Partner Elisabeth Roscher og senioradvokat Tine Vigmostad arrangerte debatt.
Partner Elisabeth Roscher og senioradvokat Tine Vigmostad arrangerte debatt.

Straffesanksjonert sanksjons-rush gir dilemmaer og «umulige avgjørelser»

Etter at krigen i Ukraina brøt ut, nedsatte Wikborg Rein et sanksjonsteam med mer enn tjue advokater for å veilede klienter. Torsdag arrangerte firmaet debatt om sanksjonenes kompleksitet på Arendalsuka.

Publisert Sist oppdatert

«Krig i Europa - er sanksjoner den nye normalen», var tittelen på en debatt arrangert av Wikborg Rein.

«I lys av krigen ser vi grensedragninger mellom sanksjoner og menneskerettigheter, og umulige avgjørelser, der viktigheten av sanksjonsetterlevelse må veies opp mot liv, helse og grunnleggende menneskerettigheter», het det i invitasjonen til debatten, som trakk fullt hus.

Debatten ble ledet av Elisabeth Roscher, som er sjef for Wikborg Reins compliance- og krisehåndteringsteam. Hun er også leder av Advokatforeningens menneskerettsutvalg.

I debatten deltok senioradvokat Tine Vigmostad, som er fagansvarlig i Wikborg Rein for sanksjoner, juridisk direktør Ingvild Høgenes Nilsen i sjøforsikringsselskapet Gard, Martin Sørby, avdelingsdirektør og nestleder i Utenriksdepartementets rettsavdeling og påtroppende Russland-korrespondent i NRK, Gro Holm.

Krevende å navigere i regelverket

Senioradvokat Tine Vigmostad leder Wikborg Reins sanksjonsteam og innledet med å dra tilhørerne gjennom hva sanksjoner er, og hvorfor sanksjonsfeltet er så komplisert.

- Sanksjonene kan deles i fem kategorier: Individuelle sanksjoner mot navngitte personer og selskaper. Handelsrestriksjoner på import og eksport. Økonomiske sanksjoner mot næringer som transport, shipping, media og energi. Sanksjoner rettet mot nabolandet Belarus grunnet landets involvering på russisk side, og sanksjoner mot de russiskkontrollerte områdene Donetsk og Luhansk, sa Vigmostad.

Sanksjonsregelverket har særegne trekk som gjør det vanskelig å navigere i for selskaper, sa hun, og trakk frem spesielt tre faktorer som gjør etterfølgelsen så komplisert.

Elisabeth Roscher, Tine Vigmostad, Martin Sørby, Ingvild Høgenes Nilsen og Gro Halm diskuterte sanksjoner i regi av Wikborg Rein.
Elisabeth Roscher, Tine Vigmostad, Martin Sørby, Ingvild Høgenes Nilsen og Gro Halm diskuterte sanksjoner i regi av Wikborg Rein.

- For det første har Norge, UK, EU og USA og en rekke andre land sine egne sanksjoner. For en internasjonal virksomhet som er underlagt mange ulike regelverk, så blir det veldig mye å ha kontroll over. For det andre ble regelverket implementert uten offentlig høring. Det kom et omfattende regelverket rett før midnatt en natt i februar, med påskriften «enters into force the day after publication».

- Dette er i seg selv ganske krevende. I Norge er regelverket straffesanksjonert, slik at man kan få fengselsstraff for å bryte det.

Den tredje faktoren hun trakk frem, var den såkalte smitteeffekten.

- Selskaper som blir satt på sanksjonslister, smitter nedover til de som eier og kontrollerer dem. Russiske oligarker er veldig rike, og siden 2014 har de vært veldig gode på å skjule det de eier. De bruker også skatteparadiser. Så det er ikke alltid så lett for en kontraktsmotpart å vite hvem som er de egentlige eierne, og det finnes lite offentlige kilder. Når du så kan komme i fengsel for å bryte reglene, blir dette veldig vanskelig.

Om man bryter en avtale av frykt for at en person eller et selskap er sanksjonert, så er det ikke sikkert at avgjørelsen om et par år vil stå seg i en voldgiftsdomstol, påpekte Vigmostad.

