Advokatfullmektigordningen har store svakheter, mener forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb, tidligere leder av Oslo krets.

– Vanskelig å holde advokatfullmektiger på offentlige satser

Forsvarsadvokat Marte Svarstad Brodtkorb foreslår at advokatfullmektig-tiden blir en del av jusutdanningen.

Publisert

Hvert år uteksamineres flere hundre studenter fra rettsvitenskapstudier i Norge, og en god andel av disse har som ambisjon å få seg jobb som advokatfullmektig. For de små kontorene er det ikke nødvendigvis enkelt å beholde de beste talentene.

Derfor har Marte Svarstad Brodtkorb, som er tidligere leder av Oslo krets, et ønske som hun tror nærmest er å anse som «banning i kjerka»:

– Jeg mener at vi burde hatt en ordning hvor det å være fullmektig var en del av utdannelsen. Jeg mener at alle som har lyst til å bli advokat burde få noe erfaring fra de humanistiske fagene. Jeg mener det er viktig å kjenne til disse når man skal jobbe som advokat, sier Brodtkorb.

Krevende konkurranse

Hun har spesialisert seg på strafferett, og driver alene et steinkast fra Oslo tinghus. Svarstad Brodtkorb har nylig ansatt en fersk advokatfullmektig på sitt kontor, men forteller at det er krevende å ha fullmektig på offentlige satser.

– I mange rettsaker dekker det offentlige bare en stykkpris på tre og en halv time for advokaten. I stykkprissaker jobber som regel fullmektigen mye mer enn dette for å forberede saken. Fullmektigen skal ha lønn for sine timer uavhengig av hvor mye retten dekker. Det betyr at jeg sitter igjen med regningen og opplæringen.

En utfordring er det økonomiske, en annen er konkurransen.

– Etter hvert går fullmektigene så mye i retten at de blir attraktive for andre firmaer som kan tilby helt andre lønninger, fordi de kan kreve så mye høyere salær fra sine klienter. Da er det ofte fullmektigene slutter og går til bedre betalte jobber, fortsetter Marte Svarstad Brodtkorb.

– Det blir en krevende totalpakke, og det er derfor jeg mener fullmektigtiden burde ha vært en del av de humanistiske fagene under utdannelsen.

Frykter færre strafferettsfullmektiger

I de store advokatfirmaene har de veletablerte systemer for registrering av arbeidstid, fleksitid og overtid. Det har de på Brodtkorb-kontoret også, men med en litt annen funksjon i praksis.

– I dette firmaet, som er såpass lite, er alt veldig synlig og det er lett å se om noen jobber veldig mye eller veldig lite. Her er det ikke noen fintelling på timer, og jeg ber heller fullmektiger ta seg fri etter hektiske perioder. Jeg teller ikke timer selv, og ser bare på hva jeg fakturerer ut, som består av mye stykkpris.

– Med så vanskelige kår for advokater på offentlige satser, frykter jeg at det vil bli stadig mindre attraktivt for ferske fullmektiger å søke seg til strafferetten, sier Brodtkorb.

– Den morsomste jobben

Svarstad Brodtkorb mener det er åpenbart at fullmektigene nå er mer opptatt av sine rettigheter enn det hennes generasjon var.

– Det er en god ting, men skal man bli flink i denne jobben må man være villig til å gjøre en innsats. Da kan man ikke se på klokken hele tiden.

– Hvordan kan man sørge for at fullmektiger fortsetter å søke seg til strafferetten?

– Det er jo vi som har den morsomste jobben, ikke de som driver med skatterett og sånn! Nei da, det er nok veldig personavhengig. Da jeg leste skatterett var jeg overhodet ikke interessert i hva som stod på neste side, men jeg syntes strafferett var spennende. Dette er et fag man må ha lyst til å jobbe med, rett og slett.

Brodtkorb sier hun er veldig bevisst på hvordan fullmektigene hennes ikke skal ha det.

– Lønnen skal være anstendig. Det er en grunn til at det ikke bare skal være provisjonslønn. Tidligere var det mange som hadde «slavekontrakter». Og så må man sørge for ordentlig opplæring og oppfølging.

Powered by Labrador CMS