Derfor kom tingretten til at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling

Onsdag i forrige uke avsa Søndre Østfold tingrett en avgjørelse som har fått stor oppmerksomhet på arbeidsrettens område (TSOS-2025-121698).

En deltidsansatt gikk sommeren 2025 til sak mot sin arbeidsgiver, Coop Obs Bygg, med krav om overtidsgodtgjørelse for timene han hadde arbeidet som overskred hans stillingsprosent.

Mannen begynte i Coops Obs Bygg som lærling, og fortsatte deretter som tilkallingsvikar fra høsten 2022. Mannen ble tilbudt en fulltidsstilling da han var ferdig som lærling, men dette takket han nei til fordi han ønsket fleksibilitet. Året etter fikk han fast stilling som deltidsansatt.

I årene mannen var deltidsansatt, hadde han arbeidsavtaler med ulike størrelsesbrøker, og arbeidet i tillegg mer enn stillingsprosenten tilsa ved å påta seg ekstravakter. For timene mannen jobbet ut over stillingsbrøken, fikk han ordinær timelønn.

Mente felles innslagstidspunkt var diskriminerende

Spørsmålet for Søndre Østfold tingrett var om mannen hadde rett på overtidsgodtgjørelse for timene han arbeidet utover avtalt stillingsbrøk, men innenfor rammene av alminnelig arbeidstid etter tariffavtale og arbeidsmiljøloven.

Kjernen i saken var om det å ha et felles innslagstidspunkt for overtidsgodtgjørelse for heltids- og deltidsansatte var i strid med forbudet mot diskriminering etter arbeidsmiljøloven § 13-1 og deltidsdirektivet (direktiv 97/81/EF).

Mannens advokat, Lornts Natrud Nagelhus, anførte at arbeidsmiljøloven  § 10-6 må tolkes i samsvar med praksis fra EU-domstolen, som tilsier at «avtalt stillingsprosent utløser rett til overtidstillegg slik at ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte unngås».

«Hovedregelen etter direktivet er at arbeidsvilkår skal fastsettes etter prinsippet om pro rata temporis. Dette innebærer at innslagspunktet for overtid må reduseres forholdsmessig etter stillingsprosent. Et likt innslagspunkt for både heltid- og deltidsansatte er dermed diskriminerende. Deltidsdirektivet skiller videre ikke mellom frivillig og pålagt merarbeid», argumenterte Nagelhus.

- Ikke sammenlignbare situasjoner

I perioden mannen var ansatt som tilkallingsvikar, konkluderte retten med at det ikke var diskriminering at mannen ikke hadde mottatt overtidsgodtgjørelse.

Ifølge retten var en stilling som tilkallingsvikar ikke sammenlignbar med en heltidsstilling.

«I nærværende sak hadde heller ikke arbeidstaker noen løpende arbeidsplikt med faste arbeidstimer, og han kunne takke nei til vakter. De enkelte midlertidige ansettelsesforholdene medførte heller ikke at han arbeidet ut over «avtalt arbeidstid»», fremgår det av dommen.

Flertallet: - Utsatt for forskjellsbehandling

Retten var delt i spørsmålet om det forelå forskjellsbehandling i tiden mannen hadde en fast deltidsstilling.

Flertallet, bestående av fagdommeren og én meddommer, mente at som følge av at mannen ikke hadde fått overtidsgodtgjørelse for arbeid som gikk utover hans arbeidstid i ansettelseskontrakten, var han forskjellsbehandlet i perioden han var fast deltidsansatt. 

Retten kom til at arbeidsgiver ikke hadde påvist tilstrekkelige saklige eller objektive grunner som kunne rettferdiggjøre et unntak fra diskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven § 13-3.

«Flertallet har lagt avgjørende vekt på avgjørelsene Lufthansa og Dialyse fra EU-domstolen, og på at arbeidstakeren må kunne sammenlignes med en heltidsansatt når han utfører det samme arbeidet. I denne vurderingen er det sentralt at han har en løpende arbeidskontrakt og faktisk har arbeidet utover avtalt arbeidstid uten å motta overtidsgodtgjørelse, i motsetning til hva en heltidsansatt ville hatt krav på», skriver rettens flertall.

- EU-domstolens avgjørelse må leses som et brudd med tidligere rettspraksis

Fra arbeidsgivers side ble det anført at forskjellsbehandlingen kunne rettferdiggjøres med hensyn til at heltidskultur er en politisk målsetting, og dermed utgjorde et saklig formål. 

«Den norske arbeidsmarkedspolitikken blant annet med langvarig arbeid med heltidskultur, utgjør saklige formål for å ha et likt innslagstidspunkt for overtidstillegg. Arbeidsmiljøloven § 10-6 må forstås i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i loven som blant annet gir deltidsansatte fortrinnsrett til arbeid og muligheter for utvidelse av stilling. Reguleringen avveier hensynet til arbeidstakers behov for vern, tilrettelegging og fleksibilitet. Ordningen er videre objektivt begrunnet av arbeidsgiver ved at virksomheten kan fremme heltid og utvide stillinger, og dermed redusere uønsket deltid», anførte arbeidsgiversiden.

