Dagbladets debattansvarlig Martine Aurdal mener Jens Johan Hjort holdt en tankevekkende årstale. Foto: Thea N. Dahl

- Jeg var et øyeblikk redd han skulle dra opp noe jeg har skrevet

I Årstalen torsdag rettet Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort kritikk til medias dekning av straffesaker, og især frifinnelser. Dagbladets Martine Aurdal mener kritikken var berettiget.

Publisert   Sist oppdatert

Dagbladets kommentator Martine Aurdal var blant de mange medieaktørene, og redaktørene som fulgte Advokatforeningens årstale på Grand hotell torsdag.

– Jeg synes det var en svært god tale. Den var tankevekkende, og dro opp en tydelig prinsipiell linje. Jeg likte at Hjort var så konkret, siden det her er så mange politiske punkter som er egnet til videre debatt, sier Dagbladets debattansvarlige Martine Aurdal til Advokatbladet.

Se videointervju med Martine Aurdal ved å klippe på hovedbildet over!

- Tiltalt inn i evigheten

Kommentatoren påpeker at hun på slutten av talen ble sittende å ta bilder av skjermen, fordi flere av punktene vil være viktige for Dagbladet å forfølge videre.

- Det var de gode eksemplene som gjorde talen tankevekkende. Hvert punkt for seg kan man selvsagt diskutere, men summen totalt overbeviste oss, sier Aurdal.

I talen rettet Jens Johan Hjort også kritikk mot mediene som dekker straffesaker.

- Pressedekning om straffbare forhold kan føre til karakterdrap som er mer tyngende enn en fellende dom. I vår tid er nyhetsartikler søkbare for alle, uten tidsbegrensninger – også etter at henleggelsen eller frifinnelsen kom. Tidligere var neste dags avis et korrektiv til gårsdagens, og på et tidspunkt var det meste glemt. I Googles verden forblir man tiltalt inn i evigheten. Jeg mener at media kan bli bedre i omtalen av frifinnende dommer, sa Hjort.

- Problematisk problematisering

Han påpekte at mistankene og anklagene fyller avissidene og TV-skjermene i dagevis – mens frifinnelser gjerne forbigås i mer beskjedne former.

- Kanskje problematiseres til og med frifinnelsen. I Hemsedal-saken tok det for eksempel helt av, med utgangspunkt i medias dekning av frifinnelsen. Meddommerne ble kritisert og hengt ut med navn i sosiale medier. De frifunne fikk både drapstrusler og måtte rømme landet. Legitim myndighetskritikk ligger i kjernen av det media skal drive med. Det er deres samfunnsoppdrag. Straffesaksapparatet, med politi, påtalemyndighet, forsvarer og domstol, skal kunne kritiseres, sa Hjort og etterlyste en større innsikt i rettssikkerhetsspørsmål.

Selvkritiske

Advokatforeningens leder viste så til en artikkel i NRK der det sto «I dag starter Jensens siste sjanse til å overbevise (…) om at han er uskyldig.».

- Det er ganske utrolig, sa Hjort.

Aurdal var ikke helt uenig i mediekritikken.

- Jeg tror faktisk mediene er langt hardere mot oss selv enn det Hjort var i talen, selv om jeg et øyeblikk var redd han skulle dra opp noe jeg hadde sagt eller skrevet. Vi tåler absolutt hardere kritikk enn dette, sier Aurdal, som også er enig i at mediene bør være bevisste på, og diskutere flokkmentaliteten i dekningen av straffesaker.