Veileder advokater til å gi bedre råd om åpenhetsloven

Da Advokatforeningen og JUS nylig inviterte til Advokatenes fagdager, ble en av de mest populære sesjonene holdt av CMS Kluge-partner Ole André Oftebro og hans fullmektig-kollega Mads K. Haugse.

Foredraget handlet om hvordan advokater kan bistå klienter med åpenhetsloven i praksis. Faktisk var dette det aller første kurset som ble fulltegnet.

– Vi har hatt noen saker hvor klienter har vært hos andre advokater før de møter oss, og egentlig fått det vi vil kalle for veldig lite praktisk veiledning. Vi har opplevd at ikke alle advokater er like flinke til å konkretisere forpliktelsene etter loven. Den er samtidig vanskelig å forstå, særlig for ikke-jurister og næringslivet, hvilket betyr at de har behov for advokathjelp. Da bør advokatene kunne gi konkrete råd, sa Oftebro til Advokatbladet i forkant av kursen.

– Gjennom egen erfaring har vi etter hvert gjort oss noen tanker om hva som fungerer godt – og hva som ikke fungerer, la han til.

Klientenes hovedutfordringer

En av de største fallgruvene for advokater som skal gi råd om åpenhetsloven, er manglende forståelse for de grunnleggende prinsippene og hensynene som ligger bak. Det er nettopp denne mangelen som gjør det utfordrende å konkretisere pliktene i praksis. De to viktigste instrumentene for å forstå åpenhetsloven, er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, og FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv, mener Oftebro og Haugse.

– Dette er regler som i utgangspunktet ikke var ment til å være rettslig bindene, men som har blitt det likevel. Da må vi som advokater forklare hva de betyr, sa Oftebro.

Særlig kan plikten til å iverksette tiltak for å stanse, begrense eller forebygge negative konsekvenser være utfordrende for klienter, fortsatte Haugse.

– De fleste virksomheter kan som regel enkelt lage en oversikt over egne leverandører, som blir grovsortert etter risiko. Spørsmålet blir så hva man skal gjøre etter det. Der vil det dessverre være et så vanskelig svar som at «det kommer an på». Det varierer etter risiko, potensielle konsekvenser og hvor sannsynlig det er at disse vil inntre, det kan komme an på hvor sentral innsatsfaktoren er for virksomheten, og det kan komme an på ressurssituasjonen til virksomheten, eksemplifiserte han.

– Hvordan man forholder seg til risiko, er ofte et krevende spørsmål, særlig hvis man handler med leverandører i deler av verden hvor det foregår mange rettighetsbrudd.

Blant internasjonale virksomheter, er det også en motvilje mot å forholde seg til et særnorsk regelverk, supplerte Oftebro.

– Spesielt når det krever en del ressurser. De fleste virksomheter er opptatt av å unngå risiko. Vi får derfor ofte spørsmål om hva som er konsekvensene dersom man ikke oppfyller åpenhetslovens plikter. Det er det vanskelig å svare på fordi risikobildet ved ikke å være compliant etter loven er så uklart.

– Åpenhet må premieres

Nesten samtidig med at Norge går ut i fellesferie, trer åpenhetsloven volum to i kraft. Bedre kjent som redegjørelsesplikten.

– Redegjørelsesplikten må ikke bli sett på som slutten av et arbeidet. Snarere tvert imot. Det er første redegjørelse, den må holdes à jour og oppdateres minst en gang i året. Dette er en kontinuerlig prosess. Her må advokatene være tydeligere i sin veiledning, og sørge for at klientene etablerer systemer som sikrer kontinuitet i arbeidet, rådet Oftebro.

Samtidig er det knyttet store forventinger til et nytt aktsomhetsdirektiv fra EU, som er ventet ved årsskiftet.

– Der tror vi at det vil bli tydeliggjort hva som ligger i forpliktelsene, og det er også ventet mer konkrete retningslinjer for hvordan kravene skal oppfylles. Vi håper dette vil gjøre det lettere for virksomhetene å forholde seg til loven, fortalte Haugse.

– Redegjørelsen er en del av aktsomhetsprosessen, og husker man det, vil det kunne hjelpe virksomhetene, tror jeg. Det vil gi økt bevissthet og kunnskap fortløpende.

Fremover er det viktig at åpenhet i virksomhetene premieres, mener Oftebro.

– Hvis vi kommer dit hvor åpenhet er et gode, og hvor vi setter pris på de som er ærlig om hvilke risikoer som knytter seg til deres leverandørkjede, blir det mindre farlig for andre virksomheter igjen nettopp å være åpne og transparente. Vi møter mange som kvier seg for å skrive noe negativt om egen virksomhet, og da er vårt mantra at målet ikke er at det skal være lysegrønt, det skal være transparent og så skal det følges opp på egnet vis. Man må ikke angripe dem som faktisk er åpne og samvittighetsfulle i sine vurderinger.