle øke.

- Siden har staten gitt full gass. I år 2000 var det etter våre beregninger ti lover som hjemlet overtredelsesgebyr. I februar 2016 var det ifølge Justisdepartementet cirka 45, og i dag er det om lag nitti bestemmelser som enten gjelder eller venter på å tre i kraft.

- Sakene som følger forvaltningssporet, er ikke underlagt straffeprosesslovens klare rammer, og kontrolleres bare unntaksvis av domstolene. Hva skjer med rettsikkerheten da, spurte Wessel-Aas.

- Selvinkrimineringsvernet lider

Han brukte et eksempel fra eiendomsmeglerbransjen for å vise at selvinkrimineringsvernet skyves til side: En megler har tilsyn og opplysningsplikt til Finanstilsynet, og svarer på spørsmål under tilsynsbesøket. Finanstilsynet ilegger et overtredelsesgebyr, og opplyser samtidig at megleren har rett til ikke å svare på spørsmål eller utlevere dokumenter - noe megleren nettopp har gjort - og var forpliktet til i tilsynssaken.

- Skal selvinkrimineringsvernet ha en realitet, må sakene fra starten av behandles som om overtredelsesgebyr er et mulig resultat. Dersom dette ikke skjer, bør det heller ikke være anledning til å ilegge sanksjon. Dette bør lovfestes, sa Wessel-Aas.

Advokatforeningen foreslo slik lovfesting i en høringsuttalelse om finansforetaksloven i august i år.

Har gått under radaren

Men til tross for at gebyr ilegges i økende grad - for eksempel fikk et havbruksselskap nylig et gebyr på åtte millioner kroner - så har utviklingen skjedd uten særlig politisk debatt, påpekte Wessel-Aas.

- Hva skjer med vårt forhold til forvaltningen når den besitter myndighet til å både gi regler gjennom forskrifter og rundskriv, føre tilsyn – og ilegge straff? Hva gjør denne maktkonsentrasjonen med vår tillit til forvaltningen, og hva gjør den med forvaltningen selv? Det er en grunn til at denne makten, etter statsrettslig lære, ville vært delt mellom alle de tre statsmaktene.

«Vi er staten, vi tar aldri feil»

Tilliten til forvaltningen kan være utfordret, mener Advokatforeningens leder.

- En sterk tillitskultur innebærer at folk stoler på staten og i større grad følger pålegg fra staten. Fordelene ved dette har vi tydelig sett under koronapandemien.

Men staten kan ha for stor tro på egen fortreffelighet: I talen viste Wessel-Aas til en formulering fra Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, der organet beskriver seg slik: «Vårt samfunnsoppdrag er å fatte juridisk riktige vedtak i sakene vi behandler. Du trenger derfor i utgangspunktet ikke hjelp fra advokat.»

- Det kunne like gjerne stått «Vi er staten, vi vil ditt beste og vi tar aldri feil», sa Wessel-Aas.

Spesielt ved inngripende tiltak er det viktig med tillit til forvaltningens myndighetsutøvelse, påpekte han.

- Påtrengende behov for å se på klagebehandlingen

Svært få forvaltningssaker i domstolene i Norge

Mens det i Norge bringes inn cirka 0,04 forvaltningssaker for domstolene per 100 innbyggere, er tallet i Finland cirka 18 ganger høyere.

Tallet i Sverige er 25 ganger høyere.

Både Sverige og Finland har forvaltningsdomstoler, som delvis kan forklare de høye tallene.

I Europa er snittet på 0,5 per 100 innbyggere.

Kilde: NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt

Han gikk så over til å snakke om muligheten for å klage på forvaltningsvedtak. Advokatforeningen har forsøkt å skaffe ferske tall over den totale mengden klager, men uten hell. Men i år 2000 ble det behandlet hele 60.000 klagesaker i statsforvaltningen, rundt halvparten i nemnder.

- Det er etter min mening et påtrengende behov for å gjennomgå organiseringen og rettssikkerheten i klagebehandlingen i forvaltningen.

Om det bør opprettes forvaltningsdomstoler eller mer ensartede nemnder, ville han ikke konkludere på.

Dagens system der det samme forvaltningsorganet som har truffet et vedtak mot en borger, så skal hjelpe borgeren med å klage på det, fungerer ikke, mener Advokatforeningen.

- I en moderne rettsstat skal man slippe å spørre sin motpart om råd, og man skal slippe å tvile på kvaliteten i disse rådene – etter at man kanskje har tapt klagesaken.

- Kostnader ved å få rettet uriktige vedtak må etter vårt syn anses som en produksjonsomkostning som staten bør pulverisere på fellesskapet, og ikke legges på den som ble utsatt for urett. Dette er viktig fordi vi ikke kan ta for gitt at forvaltningen alltid ivaretar vår rettssikkerhet.

Varsku fra Domstolkommisjonen

Advokatforeningens neste hovedpunkt i talen var det lave antallet forvaltningssaker som kommer til domstolene. I Norge er tallet mye lavere enn i Europa for øvrig.

Domstolkommisjonen advarte mot at det er en fare for at terskelen for å få prøvet en sak i domstolene der forvaltningen er part, nå er så høy at det svekker muligheten for å få endret forvaltningens praksis, der dette eventuelt skulle være nødvendig.

