Advokat Arild Dyngeland sitter i arbeidsgruppen, og er tilfreds med å på plass nye felles anbefalinger.

Anbefaler nye minimumskrav for gjennomføring av digitale straffesaker

En arbeidsgruppe nedsatt av blant andre Advokatforeningen og Politidirektoratet vil ha slutt på ulik praksis fra domstol til domstol, og innføre et minstekrav til teknisk utstyr.

Publisert Sist oppdatert

Arild Dyngeland, medlem av Advokatforeningens hovedstyre og partner i Alvheim Hansen i Bergen, har vært med i arbeidsgruppen som har utarbeidet en anbefaling om hva som kan forventes av utstyr og rutiner i digitale straffesaker.

- Vi har forsøkt å avklare forventningene aktørene skal kunne ha til domstolene, med tanke på å skulle gjennomføre sakene digitalt. Det er viktig å tydeliggjøre hvilket utstyr som skal være på plass i rettssalene, og hvordan dette skal settes opp, slik at man ikke trenger å gjøre forberedelser, eller bli skuffet på grunn av manglende utstyr, sier advokat Arild Dyngeland.

Ifølge anbefalingen kan aktørene forvente følgende minimumsutstyr i rettssalen før en digital hoved- eller ankeforhandling i straffesaker:

- En «visnings-PC» for fremvisning av digitale utdrag og eventuelle lyd-/videobevis. Visnings-PC-en bør ha Microsoft Office, Adobe Acrobat Reader og standard programvare for avspilling av lyd-, bilde- og videobevis (Windows Media Player, VLC).

- Fellesvisningsskjermer på aktørplassene tilkoblet visnings-PC-en, slik at alle de profesjonelle aktørene, meddommerne, tiltalte, vitner og eventuelle tolker ser de bevis som føres fra visning-PC-en.

- Tastatur og mus for styring av visnings-PC på aktor- og advokatplass.

Ulik praksis

Anbefalingen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Advokatforeningen, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen, samt representanter utpekt av Dommerforeningen, gjelder behandlingen av straffesaker for ting- og lagmannsrett, men ikke sakstyper som er undergitt særskilte saksbehandlingsregler på grunn av krav til skjerming av informasjon.

- Inntil nå har det vært mange ulike lokale regelsett, og forskjellig praksis fra domstol til domstol, påpeker Dyngeland.

Å få på plass en felles merking av dokumenter, og en generell tidsfrist for dokumenter fra påtalemyndigheten til retten, er ifølge advokaten noe av det mest sentrale.

Ønsker innspill

Dyngeland presiserer at dokumentet som er utarbeidet ikke vil bli stående for evig.

- Når dette skal revideres neste år vil dokumentet se ganske annerledes ut. Vi håper at nytt teknisk utstyr og innspill fra aktørene om hva som fungerer og ikke fungerer, vil bidra til at anbefalingene da blir enda bedre, sier Dyngeland.

Powered by Labrador CMS