Advokat Birthe Eriksen kommer med en klar oppfordring til Advokatforeningen. Foto: Privat
Advokat Birthe Eriksen kommer med en klar oppfordring til Advokatforeningen. Foto: Privat

Oppfordrer Advokatforeningen til å vurdere om såkalte faktaundersøkelser holder mål

Advokat og varslingsekspert Birthe Eriksen ber Advokatforeningen opprette et utvalg for å finne ut om det er behov for obligatorisk kursing eller sertifisering når man skal granske psykososiale forhold, og om faktaundersøkelser er en egnet metode ved konflikter i arbeidsmiljøet.

Published   Updated

Før jul fortalte NRK historien om tidligere Shell-medarbeider og hovedverneombud Runar Kjørsvik som i 2014 varslet om et uforsvarlig arbeidsmiljø og høy forekomst av det kreftfremkallende stoffet benzen på anlegget Nyhamna i Rogaland.

Varslingen - og den såkalte faktaundersøkelsen - endte med at Kjørsvik måtte forlate jobben sin i Shell. Ansvarlig for faktaundersøkelsen sto advokat Harald Pedersen, som sammen med professor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen og professor emeritus og psykolog Helge Hoel ved Manchester University, har utviklet den norske versjonen av metoden (se faktaboks).

Faktaundersøkelser

  • Inspirert av lignende metoder i Storbritannia, men basert på norsk arbeidsmiljølov.
  • Bygger på generelle prinsipper for saksbehandling; herunder habilitet, dokumentasjon av prosess, undersøkelse av påstander og kontradiksjon (rett til motsvar).
  • Metoden har som mål å undersøke og finne fakta i en arbeidskonflikt ved hjelp av intervjuer, dokumenter, observasjon og befaring.
  • Målet er å finne ut om det foreligger brudd på arbeidsmiljøloven, og deretter iverksette tiltak slik at konflikten på arbeidsplassen opphører.

    Kilde: «Faktaundersøkelse» av Ståle Einarsen, Harald Pedersen og Helge Hoel og NRK.no

- Psykologer og advokater som arbeider på dette feltet har begynt å se store utfordringer knyttet til bruk av faktaundersøkelser og granskninger av psykososiale forhold, herunder saker om mobbing, trakassering, diskriminering og gjengjeldelse etter varsling, sier advokat og granskningsekspert Birthe Eriksen til Advokatbladet.

Eriksen er partner i firmaet Guide advokat i Bergen.

Voksende advokat-marked

Ifølge nettstedet Khrono har NTNU nylig satt igang en såkalt faktaundersøkelse ved Institutt for historiske studier på Universitetet i forbindelse med utfordringer med arbeidsmiljøet.

Advokat Eriksen oppfordrer nå Advokatforeningen til å komme på banen og oppdatere sine retningslinjer på feltet.

- Jeg mener at både jussutdanningen og Advokatforeningen må engasjere seg mer i dette stadig viktigere feltet som går på kryss og tvers av tradisjonelle rettsområder. Det utgjør også et voksende marked for advokater. Det er således knyttet betydelige økonomiske incentiver til dette markedet. Jeg oppfordrer Advokatforeningen til å sette ned et utvalg som skal dypdykke i de problemstillingene som begynner å komme på overflaten på et område som er gjenstand for betydelig rettsutvikling, sier Eriksen til Advokatbladet.

- Bør vurdere sertifisering

Hun mener utvalget bør vurdere om det er behov for nye kurs eller utdanning på feltet, og eventuelt en sertifiseringsordning for advokater som skal gjøre denne type oppdrag.

- I dag har Advokatforeningen ingen kurs i private granskninger. Jeg savner også et interdisiplinært kurs om varsling som integrerer juss og organisasjonspsykologi. Jeg mener også at man bør gå dypere inn i konseptet faktaundersøkelser med sikte på å vurdere om det i det hele tatt holder mål i forhold til rettslige og metodiske krav. Det er mulig man bør holde seg til granskningsbegrepet, og heller utvikle spesifikke metodiske krav til ulike granskningsområder, sier Eriksen.

Bekymret for rettssikkerheten

Hun tillegger at hun selv møter på undersøkelser av psykososiale forhold der begrepsbruken er varierende.

- Noen benytter «undersøkelsesrapport » , andre «faktaundersøkelse » eller «granskning» . Det er heller ingen entydig metodikk. I de ekstreme tilfellene er det et totalt fravær av metodikk. Det finnes også både psykologer og advokater som ikke har klart for seg de relevante rettslige bevistemaene, slik at hele innretningen på undersøkelsen snubler allerede innledningsvis. Spesielt ser jeg at mange sliter med undersøkelse av påstander om gjengjeldelse etter varsling. Det er mye som flyter, og det er også uklart og varierende hvordan personvernet ivaretas, sier Eriksen.

Årsaken til at NRK og flere andre medier har skrevet flere saker om temaet i det siste, er ifølge Eriksen at det blant flere er en voksende bekymring for om rettssikkerheten er godt nok ivaretatt i disse undersøkelsene.