- Til behandling i Stortinget ligger nå et forslag om at skatteavgjørelser du ikke kan klage på, skal du heller ikke kunne gå til domstolene med. Disse vedtakene kan du da ikke prøve lovligheten av, verken i forvaltningen eller for domstolene.

Han viste til at Sivilombudet har uttrykt bekymring og uttalt at det forekommer mangelfulle vurderinger i disse sakene.

- Når ble det opp til forvaltningen selv å avgjøre om deres rutiner er så gode at borgerne ikke behøver domstolen? Uten domstolskontroll, slik Grunnloven faktisk forutsetter, får i alle fall ikke innbyggerne vite om rutinene er så gode, sa Wessel-Aas.

Manglende jevnbyrdighet i domstolen

Wessel-Aas tok også opp Advokatforeningens streik for en bærekraftig rettshjelpssats, forhandlingsrett og reversering av halveringen av reisesalæret.
Wessel-Aas tok også opp Advokatforeningens streik for en bærekraftig rettshjelpssats, forhandlingsrett og reversering av halveringen av reisesalæret.

- Gjennom den dømmende virksomheten fører domstolene kontroll med de øvrige statsmakter. Skal domstolen innfri dette ansvaret, må et tilstrekkelig antall forvaltningssaker bringes inn for domstolen. Og det må være balanse mellom partene, i de saker domstolen behandler, sa Advokatforeningens leder, og tok så opp Advokatforeningens streik.

- Underreguleringen av rettshjelpssatsen og av rettshjelpsordningen gjennom mange år har ført til manglende jevnbyrdighet, og advokatene har nå gått ut i aksjon. Dette gjøres med beklagelse – fordi både klienter og domstolen havner i en vanskelig situasjon.

Stadig flere advokater velger bort saker på offentlig rettshjelpssats, fremholdt han.

- De velger bort å stå i samvittighetskvaler overfor mennesker i sitt livs krise, som behøver langt mer hjelp enn stykkprisordningen gir. De velger bort den ubekvemme arbeidstiden med fengslingsmøter i helgene og avhør sent om kvelden og inn i natten – selvsagt uten kompensasjon.

- Som om Brækhus valgte motstanderen selv

Når staten gjennom stykkprissystemet vedtar timeantallet som advokater får betalt for i ulike saker, vedtar de samtidig styrken på motstanden mot egne vedtak i disse sakene, påpekte han.

- Det blir jo litt som om Cecilia Brækhus fikk bestemme hvor mye hennes motstandere i ringen, fikk lov å trene før kampene.

Stilt overfor staten som motpart, med dens store utredningsapparat og advokater som kan arbeide det saken krever, er balansepunktet mellom stat og innbygger i sakene med offentlig betaling i dag flyttet for langt i statens retning, mener Advokatforeningen.

- Ett av kravene i Advokatforeningens pågående aksjon er en forhandlingsrett, slik andre yrkesgrupper tar for gitt. Målet er en bærekraftig rettshjelpsordning. Slik håper vi at de utfordringer aksjonen skaper for klientene og domstolene på kort sikt, styrker rettssikkerheten i disse viktige sakene, på lang sikt.

Straffeprosess i stykker og deler

Fem år etter at straffeprosesslovutvalget la frem sitt forslag til ny straffeprosesslov, er den fortsatt ikke lagt frem, og bare deler av forslaget er fulgt opp av departementet.

Wessel-Aas brukte ankesiling som et eksempel: Nå siles over halvparten av seksårssakene bort, men en viktig del av forslaget om ankesiling, var at det skulle følges av lyd- og bildeopptak. Men opptaksmulighetene er fortsatt i det blå.

- Det er flere eksempler på slik selektiv plukking, eller såkalt cherry-picking, fra menyen.

At dommere for eksempel snart vil ha mulighet til å be om politiets saksdokumenter på alle stadier av saken, er svært betenkelig, mente han.

- Institusjonalisert klassejustis

Avslutningsvis viste han til at NAV, som eksempel, er underlagt mål- og resultatstyring, og at etaten i 2015 etter planen skulle avsløre trygdesvindel på 270 millioner kroner.

- Når man setter forutsetning om lovbrudd hos borgerne som premiss for oppnåelse av resultatkrav, er det er samtidig en oppskrift på hvordan man utfordrer borgernes rettssikkerhet – helt fra starten av.

Han siterte fra en kommentarartikkel av Dagbladets Marie Simonsen i dag:

«NAV-skandalen avslørte en form for klassejustis som er så institusjonalisert at den er nedfelt i budsjettene, hvor det er måltall for svindel som årlig skal avdekkes. Til gjengjeld fikk ofrene knapt advokathjelp under oppgjøret.»

- Effektiv ressursforvaltning er viktig, både i forvaltningen, i påtalemakten og i domstolene. Men dette må balanseres mot kravet til rettssikkerhet. Begge hensyn er i kjernen av rettsstaten. De er også forutsetninger for den tilliten vårt rettssamfunn har lykkes med å skape. Dette må vi ta vare på – og ikke ta for gitt, avsluttet Advokatforeningens leder.

Les hele talen på Advokatforeningens nettsider her!

Powered by Labrador CMS