Ivana Filipovic, Mari Reitzel Bjerke, Pål Martin Abell og Aksel S. Tannum arrangerte debatt ombord i el-fergen Legacy of the fjords i Arendal.
Ivana Filipovic, Mari Reitzel Bjerke, Pål Martin Abell og Aksel S. Tannum arrangerte debatt ombord i el-fergen Legacy of the fjords i Arendal.

- Energimarkedet i ekstrem ubalanse

- Jeg tar sjansen på å si at jeg tror på et lite comeback for vannkraften, sa partner Mari Reitzel Bjerke da Advokatfirmaet Haavind arrangerte energidebatt på Arendalsuka.

Publisert

Sammen med advokat Ivana Filipovic og partnerne Aksel S. Tannum og Pål Martin Abell arrangerte hun debatten «Comeback for stor vannkraft» i Arendal denne uken.

De fire Haavind-advokatene er spesialiserte innen fornybar energi.

- Hvordan samfunnet skal utvikle seg, er veldig politisk styrt. Kraftforsyningen er en av bærebjelkene i samfunnet vårt, og systemet er veldig komplekst markedsmessig. Det er lange levetider på utbygging av nett og produksjonskapasitet.

- Sammenhengen mellom politikken og rammevilkårene som settes for utviklingen er veldig spennende, og det er akkurat dette det handler om her på Arendalsuka, sier Aksel S. Tannum.

Det er stor utvikling i bransjen og mange nye aktører, forteller han.

- Gir bedre bransjeforståelse

- Derfor er det viktig å være her i Arendal, så vi kan vise frem hva vi kan levere, hva vi har vært involvert i, og hvilke erfaringer vi har, sier Tannum.

Å ha god bransjeforståelse er også helt avgjørende, sier Mari Reitzel Bjerke.

- Vi får mye input fra ulike steder, men her får vi alt samlet på ett brett. Det er veldig nyttig, sier Bjerke.

Advokat Ivana Filipovic og konserndirektør Norden i Statkraft, Birgitte Vartdal.
Advokat Ivana Filipovic og konserndirektør Norden i Statkraft, Birgitte Vartdal.

Debatten åpnet med at advokatene Filipovic og Bjerke dro tilhørerne om bord på el-fergen Legacy of the fjords - som ligger til kai i Pollen i Arendal - gjennom krafthistorien i korte trekk: Det første kommunale vannkraftverket ble etablert i Hammerfest i 1890, og i 1892 fikk Oslo sitt første vannkraftverk.

- Da ble det sagt at Oslo hadde sikret seg strøm til evig tid. I dag utgjør hele årsproduksjonen til dette kraftverket bare nok strøm til å holde Oslos PC'er på standby i ett døgn, sa Filipovic.

- Vannkraften forutsetning for grønt skifte

- Vi har gått fra import til eksport over natta, og prisforskjellene mellom sør og nord er spektakulære. Markedsmekanismene fungerer ikke fullt så optimalt som man kunne ønske. Kan et comeback for vannkraften hjelpe oss nå? Det ønsker vi å invitere til diskusjon om, sa Bjerke.

I sin nyttårstale i 2001 sa daværende statsminister Jens Stoltenberg at norsk vannkrafts tid var forbi. Slik gikk det ikke.

- Vannkraften er forutsetningen for hele den grønne verdiskapning i Norge, sa konserndirektør for kraftforvaltning i Agder Energi, Anders Gaudestad.

Energisektoren har aldri vært mer krevende og mer interessant enn nå, mener han.

- Agder er en svært interessant region. Her er kabler til utlandet, batterifabrikker, og det jobbes med hydrogen. Samtidig er utviklingen i effektforbruket i Agder helt ellevilt. Vi skal bygge like mye nett de siste fem årene som vi har gjort i de foregående hundre, sa Gaudestad.

Ikke lett å finne mye ny vannkraft

Markedet har behovet for veldig mye mer vannkraft, sa han.

- Vi har investert to og en halv milliard i vannkraft de siste fire, fem årene, mesteparten i eksisterende prosjekter. Å finne ekstremt mye ny vannkraft er ikke lett, vi snakker heller om en utvidelse av de eksisterende anleggene. Men noe finnes, sa han.

Det kreves ekstremt mye kapital til investeringer fremover, fortalte han.

I februar i fjor ble det kjent at Agder Energi har inngått et samarbeid om utvikling av fornybar energi med investeringsfondet Hitecvision.

Ifølge E24 skal det satses på havvind, hydrogen, bioenergi og batteriteknologi.

Ubalanse i energitrilemmaet

Gaudestad ba tilhørerne gå hjem og google det såkalte «energitrilemmaet» som består av tre elementer: At kraften skal være «affordable and available», «green and clean», og «secure and available».