- Vi har blant annet sett noen ekstreme eksempler hvor det åpenbart har funnet sted brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt, der varsleren ender opp med å bli pålagt ansvar for egen situasjon, sier Eriksen.

Andre beviser

Advokaten leverte i 2016 en doktorgradavhandling med tittelen «Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold », og arbeider som advokat mye med alvorlige varslingssaker, i tillegg til å drive og kurs- og foredragsvirksomhet.

- Man må begynne å se at det er store forskjeller mellom granskning av saker av mer objektive forhold og bevismateriale, og undersøkelser av psykososiale forhold. Problemet med psykososiale forhold er at det foreligger helt andre typer bevismateriale, hvor mye består i subjektive opplevelser, både fra den som utsettes for gjengjeldelse, mobbing og trakassering og fra vitner. Bare det å kunne analysere komplekse organisasjonspsykologiske prosesser krever ofte særskilt kompetanse, sier Eriksen.

Hun tillegger at de såkalte faktaundersøkelsene i praksis kan få like stor de facto virkning som en dom i retten.

- For hvilke ansatte har ressurser til å bringe noe sånt inn for en domstol? Det er svært kostbart, og selv for de som har fagforeninger i ryggen, skal det mye til at orker og har ressurser nok til å stå i noe sånt. Dette er også saker som er kostbare for fagforeninger å støtte gjennom domstolsapparatet. De tvinges i økende grad til å kun velge ut de mest prinsipielle sakene. Og enda har jeg ikke nevnt alle som er uorganiserte. Det siste året har jeg selv hatt tre suicidale klienter som har stått i slike prosesser. Det kan være ekstremsport å stå i dette. Det er ikke nok bevissthet om den risikoen som er knyttet til dette, og dermed til hvilke kvalitetskrav som må stilles.

- Uklare grenser

- Konseptet faktaundersøkelser har kommet inn fra sidelinjen, og har etter hvert blitt benyttet bredt ved undersøkelse av ulike psykososiale forhold. Oppfatningen min er at det vitenskapelig grunnlaget for metodikken er svakere enn det vi etter hvert har bygget opp når det gjelder tradisjonell granskning, som blant annet bygger på kunnskap fra politietterforskning, sier Eriksen.

- Grensedragningen mellom faktaundersøkelser og private granskinger er uklare, og av og til lurer jeg på om man velger en faktaundersøkelse for å forsøke å unndra seg Advokatforeningens retningslinjer om private granskinger, tillegger Eriksen overfor Khrono.

Advokat Harald Pedersen synes det er fint at man ønsker en seriøs debatt om bruk av faktaundersøkelse og private granskninger i vanskelige arbeidsmiljøsaker hvor påstand står mot påstand.

- Vanskelig kritikk

- Dessverre har jeg opplevd kritikk den senere tid som har vært vanskelig å forholde seg til. Denne har dels vært personrettet, og den har dels sprunget ut av konkrete saker jeg ikke har anledning til å kommentere. I disse sammenhengene synes det som om man kritiserer metodikken faktaundersøkelse når man egentlig er dypt uenig i resultatet, sier Pedersen til Advokatbladet.

- Det virker som om man ikke skiller mellom kritikk av hvordan spesifikke faktaundersøkelser er utført, og faktaundersøkelse som metodikk. Denne type lite konkret kritikk med tilsvarende forankring er også fremsatt av deler av fagforeningsmiljøene, og enkelte vitenskapelige miljø, og det er ingen som har fremsatt kritikk som samtidig har kommet med alternative adekvate fremgangsmåter til hvordan man i stedet skal håndtere disse vanskelige sakene, tillegger Pedersen.

- Hensikten med å utvikle metodikken faktaundersøkelse var at vi så at arbeidsgiver hadde behov for et verktøy til å overholde lovpålagt undersøkelsesplikt i disse sakene, og derigjennom skaffe seg et forsvarlig grunnlag til å vurdere adekvate tiltak for å gjenopprette et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Pedersen.

Advokat Harald Pedersen er enig i deler av kritikken fra advokat Birthe Eriksen. Foto: Privat
Advokat Harald Pedersen er enig i deler av kritikken fra advokat Birthe Eriksen. Foto: Privat

Faktaundersøkelse går ifølge Pedersen i korthet ut på å gjennomføre saksbehandling av en klage eller et varsel på eget arbeidsmiljø hvor påstand står mot påstand på en slik måte at man både ivaretar gjeldende rettssikkerhetsprinsipp og arbeidsmiljølovens krav, samtidig som man behandler partene og andre involverte på en måte som tilfredsstiller grunnleggende psykologiske rettferdighetskrav.