UD: - Forståelse for utfordringene

Avdelingsdirektør Martin Sørby i UD sa at det for Norge er helt nødvendig å stå sammen med våre europeiske allierte i responsen på Russlands krigføring i Ukraina.

- Dette er tiltak som iverksettes i et nesten vanvittig tempo, så vi har stor forståelse for at at næringslivet og andre aktører har veldig store utfordringer med å tilpasse seg i det raske tempoet som sanksjonene kommer i. Samtidig er det slik at vi hver eneste dag får kritikk fra media og EU-kommisjonen fordi ting tar for lang tid, selv om vi brukte to uker på å vedta et omfattende og straffesanksjonert regelverk. Dette er også den virkeligheten vi står i, sa Sørby.

UD opplever en stor aksept for iverksettelsen av sanksjonstiltakene fra norsk næringsliv, sa han.

UDs Martin Sørby og Gards Ingvild Høgenes Nilsen.
UDs Martin Sørby og Gards Ingvild Høgenes Nilsen.

- Den klareste tilbakemeldingen vi får, er at det må være det samme regelverket i Norge som i Europa for øvrig. Vi prøver å tilstrebe en størst mulig grad av rettsharmoni, sa Sørby.

Men Norge har behov for noen unntak, påpekte han.

-Men vi sitter jo ikke rundt bordet i EU når sanksjonene utformes, og dermed fikk vi en ferdig pakke med tilbud om å slutte opp om det eller ikke. Regjeringen har valgt å slutte opp om tiltakene, men sett det nødvendig å gjøre noen tilpasninger.

Forsikring kan være brudd

For sjøforsikringsselskapet Gard, som opererer internasjonalt, er ikke sanksjoner noe nytt, sa juridisk direktør Ingvild Høgenes Nilsen.

- Sanksjonering og etterlevelse er en integrert og sentral del av hvordan Gard opererer i dag. Men det har vært et massivt press siden slutten av februar, og ekstremt mange situasjoner å stå i. Vi blir eksponert på litt ulike måter. Vi må passe på ikke å stille midler til rådighet til listeførte personer, men eierskap og kontroll er krevende.

- Det kan være en økonomisk fordel bare å ha en løpende forsikringsordning, så dette kan anses som et brudd på sanksjonsreglene. Ansvarsforsikringen er delvis obligatorisk, og det er svært viktig å ha kontroll på vår egen kundeportefølje, sa Nilsen.

Det er innført forbud mot transport av en del varer til Russland og mot å forsikre transporten.

- Våre kunder opererer fritt, vi kan ikke velge hvordan de skal utføre sin operasjon, så lenge de holder seg innenfor regelverket. Men vi har sanksjonsklausuler i forsikringsavtalene våre, så vi har anledning til å terminere en kontrakt.

I åpen sjø uten forsikring

Hun fortalte at de er blitt kontaktet av flere skippere om bord i skip som ble lastet med kull før 24.februar og som har agert i god tro, og som plutselig befant seg til havs uten å vite om de bryter sanksjonene eller ikke.

- De tar kontakt og vil vite om de har ansvarsforsikring eller ikke. Hvis vi sier nei, kommer de ikke til havn, og om det skulle skje en ulykke, vil konsekvensene ble mye større enn de hadde trengt å bli.

Hvis skipet er i åpen sjø, vil det i de fleste tilfeller finnes overgangsordninger, forsikret Sørby fra UD.

- Hvis ikke, så må det falle tilbake på at vi har en påtalemyndighet som ikke arbeider i blinde. Det er vanskelig å se for seg en politianmeldelse i slike tilfeller. Men jeg skjønner at dette ikke er et helt tilfredsstillende svar for aktører som har behov for å operere hundre prosent innenfor lovens rammer, sa han.

Maritime ulykker har ekstremt høyt skadepotensiale, understreket advokat Nilsen.

- Og det som skaper ytterligere komplikasjoner er at at et kundene gjerne er etablert i mange ulike jurisdiksjoner, og underlagt flere sanksjonsregimer. Når vi vet at de ikke nødvendigvis speiler hverandre fullt ut, så skaper det et ytterligere kompliserende og krevende element som vi står i hver enste dag.