Det vil være opp til lovgiver å vurdere en eventuell endring i reglene for deltidsansattes rett på overtidstillegg for arbeid utover avtalt arbeidstid, påpekte arbeidsgiver.

«Arbeidsgiver som har innrettet seg etter gjeldende rett kan ikke holdes ansvarlig før en slik regelendring eventuelt har trådt i kraft. Et eventuelt erstatningskrav må under enhver omstendighet ta utgangspunkt i rettskildebildet på handlingstidspunktet. EU-domstolens avgjørelse i Dialyse som ble avsagt 29. juli 2024 må leses som et brudd med tidligere rettspraksis fra EU-domstolen der det har vært lagt til grunn at lik lønn for like mange arbeidstimer ikke utgjør forskjellsbehandling. Det er derfor ikke grunnlag for å holde arbeidsgiver ansvarlig for overtidstillegg for merarbeid utført før dette tidspunktet.»

- Kan ikke rettferdiggjøre forskjellsbehandling

Retten var enig i at det felles innslagspunktet for heltids- og deltidsansatte i arbeidsmiljøloven hadde til formål å fremme hovedregelen om heltidsansettelser.

Derimot mente retten at ordningen ikke var nødvendig og egnet for å fremme dette formålet. 

«Etter rettens syn kan ikke et generelt formål om å fremme heltidsarbeid brukes til å rettferdiggjøre en forskjellsbehandling som innebærer at deltidsansatte får dårligere vilkår enn sammenlignbare heltidsansatte for arbeid mellom deltidsnorm og heltidsnorm. En slik tolkning vil innebære at vernet mot forskjellsbehandling som følger Dialyse, blir uten betydning.»

For dette ble Coop Obs Bygg dømt til å betale 205 340 kroner i erstatning for ulovlig forskjellsbehandling. De ble også dømt til å betale mannens sakskostnader.

Avgjørelsen er anket, ifølge NRK.

– Dypt bekymret for at det blir mer lønnsomt å jobbe deltid

I etterkant av avgjørelsen har flere organisasjoner uttrykt bekymring for rettens resultat.

– Dersom resultatet blir stående, er KS dypt bekymret for at det kan bli mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid. Det vil være svært uheldig i en tid der hele det norske arbeidslivet sårt trenger all den arbeidskraften vi kan få, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS i et intervju på deres nettsider.

Flere arbeidsgiverorganisasjoner, herunder NHO, har frarådet sine medlemmer å bruke deltidsansatte til arbeid utover deres stillingsbrøk.

– Så lenge arbeidstakersiden fortsetter å fremme søksmål med omfattende erstatningskrav, ser NHO seg nødt til å fraråde våre bedrifter å benytte deltidsansatte til ekstravakter eller merarbeid, skriver NHO på sine nettsider.

– Saken illustrerer samtidig hvor spesielle utslag vi kan få i norsk arbeidsliv, dersom dette blir stående: En arbeidstaker kan altså takke nei til tilbud om full stilling, for deretter å etterspørre ekstravakter som det kreves overtidsbetaling for. Det gir svært urimelige utslag, og påvirker norsk arbeidsliv i negativ retning. Nå kan vi gå fra en heltids- til en deltidskultur.

– Straffer deltidsansatte

Advokat i arbeidstakerforeningen Parat, Sigurd Øyvind Kambestad, reagerer på arbeidsgiverorganisasjonenes anbefaling.

–  Vi står i en renslig rettslig prosess der to dommer fra EU-domstolen støtter vårt syn, og en norsk tingrett har nå gitt arbeidstakersiden medhold. Dette følger av deltidsdirektivet som Norge er forpliktet til å implementere. Saken vil sannsynligvis ende i Høyesterett, og det er der uenigheten bør håndteres – ikke gjennom sanksjoner mot uskyldige deltidsansatte, sier han i en pressemelding.

Ifølge Kambestad nøyer ikke arbeidsgiversiden seg med å anke dommen, men vil i tillegg straffe deltidsansatte ved å oppfordre bedrifter til å hindre dem i å ta ekstravakter.

– Dette begrunnes som et mottiltak mot de rettslige prosessene som er iverksatt. Det er en uryddig opptreden som bryter med spillereglene i arbeidslivet.

Han mener arbeidsgiverorganisasjonenes anbefaling om å nekte deltidsansatte ekstravakter er uryddig og i strid med loven.

– Arbeidsgiverne forsøker å omgå fortrinnsretten med å innføre mottiltak, for å hindre rettslige prinsipper, sier Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad.

Dommen kan du lese her.