- Vi så etterhvert som vi fikk erfaring med gjennomføring av faktaundersøkelser at mange av de involverte slo seg til ro med resultatet og fortsatte i arbeidsforholdet - også om de ikke fikk medhold i påstanden. Dette kan forklares ut i fra rettferdighetsforskning som sier at urettferdighetsfølelser letter og kanskje forsvinner hvis man føler seg hørt i en prosedyre man opplever rettferdig. Det må imidlertid legges til at denne forskningen også viser at hvis man er tilstrekkelig uenig i konklusjonen, så vil man også motsetningsvis kunne mene at selve prosedyren var urettferdig gjennomført, sier advokaten.

Pedersen: - Tilfredsstiller kravene

Pedersen legger til at det å stå i høyt eskalerte konfliktsituasjoner hvor man opplever seg mobbet eller trakassert innebærer sterke psykiske belastninger helt uavhengig av hvordan arbeidsgiver griper saken an, noe partene i en eventuell etterfølgende rettsprosess selvsagt også vil oppleve i tilsvarende økende grad.

Pedersen mener en tilstrekkelig grundig og godt gjennomført faktaundersøkelse samtidig vil tilfredsstille kravene i Advokatforeningens retningslinjer for private granskninger. Han legger til at det er arbeidsgiver som plikter å sørge for at arbeidsmiljølovens krav etterleves, og at selv om en del saker er krevende, så ligger det ikke noe krav i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver skal bruke jurist eller advokat i dette arbeidet.

Samtidig er Pedersen enig i at det kan fremstå som forvirrende at det brukes forskjellig benevnelse på metodebruk når man undersøker denne type arbeidsmiljøproblemer, og at en del saker er så sammensatte og vanskelige at det kan være naturlig å trekke på fagkompetanse av eksempelvis juridisk og psykologisk karakter.

Han er også enig i at det i denne sammenhengen er naturlig at jurister og advokater går foran og søker å utvikle rettssikker og forsvarlig metodebruk. Pedersen påpeker at det er blitt gjennomført et stort antall faktaundersøkelser de senere år uten at han er kjent med at de i noe særlig grad er blitt rettslig etterprøvd.

- Når det gjelder saker hvor arbeidstakere som varsler ikke får medhold, men i stedet selv kan oppleve å få kritikk i en faktaundersøkelse, påpeker Pedersen at det ikke er slik at den som først fremsetter en klage eller et varsel med en påstand rettet mot en annen deretter skal ha hevd på sannheten eller hvordan arbeidsgiver skal undersøke forholdet og konkludere.

- Arbeidsgiver må selvsagt undersøke saken på en måte som ivaretar alle de involvertes rettssikkerhet, påpeker Pedersen.

Pedersen presiserer at norsk arbeidsliv frem til for noen år siden ikke hadde metodikk for å håndtere slike saker, med det resultat at en rekke ansatte kjempet en håpløs kamp for annerkjennelse og muligheten for å få prøvd sin sak, ofte med store helsemessige konsekvenser.

- Det var på den bakgrunn partene i arbeidslivet inngikk en avtale i 2007 om hovedprinsippene i hvordan arbeidsgiver skal arbeide med slike saker. I vår bok om faktaundersøkelse fra 2016 tar vi bla utgangspunkt i denne avtalen, som forøvrig synes lite kjent i norsk arbeidsliv, sier Pedersen.

- Kan svekke tilliten

Advokat Birthe Eriksen var medlem av et regjeringsnedsatt lovutvalg som i mars i fjor la frem flere forslag til endringer av varslingslovene i arbeidsmiljøloven.

- Jeg frykter at dersom dette feltet får flyte stort lenger, så vil den allerede svekkede tilliten til denne type undersøkelser smitte over på advokatbransjen som helhet. Det er derfor kritisk at Advokatforeningen kommer på banen nå. Jeg bidrar gjerne her, sier Eriksen, som også planlegger en konferanse om temaet.

- Jeg skal lage en fagkonferanse der både advokater og organisasjonspsykologer inviteres, og håper at Advokatforeningen også vil delta. Jeg tror det kommer til å bli spennende, og viktig å gripe fatt i situasjonen, og løfte debatten opp på et tungt, faglig nivå. Jeg har en plan om at innlegg på konferansen også skal kunne publiseres som artikler i etterkant, tillegger Eriksen.

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith er positiv til å vurdere å oppgradere retningslinjene for private granskninger. Foto: Geir Egil Skog
Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith er positiv til å vurdere å oppgradere retningslinjene for private granskninger. Foto: Geir Egil Skog

- Uheldig hvis retningslinjene omgås

Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, påpeker at det ble gjort et grundig arbeid med foreningens retningslinjer for private granskninger som ble lansert i mars 2011.

- Retningslinjene gir et solid grunnlag for å gjøre et godt advokatarbeid. Jeg opplever at disse retningslinjene blir brukt i stor grad. Men det er jo en stund siden de ble laget, og det kan være grunn til å se på om retningslinjene bør videreutvikles, sier Smith til Advokatbladet.

- Dersom det stemmer at man bruker såkalte faktaundersøkelser for å omgå disse retningslinjene, er det uheldig, tillegger Smith.