- Rubelen økt i verdi

NRK-korrespondent Gro Holm snakket om hvordan sanksjonene virker innad i Russland.

Gro Holm reiser til Russland som NRKs korrespondent i høst. Hun var i Ukraina da krigen brøt ut.
Gro Holm reiser til Russland som NRKs korrespondent i høst. Hun var i Ukraina da krigen brøt ut.

- For Putin er det veldig viktig å si at de ikke biter. Hans hovedfortelling til folket er at de er et momentum for å utvikle landets økonomi videre; at de gir Russland en mulighet til å produsere de varene som de nå ikke får importert. Men så har det jo vist seg at det er mange som er villige til å kjøpe russisk olje og gass, sa Holm.

Regimet har til nå lykkes med å motvirke en del sentrale sanksjoner, og har blant annet klart å stabilisere finanssektoren ved å tilføre økonomien kapital så næringslivet kan fungere.

- Folk har beholdt jobbene sine. Sentralbanken har vært et viktig instrument. Den økte renten til tjue prosent like etter invasjonen, mens den nå er nede i 8,5 prosent. Rubelen er nå mer verdt i forhold til dollar enn den var den 23. februar, sa Holm.

Etablerer virksomheter i naboland

Russerne har også etablert tusentalls virksomheter i naboland for å unngå sanksjoner, fortalte hun.

- Bare i Armenia er det etalbert et tusentalls nye selskaper fra 24. februar til begynnelsen av mai.

Men sanksjonene begynner å virke litt nå, mente hun.

- Det russerne frykter mest, er prisøkning, og nå ser de en økning både i mat- og boligprisene. Så vet vi at Boeing og Airbus står for om lag sytti prosent av flyflåten i Russland, og de selger ikke sine tjenester lenger til landet. Hvis stadig flere fly blir satt på bakken, så vil det ramme mange.

En meningsmåling utført av et russisk institutt viser likevel at hele 75 prosent av de som svarte, vil at landet skal fortsette sin politikk, sa Holm.

- Dette kan jo skyldes at Putin lykkes i sin retorikk, men jeg tror det har å gjøre med hvordan et land oppfatter seg selv: Når man er i krig, er man villig til å leve på mindre.

- Ingen tror på umiddelbar effekt

Martin Sørby - som presiserte at han snakket på vegne av seg selv og ikke Utenriksdepartementet - ønsket å nyansere Holms beskrivelse av situasjonen.

- Det er nok ingen av oss som jobber med dette som hadde tro på en umiddelbar effekt. Men det vi ser og tror, er at effekten begynner å spise seg inn, og kommer til å øke i betydning for Russlands økonomi. Det har vært avgjørende for regjeringen og EU at det skal svi økonomisk. Men så er det slik at krigen har ført til at prisen på særlig olje og gass har skutt i været, så dermed har Russland store inntekter og er i stand til å bøte på noen av de økonomisk skadevirkningene.

Han fikk spørsmål fra salen om hvorfor russiske fiskere får levere fisk i Kirkenes, slik DN har avslørt.

- Det jeg kan si, er at det spørsmålet er til løpende vurdering. Så er det slik at regjeringen har tatt en beslutning om at de ønsker å skjerme det bilaterale samarbeidet om den felles forvaltningen av fiskeribestanden i nord i størst mulig grad, nettopp for å verne først og fremst fiskebestanden. Og det er bakgrunnen for at man har gjort dette unntaket, sa Sørby.

NRKs Gro Holm sa at å oppheve unntaket vil ruinere store deler av den russiske fiskeflåten, og føre til mindre stabile råvarer til norske fiskeforedlingsanlegg.

- Det vil være spikeren i kista for det bilaterale samarbeidet på veldig mange måter, og vil være veldig dramatisk, hvis Norge beslutter å gjøre dette. Men antagelig er det kanskje det mest virkningsfulle Norge kan gjøre, sa Holm.

Powered by Labrador CMS