Energitrilemmaet fremstilles som en trekant der alle de tre sidene har lik størrelse.

- Nå er trekanten i ekstrem ubalanse, og det er svært vanskelig å finne de riktige virkemidlene. På sikt vil vi løse den krisen vi nå er inne i, men vi må få mye mer fornybar energi for å skape balanse. Men akkurat nå er situasjonen veldig krevende, sa Gaudestad.

Adviokat Mari Reitzel Bjerke fra Haavind og konserndirektør for kraftforvaltning i Agder Energi, Anders Gaudestad.
Adviokat Mari Reitzel Bjerke fra Haavind og konserndirektør for kraftforvaltning i Agder Energi, Anders Gaudestad.

Ubalansen skyldes primært manglende energisikkerhet ved at førti prosent av energileveransen til Europa forsvant over natten.

- Nå vurderes kullkraft og atomkraft i Europa, og verdikjeder fungerer ikke. Vi får mangel på energi - noe som kan føre til nasjonalistiske strømninger. Kan hende vi vil få populistiske politiske partier som bompenge-partiet; Nei til høyere strømpriser-partiet.

Han er likevel optimist på Norges vegne.

- Jeg vil påstå at vi relativt sett, over tid, er veldig godt posisjonert i Norge for en videre utvikling av industrien.

Norge i unik posisjon

Birgitte Vartdal, som er konserndirektør Norden i Statkraft, påpekte at Norge har mer enn femti prosent av magasinkapasiteten i Europa.

- Vi er derfor er i en unik posisjon, både til å forvalte eget kraftsystem og være bidragsyter til Europa. Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi, men å fornye og ivareta vannkraften er vår førsteprioritet, sa hun.

Statkraft har aktivitet på tvers av Europa og internasjonalt i 17 land, og å utvikle mer vind- og solkraft er viktige strategiske pilarer, fortalte hun.

- Energimarkedet har endret seg mye i det siste, og etterspørselen bare vokser. Vi ser at Norge har et annet behov nå enn tidligere. Vi ønsker å drive grønn omstilling i Norge og være ledende på dette området; å utvikle fleksible tilbud og skape verdikjeder som legger til rette for bærekraftig industri og skaper arbeidsplasser i kommunene.

Fem nye prosjekter

Statskrafts ambisjon er å investere i fem nye store prosjekter innen 2030, fortalte hun - og Folgefonn er det første det skal satses på.

Mari Reitzel Bjerke, Anders Gaudestad, Birgitte Vartdal og Ivana Filipovic.
Mari Reitzel Bjerke, Anders Gaudestad, Birgitte Vartdal og Ivana Filipovic.

I juni sendte Statkraft en konsesjonssøknad til NVE om en stor modernisering av Folgefonnreguleringen i Kvinnherad og Ullensvang i Hardanger.

Ifølge pressemeldingen fra Statkraft ble det søkt om å øke installert effekt fra 250 MW til 880 MW.

«Prosjektet vil i tillegg gje 70-80 GWh ny, rein energi inn i kraftsystemet, tilsvararande straumforbruket til 5000 hushaldningar. Det er 40 år sidan sist Statkraft søkte om konsesjon for eit så stort vasskraftprosjekt. Moderniseringa vil gjere Mauranger II til Noregs femte største kraftverk målt i effekt», heter det i meldingen.

Tror mer på vind enn sol

På spørsmål om hun tror solkraft på sikt vil utkonkurrere vannkraft , svarte hun nei.

- At solkraft skal overgå vannkraft høres veldig ambisiøst ut, men vi tror nok at det er potensial for økt solkraft i sør-Norge. Men jeg tror ikke solkraft vil kunne konkurrere med vannkraft. Da ville jeg heller ha veddet på havvind over tid, sa Vartdal.

- Jeg tar sjansen på å si at jeg tror det blir et lite comeback for vannkraften, sa Haavinds Mari Reitzel Bjerke avslutningsvis i debatten.

- Noe av det morsomste vi gjør

Haavind-advokatene synes det er veldig spennende å jobbe på fornybar-feltet.

- Selv om rettsområdet og bransjen er svært gjennomregulert, så er det mye strategisk rådgivning også. Det er selvfølgelig noe spillerom innenfor reglene. Vi er ganske heldige som får være med på å vurdere strategiske spørsmål, som kanskje er noe av det morsomste vi gjør, sier Ivana Filipovic.

- Har jussen stor betydning i fornybarsektoren?

- Det er jo gøy for oss å si at den er stor, men det er det ikke sikkert alle vil være enige i. Men man skal ikke neglisjere jussens betydning. Man har et regulatorisk rammeverk som må på plass i alle prosjektene, hvis ikke går bommen ned. Så det er vår inngang; vi legger til rette for at rammevilkårene overholdes, sier Mari Reitzel Bjerke.

Powered by Labrador CMS